English version
MALMDATABASEN
Registrering 5605 - 104 Sandneset
(Objekt Id: 2012)
(Sist oppdatert: 04.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Finnmark Kommune: Sør-Varanger (5605)
Kart 1:50000: Høybuktmoen (2434-3) Kart 1:250000: Kirkenes
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 36
Øst: 367605 m. Nord: 7734899 m.
Lengdegrad: 29.5809080 Breddegrad: 69.6890120
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Arkeikum Periode: Arkeikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 285 / 60 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Arkeikum Periode:
Provins: Troms-Finnmark grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Sørvarangerkomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Amphibolite Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mikkelsnessekvensen (beskrevet under FI0279 Stonga), en tynn (10 - 40 m mektig) og utholdende sone med amfibolitt og kvartsbåndet jernmalm, kan følges i en stor domaktig antiformstruktur fra Neidenfjorden mot Langfjordbotn og tilbake. Sekvensen, som kan følges flere titalls km, er øst for Sandneset-mineraliseringen brudt av Neidengranitten. Ved Sandneset kan sekvensen følges ut i Neidenfjorden med flymagnetisk anomali. -Wilberg -96 Nyere tolkninger støtter ikke opp under Mikkelsnes-sekvensen som en egen enhet. Den "granittiske gneisen" i bunnen av det som er blitt betegnet som en sekvens med to enheter er bare en del av Varangerkompleksets tonalittiske til granodiorittiske grå gneis. Det som blir igjen etter å ha fjernet denne undre enheten i "sekvensen" blir bare det tynne amfibolittbåndet som bukter seg over lange strekninger innenfor Varanger-gneisen, helt analogt med forholdene på NV-siden av Neidenfjorden (jfr. f.eks. forholdene vest for bunnen av Bugøyfjord). Det er hele veien snakk om bare tynne, men langs strøket ofte meget utholdende amfibolittbånd med assosiert kvartsbåndet jernmalm/jernmineralisering (BIF). Sandnesmineraliseringen kan følges kontinuerlig, eller nesten kontinuerlig, over ca. 300 m lengde. Amfibolitten med mineraliseringen fortsetter imidlertid i detaljskala diskontinuerlig mot VNV ut i Munkefjorden/Neidenfjorden. Mot ØSØ kuttes amfibolittdraget over et 7 km langt stykke av Neidengranittkomplekset (2484+-28 mill. år, U-Pb zirkon) før det igjen dukker opp på NV-siden av Sandnesdalen. I detalj sees mineraliseringen å bestå av enten kvartsdominert BIF eller av amfiboldominert BIF.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wiik, Viggo H. , 1966
Petrological studies of the Neiden granite complex.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.237;1-99 sider
Abstrakt:
The Neiden granite complex fits well into Raguin's group of "anatectic granites with suites of migmatites". In this area, supracrustals of the Bjørnevatn group have, together with their gneissgranitic basement, been subjected to ultrametamorphism. The resulting rocks are classified as gneissgranite, granodiorite and quartz monzonite, these granitoids being separated from the surrounding gneiss by a zone of transition migmatites. Certain features of this zone are best explained by assuming partial anatexis. The totality of observed phenomena can not be accounted for by any purely magmatic metasomatic hypothesis alone, and the proposed petrogenetic model is intended as a working hypothesis rather than a final conclusion. In addition to the conventional methods, studies of the geographical areal variation of Fe, K and Na content of the rock and radioactivity in the field were performed for one particular sub-area. The perhaps most interesting result of this variation study is the strong indication that granodiorite did form by some - practically in situ - transformation of rocks of the Bjørnevatn group. Trend surface analysis has been applied to these quantitative data, adding to the gradually accumulating experience with this method in geology.

Siedlecka, Anna; Iversen, Edvard; Krill, Allan , 1985
Lithostratigraphy and correlation of the Archean and Early Proterozoic rocks of Finnmarksvidda and Sørvaranger district.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.403;7-36 sider
Abstrakt:
Archean and Early Proterozoic rocks of Finnmarksvidda and the Sørvaranger District are grouped into lithostratigraphic and lithodemic units are systematically described. Some correlations are proposed and the foundations for these correlations are discussed. The lithostratigraphic successions of the Kautokeino and Karasjok greenstone belts are correlated with each other and with the older Precambrian rocks exposed in the tectonic windows. From this emerges an outline of geological events which occurred in the Early Precambrian in these terranes. Contacts between the Archean rock units of the Sørvaranger District are often faulted and therefore stratigraphic relationships between the various gneiss complexes and groups are uncertain. There are, however, indications that the Bjørnevann Group and part of the Jarfjord Gneiss are correlative, the same is true for parts of the Varanger and Kirkenes Gneiss Complexes. There seem to be two, stratigraphically unrelated banded-iron formations, both formerly assigned to the Bjørnevann formation and now described separately as the Bjørnevann and Garsjø Groups. The Early Proterozoic Petsamo Group is subdivided into four formations and stratigraphic relations within the group are discussed. The complex Archean stratigraphy of the Sørvaranger district does not have equivalents on Finn- marksvidda. The volcano-sedimentary sequences of the Kautokeino and Karasjok greenstone belts may at the present stage of work onlu roughly be compared with the Petsamo Group.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Iversen, E. 1990: Kartblad 2434 III - Høybuktmoen, kartbladbeskrivelse. Int. rapp. 2170. Prospektering A/S.


Iversen, E. og Nilsson L.P. 1991: Høybuktmoen, berggrunnskart 2434-3, 1 : 50 000 foreløpig utgave. Nor. geol. unders.




Siedlecka, A. og Nordgulen, Ø. 1996: Geologisk kart over Norge, berggrunnskert KIRKENES, M 1 : 250 000. Nor. geol. unders.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
LPN88-1114 Fastfjell
Prøvetaker: Nilsson/...Lager: NGU
Kommentar: Quartz-magnetite ore.

Navn på lokalitet: Skjerp 1
(Objekt Id: 2073 104,01,00)

Lokalisering
Fylke: Finnmark Kommune: Sør-Varanger (5605)
Kart 1:50000: Høybuktmoen (2434-3) Kart 1:250000: Kirkenes
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 36
Øst: 368427 m. Nord: 7734567 m.
Lengdegrad: 29.6025520 Breddegrad: 69.6864500
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse