English version
MALMDATABASEN
Registrering 5605 - 099 Aurevatn
(Objekt Id: 2007)
(Sist oppdatert: 26.01.2005)

Lokalisering
Fylke: Finnmark Kommune: Sør-Varanger (5605)
Kart 1:50000: Kirkenes (2434-2) Kart 1:250000: Kirkenes
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 36
Øst: 388470 m. Nord: 7721009 m.
Lengdegrad: 30.1356030 Breddegrad: 69.5742530
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1983 - 1985 Geologi Selskap/Institusjon:Prospektering A/S

Mineralisering
Æra: Arkeikum Periode:
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 330 / 70 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Arkeikum Periode:
Provins: Troms-Finnmark grunnfjellsprovins
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Bjørnevann Group Formasjon: Fisketind Formation

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Conglomerate Sedimentær
Opprinnelig bergart :Konglomerat
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Amphibolebearing schist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Hornblende gneiss Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Quartzite Sedimentær
Opprinnelig bergart :Sandstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :330 / 70 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :330 / 70 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Aurevatn-formasjonen er en bergartssekvens som representerer en gruntvannsavsetning i et vulkansk miljø. Den er best utviklet ved Koppervikfjell (UTM 388500 7721200). Her starter formasjonen nederst med et konglomerat med boller av kvartsbåndet jernmalm. Jernmalmen er fattig, med Fe magn. 10 - 20 %. I tillegg er det et stort innslag av magnetitt i matriks. Andre boller er kvartsrike og kommer fra underlaget. Lenger mot nord ligger en variabel kvartsbåndet jernmalm nederst, denne er i mange områder sulfidførende. Over konglomeratet kommer en vekslende serie med grønne amfibolførende og kvartsrike metasedimenter. Dette er tolket som tuffer og sediment avsatt i veksling og delvis omvasket under og like etter avsetningen. I denne delen er det også en amfibolitt som er tolket som lavastrøm. Det er innslag som kan tolkes som koksige overflater på lavastrømmene og sedimentære avsetninger mellom lavastrømmene. I dag er det felt ut mye sekundær karbonat i disse lagene. Over amfibolitten kommer en svak kvartsbåndet jernmalm med 10 - 20 % Fe magn. Denne dør ut mot nord, mens det i sør finnes flere horisonter. Malmen er fulgt i ca. 800 m lengde. Nord for Aurevatn kommer det inn en malm av samme type som kan følges nord til Ivarvatn, en lengde på ca. 600 m. Den øverste delen av serien består av vekslende glimmerskifer og lyse tuffer. I disse bergartene finnes det ofte svake malmslirer og -linser i dm-m-skala. Disse ser ut til å være omvaskede halvkonsoliderte malmavsetninger. I tillegg finnes det enkelte tynne malmer som kan følges over noen få titalls meter. I den øvre delen finnes også et konglomerat med hovedsaklig intraformasjonale boller, i tillegg til granittboller. Lenger sør i formasjonen, på brattskrenten ned mot Pasvikelva blir forholdene mer komliserte. Formasjonen splittes opp, med flere deler adskilt av soner eller linser av kvartsrike sedimenter (Bjørnefjellformasjonen). Blant annet finnes konglomerater med jernmalmboller i fire horisonter. Innimellom finnes også fattige kvartsbåndede jernmalmer, tildels sulfidførende. Malmsonene er for små og fattige (5 - 25 % Fe magn.) til å være driftsaktuelle. Det er heller ikke funnet drivverdige gehalter av andre elementer i de sulfidførende jernmalmene.

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Iversen, E. 1986: Jernmalmer i Sør-Varanger. Int. rapp. 1689. Prospektering A/S.


Iversen, E. 1991: Geologisk beskrivelse av kartblad 2434 II Kirkenes og deler av 2434 III Høybuktmoen. Int. rapp. 2072. Prospektering A/S.


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse