(Last updated: 20.03.2024)
|
|
Norsk versjon | ||||
| THE ???? DATABASE | |||||
| Occurence 0 - 000 FEIL | |||||
| (Object Id: ) (Last updated: 20.03.2024) |
|||||
|
|
| Location |
| County: | Municipality: | Mangler () |
| Map 1:50000: | Kilebygd (1713-3) | Map 1:250000: | Skien |
| County: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
|
| Resource |
| Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Lead | |
| Element(s): | Zn Pb Cu |
| Importance |
| Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
| Resources and production |
| Activity: | Test mining | Reserves: | 13,5 thousand tons | |
| Operating method: | Underground mining | Historical production: | ,49 thousand tons |
Products |
| Element/product | Crude ore grade or quality | Reg. date | |
| Cu | 0.2 % | 20.03.2024 | |
| Pb | 1 % | 20.03.2024 | |
| Zn | 8 % | 20.03.2024 |
Mineralization |
| Era: | Paleozoic | Period: | Permian | |
| Genesis: | Hydrothermal vein | Form: | Plate | |
| Main texture: | Fracture filling | Min. distribution: | Disseminated (<20 % ore minerals) |
| Main grain size: | Very unevenly grained | Main alteration: |
| Strike/Dip: | Direction: | |||
| Plunge: |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Proterozoic | Period: | Mesoproterozoic |
| Province: | South Norwegian Basement Province | |
| Geotec.unit: | Bamble Complex | |
| Tectonic complex: | ||
| Igneous complex: |
| Group: | Formation: |
Mineralogy |
| Relationship | Mineral | Amount | |
| Gangue mineral | Quartz | Major mineral (>10%) | |
| Gangue mineral | Chlorite | Accessory mineral (<1%) | |
| Ore mineral | Sphalerite | Major mineral (>10%) | |
| Ore mineral | Galena | Major mineral (>10%) | |
| Ore mineral | Chalcopyrite | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Ore mineral | Pyrite | Subordinate mineral (1-10%) |
Information(s) in free text format |
| Description |
| Bergverksdriften i bly- og sinkgruvene på Tråk ved Herre kan ha vært drevet siden først på 1500-tallet, men det er først under Kristian III (1536-59) at vi finner sikre opplysninger om bergverksdrift ved "Drachenberg". Pga dårlig lønnsomhet ga imidlertid Kristian III opp gruvedriften i 1549. Opp gjennom årene har Tråk Gruver vært forsøkt drevet i kortere perioder men aldri med særlig utbytte. Den siste store driftsperioden var 1905-08 da engelske og norske investorer anla "Traag Mines Limited". Med en kapital på 43 000 pund satset man på stordrift, og i 1906 stod et topp moderne gruveanlegg klar for produksjon. Nede ved fjorden lå malmvaskeriet med knuser og mølle og en ca 2 km lang jernbane skulle frakte malmen fra gruvene. Arbeidsstokken var oppe i ca. 100 mann. Også denne gangen viste det seg at forekomstene av bly og sink var for sparsomme til å drive lønnsomt og i 1908 ble gruvedriften ved Tråk gruver nedlagt for siste gang. Totalt ble det i denne perioden kun produsert knapt 5300 tonn med malm. Mineraliseringene består vesentlig av blyglans og sinkblende tilknyttet kvartsganger. Disse gangene representerer sprekkefyllinger på nær vertikalstående sprekker. Gangene kan følges over strekninger på opptil 2 km. I alt er det kjent mer enn 200 skjerp og mutinger i Tråk-området. Kun et ti-talls av disse kan kalles gruver. De fleste forekomstene finnes innenfor et ca. 8 km2 område, mens området med tilsvarende forekomster dekker et areal på ca. 70 km2. De viktigste forekomstene ligger langs tre nærmest rettlinjede hovedganger, benevnt I-III, som har strøk til¬nærmet nord-sør (fra nord 5-10 grader vest til nord 5-10 grader øst), og har et fall på 85 grader mot vest, dels også vertikalt¬-stående. Mektigheten på gangene er mest typisk rundt 1 meter, stedvis ned mot 20-30 cm og opp mot 3-4 meter. Den aller største driften har vært relatert til hovedgang I. Malmen som ble tatt ut her inneholdt 13-18% sinkblende og 1-5% blyglans. I tillegg til ertsmineralene og kvarts inneholder gangene typiske små og store bruddstykker av sidebergartene i området som er granitt, granittisk gneiss diorittisk gneiss, amfibolitt og kvartsitt. Det er også en del kvartsårer som skjærer inn i sidebergartene fra gangene. Bruddstykkene fra sidebergartene og oppsprekking med injisering av kvarts inn i sidebergartene, viser at forekomstene er dannet ved breksjiering og etter all sannsynligvis er relatert til dannelsen av Oslofeltet. Permiske dolerittganger er vanlig i området og gjennomskjærer og dels splitter de mineraliserte gangene flere steder. Tilsvarende bly-sink forekomster er også vanlig i Kongsbergfeltet lenger nord, spesielt i Fiskumområdet. I databasen har forekomstene relatert til de tre hovedgangene fått hvert sitt nummer for den viktigste forekomsten, mens de andre forekomstene langs hver av gangene er lagt under hovedforekomstene. |
| Free text |
| Hovedgang II befinner seg ca. 1.5 km vest for Hovedgang I. Den har aldri vært gjenstand for større drift. Gangen kan følges over en lengde på noe over 1 km og har en tykkelse mellom 0.5 og 1 m. Den ser ut til å være fattigere enn de to andre hovedgangene. Under siste driftsperiode i 1905-1908 ble det tatt ut knapt 1500 tonn stein som gav 485 tonn med bly-sinkmalm. Forekomsten skal føre 1.2-2 % blyglans, 10.8-15 % sinkblende og 0.5 % kobberkis. Heitjern I består av en synk. Malmen består av sinkblende og relativt finkornet blyglans, samt mindre mengder kobberkis og pyritt, som opptrer i temmelig ren kvarts med enkelte korn av kloritt. |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Vogt, J.H.L.; Paaske, C. , 1904 |
| Zinkblende-blyglansforekomsterne ved Traag, Bamble, benævnt "Bamble zink-og blygruber". |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 620;8 pages |
| Abstract: | |
| Dokumentet er en trykt rapport om Tråg Zn/pb-feltet i Bamle. På dokumentets siste side erklærer bergmester Paaske at han på embetets vegne har jevnlig inspisert feltet, og anser det som lovende for en større drift. Vogts rapport har følgende inndeling: - Beliggenhet. - Gangfeltets geologi. - Om ertsene og ertsføringen. - Om den fremtidige oppredning. - Om kraftspørsmålet. - Om sinkmalmens og blymalmens salgsverdi. Vogt avslutter ved å anbefale fortsatt undersøkelser. Som etterord er det oppgitt at gammelt arbeid i feltet (benevnt "Drakenberg") er anmerket i "Historiske Efterretninger om Norges Biergverker fra 1516 til 1623" for året 1543 og for 1546 da arbeidet ble nedlagt. Nedenfor dette er det med håndskrift satt opp en rentabilitetskalkyle. |
| Cockburn, J.S.A. , 1908 |
| Traag Mines Limited. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 621;28 pages |
| Abstract: | |
| Forst. Forekomstens navn og koordinater: Tveitan, Ravnes. Rapporten er adressert: The Traag Mines Limited, Manchester. Den gir en detaljert oversikt over anlegg og produksjon, malmsammensetning, malmmengder oppfart og antatt, oppredningsresultater og verdi av produkt, samt kommentarer om fremtidig utvikling og behov. Rapporten er fulgt av syv bilag med konsentratanalyser og konsentratverdier. |
| Røsholt, B. , 1964 |
| Tråk sink-blyfelt i Bamble herred. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3484;4 pages |
| Abstract: | |
| Rapporten har følgende hovedinndeling: - Beliggenhet. - Geologisk oversikt. - Beskrivelse av de enkelte forekomster. - Konklusjon. Røsholt finner det vanskelig å vurdere om feltet kan være drivverdig. Han påpeker geofysikkens muligheter, og antar at prospektering vil falle forholdsvis rimelig. |
| Røsholt, Bernt , 1967 |
| The lead and zinc bearing veins at Tråk in Southern Norway. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.250 B;1-32 pages |
| Abstract: | |
| The nearly vertical zinc and lead bearing veins that cut through Precambrian rocks near the Oslo region at Tråk in Bamle Southern Norway, are described. They can be followed for nearly 2.5 km. A younger introuded diabase is found in some of the veins. Ore minerals are sphalerite and galena with some pyrite and calcopyrite. Quartz is the dominant gangue mineral. |
| , 1927 |
| Tråg, Bamble sogn. Utdrag av bergmesterrapportene. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1029;7 pages |
| Abstract: | |
| Forst. Forekomstens navn og koordinater: Tveitan, Ravnes. Dokumentet består av bergmesterberetningene om Tråg fra annalene "Norges Bergverksdrift" for årene 1904-1927. Etter feltets overtagelse i 1904 av et engelsk-amerikansk selskap og påfølgende anleggsarbeider, foregikk produksjonsdrift mellom 1906 og 1908, deretter litt stolldrift frem til 1910 og kun vedlikeholdsarbeider videre frem til 1927. Dokumentet er innledet med en kort oversikt på tysk (sannsynligvis skrevet i okkupasjonstiden), med informasjon om beliggenhet, malmtype, forekomststørrelser, produksjon, andre data, foreslåtte arbeider, referanser og grunneieren. |
Name of Locality: Heitjern II |
| (Object Id: 18936 48,01,00) |
|
|
| Location |
| County: | Municipality: | Mangler () |
| Map 1:50000: | Kilebygd (1713-3) | Map 1:250000: | Skien |
| County: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
|
| Resource |
| Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Lead | |
| Element(s): | Zn Pb Cu |
| Resources and production |
| Activity: | Test mining | Reserves: | ||
| Operating method: | Underground mining | Historical production: |
Information(s) in free text format |
| Free text |
| Heitjern II består, som Heitjern I, av en synk. Malmen består av sinkblende og relativt finkornet blyglans, samt mindre mengder kobberkis og pyritt, som opptrer i temmelig ren kvarts med enkelte korn av kloritt. |
Name of Locality: Stormyr |
| (Object Id: 18937 48,02,00) |
|
|
| Location |
| County: | Municipality: | Mangler () |
| Map 1:50000: | Kilebygd (1713-3) | Map 1:250000: | Skien |
| County: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
|
| Resource |
| Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Lead | |
| Element(s): | Zn Pb Cu |
| Resources and production |
| Activity: | Test mining | Reserves: | ||
| Operating method: | Underground mining | Historical production: |
Information(s) in free text format |
| Free text |
| Denne gruva ligger ca. 700 m sør for Heitjern II og består av 40 m lang stoll drevet mot nord. |
| The fact sheet was created on 23.04.2024 |
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |