English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5605 - 078 Reitan
	(Objekt Id: 1986) (Sist oppdatert: 30.03.2020)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Fe-mag.	18 %	20.12.1996

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1978 - 1979	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger
	1985 - 1985	Geologi	Selskap/Institusjon:Prospektering A/S
	1985 - 1985	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger

Mineralisering

	Æra:	Arkeikum	Periode:
	Genese:	Sedeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	130 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Arkeikum

Periode:

	Provins:	Troms-Finnmark grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Bjørnevann Group

Formasjon:

Fisketind Formation

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Quartzitic mica gneiss	Sedimentær Opprinnelig bergart :Slamholdig sandstein
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Hornblende gneiss	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foldeakse	Retn./Stupn. :130 / 30	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Mineraliseringen er røsket tidlig på 1900-tallet. 3 borhull med tilsammen 328 bormeter er boret i 1978 - 79 og 1985. Området er kartlagt i målestokk 1 : 1000 av Bugge og Skordal, og seinere (1985) av Berge (1986). Reitanmalmen ligger i det overskutte Reitandekket, og danner vest og øst for Reitanvatn en karakteristisk bueformet struktur som faller slakt mot sørøst. Mot nord grenser malmen mot hornblendegneis, og mot sør kvartsittisk glimmergneis. Malmen er liggtype (se FI0007 Bjørnevann) av varierende, svak kvalitet. Reitanmalmen og Jerntoppen er henholdsvis ligg- og hengmalm med hornblendegneis mellom. Analyseverdiene for Fe magn. i borhullene viser opptil 25.8 %. De fleste analyseverdiene er imidlertid på mindre enn 20 % Fe magn. - gjennomsnitlig 18 %. Malmmektigheten varierer fra 20 til 50 m. Malmareal: 36 000 m2. Malmen har sørøstlig forbindelse med Brodervannsmalmen: Strukturen med Brodervannsmalmen stuper mot SØ med 10 - 25°, og malmen finnes trolig videre mot dypet i SØ-lig retning. Strukturen har hornblendegneis i kjernen, men mulighetene for å finne hengmalm dypere i strukturen er liten. Malmen er vurdert for svak (10 - 25 % Fe magn.) og for liten (6000 m2 malmareal) til å være driftsaktuell.

Litteraturfortegnelser:

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Iversen, E. 1986: Jernmalmer i Sør-Varanger. Int. rapp. 1689, Prospektering A/S.

A/S Sydvaranger 1985: Gruveplan 1985.

Berge, K. 1986: Reitan-malmen. Int. rapp. 1692. Prospektering A/S.

Navn på lokalitet: Brodervatn

(Objekt Id: 2037 78,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Finnmark

Kommune:

Sør-Varanger (5605)

Kart 1:50000:

Kirkenes (2434-2)

Kart 1:250000:

Kirkenes

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 36

Øst:

386070 m.

Nord:

7723409 m.

Lengdegrad:

30.0711140

Breddegrad:

69.5947280

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Malmen har sørøstlig forbindelse med Brodervannsmalmen: Strukturen med Brodervannsmalmen stuper mot SØ med 10 - 25°, og malmen finnes trolig videre mot dypet i SØ-lig retning. Strukturen har hornblendegneis i kjernen, men mulighetene for å finne hengmalm dypere i strukturen er liten. Malmen er vurdert for svak (10 - 25 % Fe magn.) og for liten (6000 m2 malmareal) til å være driftsaktuell.

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse