|
Det som er synlig av forekomsten er to små fjellknatter i furuskogen, den nordligste er den høyeste. Den stikker 3-4 meter over omkringliggende skogbunn som her er litt knudrete og ujevn, sikkert på grunn av relieffet til underliggende, ikke blottlagt serpentinitt og/eller kleberstein. Selve toppen av knatten består av en lite eller ikke fortalket serpentinitt med en konglomeratlignende struktur. På grunnlag av strukturen i den ikke alt for gode blotningen ble bergarten nå tolket til å være en autobreksje eller et pseudokonglomerat og ikke en ekte konglomeratavsetning. Tidligere er forekomsten imidlertid tolket/observert til å være et ekte konglomerat (Nilsson et al. 1997). På syd og sydvestflanken av knatten ser vi en svak fortalkning (kleberomvandling) av serpentinitten, og her er det drevet flere små røskegrøfter inn mot knatten hvor man har tatt ut litt kleber eller bare undersøkt om bergarten var godt nok egnet for uttak av kleberemner. Disse røskegrøftene er nå sterkt gjengrodde, og vi kunne ikke se rester av bearbeidede emner akkurat her.
Ca. 30 m i SSØ for den nordlige knatten er det en lavere beliggende og flatere liten knatt eller kuppe som er tydelig sterkere kleberomvandlet enn den nordlige. Den sydlige kuppen kan betegnes som en ren kleberkuppe med en litt umoden, høymagnetisk kleberstein. Her er også røskegrøftene flere og større enn ved den nordlige kuppen, og det er også tydelig at det er tatt ut flere kleberemner på vestsiden av den sydlige kuppen. Det er tatt ut blokk med barkespade, øks eller lignende redskap for lenge siden, kanskje for så mye som flere hundre år siden. Blokkene er høyst sannsynlig benyttet til peisemner lokalt på gårdene omkring, kanskje først og fremst på grunneierens egen gård?
Mellom disse to markerte små kuppene med bart fjell er det også flere tydelige små og litt større røskegrøfter, men alle disse er nå fullstendig gjengrodde liksom terrenget omkring. Det kan derfor ikke umiddelbart avgjøres om dette bare er røsker for å teste kleberkvaliteten eller om det er tatt ut blokker også fra disse røskene.
Klebersteinen i forekomsten i Kverndalen består av serpentin-talk-(karbonat), den er blålig grå og helt uten det grønnskjæret som ellers kjennetegner klorittrike klebere. Kleberen gir en hvit strek (hvitt pulver) ved riping med kniv, og det er derfor godt mulig at talkinnholdet stedvis er høyere enn innholdet av rest-serpentinitt (i en moden kleber er all serpentinitten omvandlet til talk og karbonater, m.m.).
De målte verdiene for magnetisk susceptibilitet (se nedenfor) er så høye at de er nødt til å gi en betydelig kontrast til de omgivende bergarter (forskjellige lavmagnetiske skifre) som ikke er blottet noe sted i skogen her. Det er kun serpentinitten/klebersteinen som er blottet. Et magnetisk kart vil derfor med stor sannsynlighet gi et godt bilde av serpentinitten/ klebersteinens samlede utstrekning rett under mosedekket, men målingene vil neppe kunne være til hjelp for å skille internt mellom serpentinitt og kleberstein som begge er høymagnetiske. Vi anbefaler derfor at det i første omgang opptas et magnetisk kart over forekomsten for å se om den isolert sett er stor nok til å kunne være økonomisk drivverdig med småskala drift. Klebersteinstypen er interessant, og den har et attraktivt fargespill og mønster.Hvis et magnetisk kart indikerer at forekomsten isolert sett er stor nok for småskala drift blir neste skritt å finne ut om bergarten er homogen (ensartet) nok, ikke har for tett med sjenerende sprekker og ikke minst at kleberinnholdet er høyt nok i forhold til andelen av lite/ikke fortalket (kleberomvandlet) serpentinitt. Her må det lages lange røskegrøfter med traktorgraver, m.m. for å få brakt dette på det rene. For at forekomsten skal kunne komme i betraktning må dimensjonene være såpass store at maskiner kan manøvreres innenfor et dagbrudd med bredde på minimum 20 – 25 m og en lengdeutstrekning helst på flere ganger dette.
Konklusjon
Kort oppsummert har forekomsten følgende positive og negative karakteristika samt hittil uavklarte forhold:
Positive faktorer
• Attraktiv klebersteinstype med serpentin, talk og karbonat som mineraler. Det er lite eller ikke noe kloritt å se i bergarten. Asbestiforme mineraler som tremolitt ble heller ikke observert.
• Høymagnetisk kleber (og serpentinitt) som gjør at det er lett å kartlegge forekomstens horisontale utbredelse under løsmassene
• Nærhet til vei (ca. 100 – 150m)
• Greit, ubetydelig skrånende lende med åpen furuskog
• Eventuelt vann til driften i rimelig nærhet (Kvernbekken vest for forekomsten)
Negative faktorer
• Høy andel av ikke- eller bare svakt fortalket serpentinitt (dvs. ikke ordentlig kleberstein) i de to små kuppene som stikker opp. Da dette er den klart hardeste av de to bergartsvariantene er det å forvente at de står opp i terrenget og at det er forholdsvis mer kleber i de overdekkede forsenkningene i terrenget. Det ser vi allerede langs flankene av kuppene.
Uavklarte forhold
• Størrelsen. Forekomsten kan ikke være meget stor. Den gir f. eks. ikke noe synlig magnetisk anomali (utslag) på aeromagnetisk kart Tynset, 1:50 000 (NGU 1981). Flylinjene som her går øst - vest med 400 m linjeavstand går utenom selve forekomsten. Forekomsten ligger omtrent midt mellom flylinjene.
• Kvaliteten (andelen kleberstein i forhold til andelen serpentinitt, sprekketettheten, homogenitet, utseende, osv.)
• Overdekkets (morenedekkets) mektighet. Dette ser gjennomgående ut til å være ganske tynt, men det blir ren gjetning. Forekomsten ligger imidlertid hørere enn de tykke elveavsetningene langs Glåma.
Målinger av magnetisk susceptibilitet på fastfjell (in-situ) viser en klart høymagnetisk serpentinitt/ kleberstein.
(de oppgitte måleverdiene multiplisert med 10-3 gir verdiene SI-enheter)
Den nordlige kuppen: 30,2 34,6 47,9 27,2 25,6 27,3 34,8 44,1 19,1 41,0 33,9 38,4
Den sydlige kuppen: 28,5 35,7 22,3 41,6 34,8 18,7 43,9 30,7 37,6 36,9 49,4 45,4 38,0
Beskrivelse av L.P. Nilsson |
