English version
	???? DATABASEN
	Registrering 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 18.04.2008)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu		16.04.2008
	Pb	8,7 %	16.04.2008
	Zn	6,7 %	16.04.2008

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1905 - 1908	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Traag Mines Limited
	1963 - 1963	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:Bernt Røsholt

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Perm
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Sprekkefylling	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Meget ujevnkornet

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Bamblekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Blyglans	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Kvartsitt	Sedimentær Opprinnelig bergart :Kvartssandstein

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergverksdriften i bly- og sinkgruvene på Tråk ved Herre kan ha vært drevet siden først på 1500-tallet, men det er først under Kristian III (1536-59) at vi finner sikre opplysninger om bergverksdrift ved "Drachenberg". Pga dårlig lønnsomhet ga imidlertid Kristian III opp gruvedriften i 1549. Opp gjennom årene har Tråk Gruver vært forsøkt drevet i kortere perioder men aldri med særlig utbytte. Den siste store driftsperioden var 1905-08 da engelske og norske investorer anla "Traag Mines Limited". Med en kapital på 43 000 pund satset man på stordrift, og i 1906 stod et topp moderne gruveanlegg klar for produksjon. Nede ved fjorden lå malmvaskeriet med knuser og mølle og en ca 2 km lang jernbane skulle frakte malmen fra gruvene. Arbeidsstokken var oppe i ca. 100 mann. Også denne gangen viste det seg at forekomstene av bly og sink var for sparsomme til å drive lønnsomt og i 1908 ble gruvedriften ved Tråk gruver nedlagt for siste gang. Totalt ble det i denne perioden kun produsert knapt 5300 tonn med malm. Mineraliseringene består vesentlig av blyglans og sinkblende tilknyttet kvartsganger. Disse gangene representerer sprekkefyllinger på nær vertikalstående sprekker. Gangene kan følges over strekninger på opptil 2 km. I alt er det kjent mer enn 200 skjerp og mutinger i Tråk-området. Kun et ti-talls av disse kan kalles gruver. De fleste forekomstene finnes innenfor et ca. 8 km2 område, mens området med tilsvarende forekomster dekker et areal på ca. 70 km2. De viktigste forekomstene ligger langs tre nærmest rettlinjede hovedganger, benevnt I-III, som har strøk til¬nærmet nord-sør (fra nord 5-10 grader vest til nord 5-10 grader øst), og har et fall på 85 grader mot vest, dels også vertikalt¬-stående. Mektigheten på gangene er mest typisk rundt 1 meter, stedvis ned mot 20-30 cm og opp mot 3-4 meter. Den aller største driften har vært relatert til hovedgang I. Malmen som ble tatt ut her inneholdt 13-18% sinkblende og 1-5% blyglans. I tillegg til ertsmineralene og kvarts inneholder gangene typiske små og store bruddstykker av sidebergartene i området som er granitt, granittisk gneiss diorittisk gneiss, amfibolitt og kvartsitt. Det er også en del kvartsårer som skjærer inn i sidebergartene fra gangene. Bruddstykkene fra sidebergartene og oppsprekking med injisering av kvarts inn i sidebergartene, viser at forekomstene er dannet ved breksjiering og etter all sannsynligvis er relatert til dannelsen av Oslofeltet. Permiske dolerittganger er vanlig i området og gjennomskjærer og dels splitter de mineraliserte gangene flere steder. Tilsvarende bly-sink forekomster er også vanlig i Kongsbergfeltet lenger nord, spesielt i Fiskumområdet. I databasen har forekomstene relatert til de tre hovedgangene fått hvert sitt nummer for den viktigste forekomsten, mens de andre forekomstene langs hver av gangene er lagt under hovedforekomstene.

Fri tekst

Hovedgang III ligger ca. 300 m øst for Hovedgang I. Den kan følges over lengde på 1.2 km. Det ser ut til at Hovedgang III fører mer blyglans og kobberkis enn Hovedgang I. Tveiten grube er den desidert største driften på hovedgang III. En stoll er drevet langs gangen til en lengde av 120 meter, og det er tre synker til dybder mellom 20 og 43 meter med drifter mot sør og nord fra disse. Under driften 1905-1908 ble det tatt ut 4950 tonn stein som inneholdt 1400 tonn malm. Malmen oppgis til å holde mellom 5 og 10 % sinkblende og 1 til 10 % blyglans. Det er også en god del kobberkis, mens pyritt er ikke funnet. Kvartsgangen er temmelig smal, men rik i sinkblende og finkornet blyglans. Sølvinnholdet i blyglans er analysert til 0.02%. Forekomsten ligger i kvartsitt.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vogt, J.H.L.; Paaske, C. , 1904

	Zinkblende-blyglansforekomsterne ved Traag, Bamble, benævnt "Bamble zink-og blygruber".

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 620;8 sider

Abstrakt:

Dokumentet er en trykt rapport om Tråg Zn/pb-feltet i Bamle. På dokumentets siste side erklærer bergmester Paaske at han på embetets vegne har jevnlig inspisert feltet, og anser det som lovende for en større drift. Vogts rapport har følgende inndeling: - Beliggenhet. - Gangfeltets geologi. - Om ertsene og ertsføringen. - Om den fremtidige oppredning. - Om kraftspørsmålet. - Om sinkmalmens og blymalmens salgsverdi. Vogt avslutter ved å anbefale fortsatt undersøkelser. Som etterord er det oppgitt at gammelt arbeid i feltet (benevnt "Drakenberg") er anmerket i "Historiske Efterretninger om Norges Biergverker fra 1516 til 1623" for året 1543 og for 1546 da arbeidet ble nedlagt. Nedenfor dette er det med håndskrift satt opp en rentabilitetskalkyle.

Cockburn, J.S.A. , 1908

	Traag Mines Limited.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 621;28 sider

	Abstrakt:
	Forst. Forekomstens navn og koordinater: Tveitan, Ravnes. Rapporten er adressert: The Traag Mines Limited, Manchester. Den gir en detaljert oversikt over anlegg og produksjon, malmsammensetning, malmmengder oppfart og antatt, oppredningsresultater og verdi av produkt, samt kommentarer om fremtidig utvikling og behov. Rapporten er fulgt av syv bilag med konsentratanalyser og konsentratverdier.

Røsholt, B. , 1964

	Tråk sink-blyfelt i Bamble herred.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3484;4 sider

	Abstrakt:
	Rapporten har følgende hovedinndeling: - Beliggenhet. - Geologisk oversikt. - Beskrivelse av de enkelte forekomster. - Konklusjon. Røsholt finner det vanskelig å vurdere om feltet kan være drivverdig. Han påpeker geofysikkens muligheter, og antar at prospektering vil falle forholdsvis rimelig.

Røsholt, Bernt , 1967

	The lead and zinc bearing veins at Tråk in Southern Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.250 B;1-32 sider

	Abstrakt:
	The nearly vertical zinc and lead bearing veins that cut through Precambrian rocks near the Oslo region at Tråk in Bamle Southern Norway, are described. They can be followed for nearly 2.5 km. A younger introuded diabase is found in some of the veins. Ore minerals are sphalerite and galena with some pyrite and calcopyrite. Quartz is the dominant gangue mineral.

, 1927

	Tråg, Bamble sogn. Utdrag av bergmesterrapportene.

;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1029;7 sider

Abstrakt:

Forst. Forekomstens navn og koordinater: Tveitan, Ravnes. Dokumentet består av bergmesterberetningene om Tråg fra annalene "Norges Bergverksdrift" for årene 1904-1927. Etter feltets overtagelse i 1904 av et engelsk-amerikansk selskap og påfølgende anleggsarbeider, foregikk produksjonsdrift mellom 1906 og 1908, deretter litt stolldrift frem til 1910 og kun vedlikeholdsarbeider videre frem til 1927. Dokumentet er innledet med en kort oversikt på tysk (sannsynligvis skrevet i okkupasjonstiden), med informasjon om beliggenhet, malmtype, forekomststørrelser, produksjon, andre data, foreslåtte arbeider, referanser og grunneieren.

Navn på lokalitet: Tveitendalen

(Objekt Id: 18934 47,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Porsgrunn (1713-2)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Bly
			Element(er):	Zn Pb Cu

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Tveitendalen gruve befinner seg ca. 600 m nord for Tveiten gruve på Hovedgang III. Den omgivende bergarten er porfyrisk granitt (Tråk granitt). Gruva består av en synk som har forbindelse med en stoll 75 meter lenger nord. Ertsmineralene i malmen er 5 % sinkblende og 1 % blyglans. Det er som i Tveiten Grube en god del kobberkis i forekomsten.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse