English version
MALMDATABASEN
Registrering 5605 - 082 Mattlia
(Objekt Id: 1990)
(Sist oppdatert: 26.01.2005)

Lokalisering
Fylke: Finnmark Kommune: Sør-Varanger (5605)
Kart 1:50000: Kirkenes (2434-2) Kart 1:250000: Kirkenes
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 36
Øst: 385470 m. Nord: 7721909 m.
Lengdegrad: 30.0575700 Breddegrad: 69.5810370
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 20.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 29 % 23.12.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1968 - 1968 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1982 - 1985 Geologi Selskap/Institusjon:Prospektering A/S
1984 - 1984 Kjerneboring Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger
1985 - 1985 Geofysikk Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger

Mineralisering
Æra: Arkeikum Periode:
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 135 / 20 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Arkeikum Periode:
Provins: Troms-Finnmark grunnfjellsprovins
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Bjørnevann Group Formasjon: Fisketind Formation

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Hornblende gneiss Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :135 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :135 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten ligger i Sydfeltet sør for Lille Langvatn og ca. 400 m sør for Kjellmannsåsen. (Det går nå vei fram til Lille Langvatn.) Det ble i 1984 boret 5 hull på malmen på tilsammen 481 m. Malmgrensene i overdekkede områder ble gått opp med APEX i 1985. Mattilamalmen ligger sør for Kjellmannsåsen og det var tidligere antatt at den var en direkte fortsettelse av denne rike malmen, bare avbrutt av en forkastning. Undersøkelsene i 1985 avslørte imidlertid at malmtyper og stratigrafi i de to malmene er forskjellig. Det ble også påvist at "forkastningen" mellom malmene egentlig er en større overskyvning, som strekker seg tvers over hele malmfeltet fra Pasvikelven til Neverskrukkvatn, og deler malmfeltet i to deler med forskjellig strukturell utvikling. Mattilamalmen består av liggmalm av Tverrdalstypen og tre i dagen usammenhengende soner med hengmalm av Fisketindstype. Forekomsten dannes av innviklede foldestrukturer hvor også en rekke forkastninger forstyrrer det geologiske bildet. Soner av malmen er av meget god kvalitet, med gehalter opp i 50 % Fe magn. En kraftig magnetisk anomali (helikoptermålt i 1968), like høy som over Kjellmannsåsen, antydet drivverdige malmmengder på midtre deler av forekomsten. Boringen i 1984 avslørte imidlertid at malmmengdene var begrenset, og klart for små (malmareal 17 750 m2) til at malmen kan være driftsaktuell. Den høye helikopteranomalien må ha sin årsak i det relativt store utgående på toppen av åsen. Hengmalmen ligger i hornblendegneis og sonens oppbygning stemmer overens med oppbygningen av malm/hornblendesonen i malmsynklinalen, men mektigheten av enheten, både malm og hornblendegneis, er mindre. Tynne soner av god malm fortsetter mot nord og sør. En større diabasgang gjennomsetter hele forekomsten på langs.

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
A/S Sydvaranger 1985: Gruveplan 1985.


Iversen, E. 1986: Jernmalmer i Sør-Varanger. Int. rapp. 1689. Prospektering A/S.


Iversen, E. 1986: Mattlia-malmen. Int. rapp. 1710. Prospektering A/S.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse