English version
	???? DATABASEN
	Registrering 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 26.01.2009)

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

En rekke forkastningskontrollerte, thorium-anrikete kvarts-karbonatganger og -breksjer finnes langs indre Trondheimfjord (Grønlie & Torsvik 1989). Leksvikbreksjen er en av de mest markerte av disse (Grønlie & Staw 1987). Den ble påvist under radiometriske målinger fra bil i 1981 (Hatling 1981), og ble fulgt opp med videre målinger, kartlegging og prøvetaking i 1983 (Grønlie 1983). Den radioaktive sonen har retning ØNØ-VSV og er ca. 10 km lang, fra Leksvik i VSV til Bergbygda i ØNØ. Hovedforekomsten ble påvist i en 70 m lang og opptil 5 m høy veiskjæring ved gården Kjellingberg nær Ytterelva, nordvest for Ålberg. Den består av en rustfarget og sterkt oppknust kvartsbreksje med jernkarbonat og K-feltspat. Den er steiltstående og kan følges stedvis østnordøstover, og er godt blottet langs veien fra Moenga til Bergbygda, og den gjennomskjærer Gulagruppens glimmerskifer og Undre Hovingruppens hornblendeglimmerskifer. Mektigheten varierer fra under 1 m til 4-5 m. I tillegg finnes mindre skjærsprekker, 0,5 m mektige med samme type mineralisering som går ut fra hovedsonen (Grønlie 1983). Breksjen er lokalt sterkt thoriumanriket med høyest registrerte verdi på 0,60 % Th (XRF-analyse; 0,45 % Th ved måling med gammaspektrometer). Uran-innholdet er mye lavere, og vanlig Th/U forhold er omkring 20/1. De viktigste Th-mineraler er thorogummite og cheralite som vanligvis finnes som støvformete inneslutninger i K-feltspat. I tillegg finnes skyer av Th-førende monazitt og xenotim i kalkspat og K-feltspat (Grønlie 1984). Omvandlinger med anrikning av albitt, ankeritt-dolomitt, sideritt, kalkspat og K-feltspat med hematitt er vanlig. En flerfase dannelse for mineralisering i forbindelse tektonisk aktivitet langs Møre-Trøndelag forkastningssone fra Perm til tidlig Tertiær alder er antatt (Grønlie & Torsvik 1989). Liknende mineraliseringer finnes videre ØNØ-over i Slipra i Mosvik, på Ytterøy og vest for Hylla.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Grønlie, Arne , 1984

	Foreløpig rapport fra befaring av radiometrisk anomali i Leksvik kommune, Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1729/37;14 sider

	Abstrakt:
	En radioaktiv kvartsbreksje i Leksvik kommune er undersøkt geologisk og radiometrisk. Breksjen har en lengdeutstrekning på over 1 mil og har et forløp som er Tilnærmet parallelt med Trondheimsfjorden. Radioninnholdet i 42 prøver fra grunnvann og overflatevann er målt. Kjemiske analyser viser at bergarten er tildels sterkt anriket på Th og i mindre grad på U.

Grønlie, Arne; Staw, Jomar , 1987

	Oppfølging av naturlige strålingsanomalier i Nord-Trøndelag med Fosen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.87.053;31 sider

Abstrakt:

Det er ved rekognoserende kartlegging oppdaget et stort antall sterke til meget sterke strålingsanomalier i området rundt indre Trondheimsfjord. Gammastrålingen kommer fra smale radioaktive breksjesoner, og stammer i stor grad fra isotoper i thoriumserien. Det er derfor sannsynlig at radonproblemet er lite. Det bør likevel vurderes å måle radon i boliger som ligger direkte over slike soner, eller har vannforsyning fra fjellbrønner boret i disse. Data fra NGUs uranbilmålinger viser at grunnfjellsområdet nord for Namsenfjorden er relativt aktivt og at strålingsnivået i stor grad skyldes urananrikning. Ved Salsbruket er det et område som viser forhøyet stråling fra grunnfjellsgneisene. Det er derfor grunn til å anta at et eventuelt radonproblem vil være større her enn i området rundt Trondheimsfjorden. Det bør derfor måles radon i boliger i Salsbruket-området. Rapporten anbefaler også at alle grunnvannsbrønner i fylket undersøkes med henblikk på radoninnholdet.

Grønlie, A.; Torsvik, T. , 1989

	On the origin and age of hydrothermal thorium-enriched carbonate veins and breccias in the Møre-Trøndelag fault zone, central Norway.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.69 (1);1-19 sider

Abstrakt:

Fault-controlled, thorium-enriched carbonate veins of the inner Trondsheimsfjord area have been investigated mineralogically and palaeomagnetically in order to provide a time-frame for tectonic and hydrothermal activity within the Møre-Trøndelag Fault Zone (MTFZ). As determined by optical microscopy, SEM and XRD, the red veins and breccias have a mineralogy dominated by quartz, K-feldspars, iron-carbonate, calcite, fluorite and barytes. The main thorium-containing phase is thorogummite (Th(SiO4)1-x(OH)4. The hydrothermal fluids which altered host-rocks adjacent to faults and joints changed throughout time. The earliest hydrothermal phase was one of Na-metasomatism, later followed by precipitation of iron-carbonates. Subsequent phases of hydrothermal alteration include a dominant phase of K-metasomatism and a later quartz, calcite and fluorite hydrothermal flux. Locally, veins and breccias area highly thorium-enriched, the average thorium content of analysed samples is 760 ppm, the Th/U-ratio being 28/1. The red veins disclose three remanence components, AI, AII and B, the first two being confined to highly radiactive, late-stage, thorium-enriched breccias. The B component is found both in host-rocks and hydrothermally altered veins. The results indicate magmatic and/or hydrothermal activity which we relate to tectonic events during Permian (B), Late Jurassic/Early Cretaceous (AII) and/or Late Cretaceous/Early Tertiary (AI) time.

Hatling, Harald , 1981

	Radiometriske bilmålinger på Fosen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1729/14;7 sider

	Abstrakt:
	Det ble målt på 14 1:50 000 kartblad. Av disse ble 10 ferdigmålt. På 3 lokaliteter ble det registrert høyere radioaktivitet enn 600 i/s, og disse er nærmere beskrevet. De 3 anomale områdene hører sannsynligvis til samme bergartssone. Analyser av bergarten viser at thorium er sterkt dominert i forhold til uran. Området er i dag av den grunn av mindre økonomisk interesse.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse