English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Forekomst 5045 - 010 Skiftesmyr | |||||
(Objekt Id: 202) (Sist oppdatert: 14.03.2024) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Grong (5045) |
Kart 1:50000: | Grong (1823-4) | Kart 1:250000: | Grong |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 384970 m. | Nord: | 7152639 m. |
Lengdegrad: | 12.6066880 | Breddegrad: | 64.4797110 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Nasjonal betydning (reg. 25.07.2018) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | 4080 tusen tonn | |
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Ag | 2.5 ppm | 14.03.2024 | |
Cu | 1.0 % | 26.05.1997 | |
Zn | 1.5 % | 26.05.1997 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1910 - 1912 | Røsking | Selskap/Institusjon:Unknown | |
1970 - 1970 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU | |
1970 - 1970 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
1970 - 1970 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
1973 - 1975 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
1973 - 1975 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Grong Gruber A/S | |
1974 - 1974 | Geologi | Selskap/Institusjon:Grong Gruber A/S | |
1978 - 1979 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Grong Gruber A/S | |
1990 - 1991 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NTH/NGU | |
1990 - 1993 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Norsulfid A/S | |
1991 - 1992 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Norsulfid A/S | |
1991 - 1992 | Geologi | Selskap/Institusjon:Norsulfid A/S | |
1996 - 1996 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:Geologiske Tjenester A/S | |
1996 - 1996 | Geologi | Selskap/Institusjon:Geologiske Tjenester A/S | |
1996 - 1996 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Plate | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | 230 / 80 | Retning: | 310 | |
Feltstupning: | 60 |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Kølidekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Gjersvik Nappe | |
Intrusivt komplex: | Skorovasskompleks |
Gruppe: | Gjersvik | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Grønnstein | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Magnetittførende kvartsitt | Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Kvarts-serisitt bergart | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Keratofyr | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyodacitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Krenulasjonskløv | Strøk/Fall :20 / 60 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
Sidebergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :310 / 60 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
Sidebergart | Minerallineasjon | Retn./Stupn. :310 / 60 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Skiftesmyrforekomsten ligger sør for Møklevatnet i den sørvestre delen av Grongfeltet, ca. 20-30 km øst for Grong. Geologisk ligger den omtrent på samme stratigrafiske nivå som Skorovass og Gjersvik forekomstene lengre nord i Grongfeltet. Disse to sulfidforekomstene overlagres av felsiske metavulkanitter. Skiftesmyrmalmen overlagres av en mektig sekvens med felsiske og mafiske tuffer og/eller vulkanoklastiske bergarter som går over til mer mafiske tuffer og massive lavaer og putelavaer. Bergartene er omdannet ved øvre grønnskifer til nedre amfibolitt facies grad. Regionalt er bergartene i hovedsak foliert, men vulkanske strukturer og teksturer er lokalt bevart. Nær den massive malmen er sidebergartene sterkt forskifret. Historie Malmen ble første gang påvist først på 1900-tallet, omtrent samtidig med andre funn i Grongfeltet. Den første aktiviteten i området i 1910-12 inkluderte skjerping og prøvetaking og ble først beskrevet av Henriksen (1914) and Bryn (1917). Nyere prospektering startet i 1970 og har fortsatt i flere perioder; 1970-79 av Grong Gruber A/S og 1991-93 av Norsulfid A/S. Norwegian Gold Exploration (Braddick Resources, Canada) overtok mutingene i Skiftesmyrområdet i 1996 og gjorde begrensa prospektering, inkludert jordprøvetaking (analysert på Cu, Zn, Ag, Au og As). De gjennomførte også en feasibility undersøkelse (1996) av Skiftesmyr og Godejord forekomstene for å se om det var mulig å starte drift på disse samtidig. Godejord ligger ca. 3-4 km sørvest for Skiftesmyr. Begge forekomstene har dels forhøyde gullverdier og er godt kartlagte ressurser. Geologisk kartlegging: 1) K. Langley kartla i dagen Skiftesmyr for Grong Gruber A/S i 1974 (blotningskart med lite geologisk tolkning). 2) M. Heim (1993) gjennomførte regional kartlegging og tolkning av det sørvestre Grongfeltet, inkludert detaljert tolkning av Skiftesmyr området. Kartlegging ble gjort for NGU og dels som kontrakt med Norsulfid A/S. 3) Detaljert kartlegging i dagen av A. Reinsbakken (1991-92 og 96) og tolkning av borhullsdata i åtte N-S vertikale profiler (Reinsbakken 1992) for Norsulfid A/S og i 1996 for Geologiske Tjenester A/S, ved Braddick Resources. Geofysisk kartlegging: 1) TURAM EM målinger ble utført i Skiftesmyrområdet i 1973-74 for Grong Gruber A/S av NGU (Sakshaug 1974, 1975 og 1977). TURAM-EM målinger i 1991 over den østre delen av området, Stordalen og videre østover ble gjort for Norsulfid A/S av H. Elvebakk, PTS-NTH. 2) IP (Eidsvik 1975) og CP (Eidsvik 1975 og Kihle 1976 og 1978) målinger ble utført over Skiftesmyr og Stordalenskjerpene for Grong Gruber A/S og i 1991 i noen borhull langs vestsida av Stordalen (Elvebakk 1991) for Norsulfid A/S. 3) Helikoptermålinger (magnetometri, EM, VLF og radiometri) over området ble utført av NGU langs Ø-V orienterte profillinjer med 200 m's avstand i 1990 (Rønning m.fl. 1990) og i 1995 langs N-S orienterte profillinjer (Smethurst og Skilbrei 1992). 4) I 1992 gjennomførte Outokumpu OY, Finland detaljerte digital Slingram-EM og magnetometriske målinger over Skiftesmyrforekomsten og CP målinger i de mest sentrale borhull for Norsulfid A/S (BV report 3977). Geokjemi: Skjerpene ble prøvetatt og analysert for hoved- og sporelementer (AAS og våtkjemiske metoder) under rekognoserende undersøkelser av objekt 48, 49 og 50 i forbindelse med Grongprosjektet på 1970-tallet (Logn 1973). H. Karlstrøm (1990 og 1991) reanalyserte disse prøvene fra Skiftesmyr og Stordalenskjerpene for 34 elementer, inkludert edelmetaller ved bruk av ICP og fire assay. Analyseverdiene for prøvene (1055-1112) er gitt, men det eksisterer ingen prøvebeskrivelser. Jordprøvetaking ble gjennomført i 1996 (Geologiske Tjenester A/S) over Skiftesmyr- og Stordalenområdene. Mineralprosessering: O. Eidsmo og T. Malvik utførte henholdsvis flotasjonsforsøk og frimalingsundersøkelser av malmen i 1977 på oppdrag for Grong Gruber A/S. Kjerneboring: 1) Grong Gruber A/S boret i perioden 1973-79 22 hull (totalt 4794 m) på Skiftesmyrmalmen, hvorav 4 hull (totalt 569 m) på den disseminerte sonen i Stordalen vest. 2) Norsulfid A/S boret i perioden 1990-93 38 hull (totalt 6807 m), på Skiftesmyr og Stordalen vest. De fleste kjernene fra disse boringene er lagret på Løkken; 57 hull med totalt 8120 m kjerne er lagret. Malmen Malmen i Skiftesmyr er i hovedsak sink-kobber rik massiv pyrittmalm. Den består av tynne lag og en rekke linser som danner en relativt tynn, plateformet malmkropp. Mektigheten er vanligvis 4-6 m, men varierer fra 2 til 20 m. Den massive malmen inneholder mange fragmenter av sidebergartene nær kontakten til disse, spesielt i de øvre og østre deler av malmkroppen. Disse fragmentene er trolig rester etter avrevne foldombøyninger i den sterkt deformerte malmkroppen. De massive sulfidlagene og -linsene omsluttes av skifrige kvarts-serisitt, albitt og kloritt rike bergarter som fører varierende disseminasjon og årer av sulfider, i hovedsak pyritt. Mindre mengder kobberkis og sinkblende finnes også i disse omvandlete og deformerte sidebergartene. Kobberkis opptrer i hovedsak i mørk klorittskifer, mens sinkblende dominerer i lyse, kvarts-serisitt og albitt rike bergarter. Pyritt dominerer i den massive malmen, mens kobberkis, sinkblende og magnetkis finnes i mindre mengder. Malmen er dels anriket på edelmetaller, men opptreden og fordelingen av dem er ikke nærmere studert. De vanligste gangmineralene er kvarts, kloritt og kalkspat. Det er en sonering når det gjelder forholdet mellom kobber og sink i den massive pyrittmalmen. Kobberrik malm dominerer i de øvre og østre deler av malmkroppen, mens sink er konsentrert til de vestre og nedre deler av malmen. Malmens endelige utstrekning mot dypet er ikke fastslått. Den er også åpen mot vest, men den er der betydelige smalere. Den massive pyrittmalmen er homogen og middelskornet, 1-5 mm. Pyrittkornene er granulære med velutviklede korngrenser og har få inneslutninger av andre sulfidmineraler. Kobberkis og sinkblende danner egne korn langs grensene til de større pyrittkorna. Magnetkis opptrer i underordnet mengde i den massive malmen og da vanligvis langs skjærplan og sene sprekker som gjennomskjærer pyrittkornene. Mineralseparering av Skiftesmyrmalmen er enkel og bør kunne gi rene konsentrater. Sidebergarter Den massive malmkroppen omsluttes av intenst omvandlete bergarter som nær malmen er kraftig deformert. Sør for malmen, i liggen, dominerer lyse, kvarts-serisitt (nærmest malmen) og albitt rike bergarter med kvarts-pyritt årer og rik disseminasjon av pyritt. De viser gradvis overganger til mørkere klorittrike bergarter som fører mindre mengder magnetkis. Disse går igjen over til vanlige klorittførende, epidot- og karbonatrike grønnsteiner med svak disseminasjon av magnetkis og pyritt. Vulkanske strukturer som putelava er bevart i disse. Nær overflaten, i umiddelbar heng til malmen, er sidebergartene betydelige lysere, hardere og kvarts-albitt rike med mindre mengder kvarts-serisitt og kloritt. Langs vestsida av Stordalen, nordøst for hovedskjerpet, opptrer lyse kvarts-serisitt og albitt rike bergarter som fører soner med sterk pyritt disseminasjon og hyppige kvarts-pyritt årer omgitt av en mørkere klorittrik bergart med små mengder pyritt. Den intenst omvandlete og sulfidrike sonen er antatt å representere tilførselssonen til den massive malmen i Skiftesmyr. En sterk EM-anomali er registrert i det overdekkete lavlandet i nord og representerer denne N-NØ orienterte sonen. Den kan følges flere km mot nordøst. Nord for den massive malmen i dagen, består bergartene i hengen av en sekvens av massive vulkanitter og/eller intrusive lagganger (?) med lag av finlaminerte felsiske til mafiske tuffer eller tuffitter (?). Noen av disse felsiske lagene viser turbidittiske/vulkanoklastiske teksturer (fin- til grovkornete lag) og sedimentære foldeteksturer. De kvarts og albitt rike, felsiske lagene har varierende magnetisk signatur og i borkjerner er svært magnetittrike lag påvist. Disse felsiske sekvensene overlagres av mafiske tuffer som igjen etterfølges av mafiske massive lava og putelava sekvenser. Disse bergartene nord for malmhorisonten er antatt å være yngre enn malmdannelse og de tilknyttede omvandlingsbergartene i umiddelbar heng. I dagen, nær hovedskjerpet, overlagres den massive malmen direkte av linser, bånd og fragmenter av magnetittførende kvartsitt (rekrystallisert chert) som antas representere silikarike ekshalitter. Magnetittførende chert med mindre mengder magnetkis og pyritt opptrer som lag og linser mellom de to hovedbergartsenhetene ved Skiftesmyr. Det omvandlete mafiske vulkanittkomplekset utgjør stratigrafisk liggbergartene, mens det blandete felsisk/mafisk tuff/vulkanoklastiske komplekset danner heng. Malmen og de overliggende bergartene gjennomskjæres av senere feltspatporfyriske felsiske og blek grønne, gabbroide ganger. Strukturer Malmkroppen ligger delvis i en større skjærsone. Den massive pyrittmalmen som inneholder mange fragmenter av foldet sidebergart, danner parallelle lag og linser i det som ser ut til å være en større skjærsone langs malmens heng i hele malmens lengde. Dette illustreres godt i vertikale profiler. Skjærsonen ser ut til å være en tidlig struktur, og malmsona stuper steilt mot nordvest innenfor denne. Bergrunnskartet over Skiftesmyr viser at området er foldet i en åpen struktur. Bergartene nordøst og øst for hovedskjerpet har strøk nord-sør med steilt fall mot vest. Malmsona og bergartene i vest har strøk øst-vest med steilt (60-65°) fall mot nord. Dette er en sen krenulasjonstype fold som har foldeakse med steilt fall mot nordøst. Malmreserver og produksjonsplaner De første malmreserver som ble beregnet av Grong Gruber A/S i 1977 var 3,5 mill. tonn malm med 1,16 % Cu og 1,79 % Zn (Grong Gruber A/S, intern rapport). Senere boring har ikke forandret disse tall i stor grad. I 1992 presenterte Norsulfid A/S nye malmberegninger basert på alle kjerneboringer og planer for dagbrudd og underjordsdrift (Lindeman 1992): 1) cut-off 1% Cu-ekvivalenter: totalt 2 746 470 tonn med 1,23% Cu, 1,86% Zn, 11,37 ppm Ag, 0,35 ppm Au og 37,52% S. Den beregna malmsona har en strøklengde på 400 m og en vertikal lengde på 400 m. Mektighet på malmsona varierer mellom 2-21 m. 2) cut-off 2% Cu-ekvivalenter: totalt 1 759 417 tonn med 1,38% Cu, 2,13% Zn, 12,99 ppm Ag og 0,37 ppm Au. 3) I følge planer for underjordsdrift: totalt 2 684 000 tonn malm brytbar malm (cut off 1% Cu-ekvivalenter), med 1,08% Cu, 1,63% Zn, 8,65 ppm Ag, 0,31 ppm Au og 34.6% S. De reduserte tonnasjer og gehalter skyldes malm i bergfester og innblanding fra sideberget. På 1990-tallet ble det vurdert om det var mulig å starte drift på Skiftesmyr og Godejord forekomstene samtidig. Godejord ligger ca. 3-4 km sørvest for Skiftesmyr. Begge forekomstene har dels forhøyde gullverdier og er godt kartlagte ressurser som vil kunne utnyttes med høyere metallpriser. Hovedskjerp Hovedskjerpet består av et 12 m langt, N-S orientert hull som går tilnærmet normalt bergartenes strøk. Det ble rensket, kartlagt og prøvetatt i 1996. Bergartene er sterkt folierte og har steilt fall mot nordvest (230°/80°). En 5 m bred massiv til semi-massiv og disseminert malmsone går gjennom skjerpet. Den har skarp kontakt til en mørk, magnetittførende kvartsitt i sør og en lys kvarts-albitt-serisitt bergart, som antas representere en hydrotermalt omvandlet felsisk vulkanitt, i nord. Malmsona kan deles i to; en 3 m bred sone i sør som i hovedsak består av mørk kloritt- og kvartsrik bergart med sterk disseminasjon av kobberkis og magnetkis. En stor del av denne kobbermineraliseringen består av remobiliserte aggregater og årer av sulfider. Den 2 m brede nordlige delen av malmsona består av middels- til grovkornet massiv pyritt med få bånd og aggregater med sinkblende. Kvarts- og albittrike fragmenter og foldete sidebergarter er vanlige inneslutninger i den massive pyrittmalmen. Malmen i denne lokaliteten er ikke representativ for malmkroppen som helhet sammenlignet med hvordan den ser ut i borkjernene. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Henriksen, G. , 1914 |
Befaring av ertsforekomster mellom Sanddøla og Møklevann i Grong. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3034;3 sider |
Abstrakt: | |
Flere skjerp mellom Sandøla og Møklevann. Generellt innholder mineraliseringene for lite kobber eller for mye magnetkis i svovelkisrike knopper. Følgende gruver og skjerp er besøkt. Damhaugen, Skiftesmyren, mutning no. 183, Rossetplass ved Myklevann, Godejordskjerpet og Finbuforekomsten. Videre arbeider anbefales ved enkelte av disse. |
Bryn, E. (Myklevann) , 1917 |
Rapport over: Myklevannsfeltet befart 5 og 6 juli 1917. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2211;3 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten er en befaringsrapport og kommenterer kort de forskjellige forekomster. Det konkluderes med at feltet kan ha sine muligheter men at disse er små. |
Oftedahl, Christoffer , 1958 |
Oversikt over Grongfeltets skjerp og malmforekomster. |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.202;1-75 + fo sider |
Abstrakt: | |
Ore occurences of the Grong area: In the period 1910-1918 a great number of ore occurences were discovered in the Grong area. The late state geologist Steinar Foslie mapped the area in the years 1922-1931. Foslie also mapped all claims and occurences and made special field investigations in a few cases. This book presents a survey of all occurences chiefly based on the field observations of Foslie. In addition the present author has done some field work in connection with the three large deposits, Joma, Skorovass, and Gjersvik. The map, Plate 1, shows the areal geology and the location of the occurrences, numbered from 1 to 131. the ore of the occurrences is chiefly pyrite. The larger occurrences also contain some chalcopyrite and sphalerite etc. and the smaller occurrences contain ither pure pyrite with some magnetite. The Joma deposit (No. 1), contains about 15.5 mill. tons of ore. The ore zone forms an arc and is situated within a thick series of greenstones (Fig. 1). The Skorovass mine (No. 2), contains about 7,5 mill. tons of ore. The deposit is situated in a greenstone complex (Fig. 7), and is immediately surrounded by asid tuffs of quartz keratophyric composition (Table 1). |
Logn, Ø. , 1973 |
Geologiske, geofysiske og geokjemiske undersøkelser Grongfeltet/Grongprojektet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.974 |
Abstrakt: | |
Objekt 48: Sandtjern skjerp Objekt 49: Skiftesmyra skjerp Objekt 50: Stordalen-anomaliene |
Sakshaug, G.F. , 1974 |
Elektromagnetisk undersøkelse Grongundersøkelsens objekter 48-51 Skiftesmyr - Møkkelvassås Skjerp |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1190A;15 sider |
Sakshaug, G.F. , 1975 |
Elektromagnetisk undersøkelse Grongundersøkelsens objekt 48-51 1. Møkkelvann - Brusvann 2. Skiftesmyr Vest 3. Finnbu |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1263;15 sider |
Eidsvig, Per , 1975 |
Ip- og CP-målinger Godejord og Skiftesmyr. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1287;13 sider |
Abstrakt: | |
Det er tidligere utført undersøkelser i de to områder og de publikasjoner/rapporter i NGU's arkiv som er aktuelle er listet opp i nærværende rapport. De nye målingene foregikk på vanlig måte og på basis av stikningsnett brukt ved tidligere undersøkelser. Målingene viser at den kjente mineralisering ved Godejord har en utstrekning langs fallet på minst 130 - 150 meter. Ved Skiftesmyr har hovedmalmen en strøklengde på ca. 500 meter og en sannsynlig utstrekning mot dypet på 400 - 500 meter. Ved Skiftesmyr opptrer en rekke andre ledere av betydelige dimmensjoner. |
Kihle, Ola , 1976 |
CP-målinger Skiftesmyr, Rosset "grube" og Borvasselvas skjerp. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1346;18 sider |
Sakshaug, G.F. , 1977 |
Revurdering av Turammålinger 1973 Grongundersøkelsens objekter 48-51 Skiftesmyr - Møkkelvassås Skjerp |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1190B/til;6 sider |
Kihle, Ola , 1978 |
CP-målinger, Skiftesmyr, Nord. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1599;8 sider |
Karlstrøm, Harald , 1994 |
Edelmetaller i kisforekomster i Nord-Trøndelag |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.111;58 sider |
Abstrakt: | |
De fleste kjente kismalmer (lagbundne massive sulfider) i Nord-Trøndelag er befart og analysert på edelmetaller og en serie andre elementer for å peke ut eventuelle provinser/subprovinser hvor edelmetaller eller andre økonomiske bestanddeler kan ha stor betydning. De undersøkte provinsene er Stjørdal-Selbu- området, Meråkerfeltet, Levanger-Verdal-Snåsa-området og Grongfeltet. Gull-anrikede kismalmer er påvist i den sydlige delen av Grongfeltet (Godejord- Skiftesmyr-Rosset) og i visse deler av Fundsjøgruppen i det vestlige Meråker- feltet. Deler av det østlige Meråkerfeltet (Lillefjell-Storhusmannsberget) inneholder forekomster med høye basemetall-innhold. |
Heim, Michael , 1993 |
Berggrunnsgeologiske undersøkelser i det sørvestlige Grongfeltet (Rosset - Godejord - Skiftesmyr - Finnbu) |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.311;36 sider |
Abstrakt: | |
Berggrunnsgeologisk kartlegging er utført i et ca. 60 kvkm stort område sørvest i Grongfeltet, nord for Sanddøldalen. Det meste av området er del av Gjersvikdekket som dannes av flere dekkeflak med varierende intern petrografi og struktur. Dominerende er grønnstenskomplekset med overliggende vulkanoklastiske/sedimentære bergarter samt i hovedsak trondhjemittiske til gabbroide, subvulkanske intrusjoner. De fleste dekkeflak har invertert stratigrafi. Tektoniseringen under dekketransporten var penetra- tiv i de laveste, sørligste delene. I de nordligste delene kuttes eldre struk- turer av flakgrensene. Senkaledonske skjærsoner og forkastninger påvirker og reaktiverer tidligere strukturer i deler av området. En sen- til postkaledonsk forkastning (Sanddøla- Sandnes-Elstad "detachment") skjærer den kaledonske tektonostratigrafien og danner Gjersvikdekkets grense i sør og vest. Rossetforekomsten ligger i amfibolgneiser tilhørende en lavere tektonostrati- grafisk enhet (Skjøtingsdekket?) vestenfor Gjersvikdekket. Skiftesmyrområdet er del av Gjersvikdekkets hovedmasse og er rikt på sulfid- disseminasjoner. De fleste ligger omtrent konkordant i laminerte, basiske, dels andesittiske til dacittiske vulkanitter. Mulige stratabundne sulfider blir påvirket av en tidlig foldefase, mens mulige yngre mineraliseringssoner har dels gjennomsettende karakter. Godejord- og Finnbumineraliseringen har karakter av små, stratabundne forekom- ster i en sterkt og penetrativt deformert og metamorfosert vulkansk/vulkano- sedimentær lagpakke med stedvis rytmisk utvikling i lagrekken. Deler av prosjektområdet bør undersøkes nærmere i et oppfølgingsprogram. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Elvebakk, H. 1991: TURAM og CP målinger Stordalen, Skiftesmyr. PTS-NTH rapport |
Lindeman, E. 1992: Malmberegning av Skiftesmyr og Godejord. Bergvesenet rapport BV2882. |
Lindeman, E. 1992: Underjordisk drift i Skiftesmyr. Bergvesenet Rapport BV2883 |
Lindeman, E. 1992: Skiftesmyr dagbrudd vurdering. Bergvesenet Rapport BV2885. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
JS96006 | Tipprøve |
|
||||
JS96007 | Tipprøve |
|
||||
JS96008 | Fastfjell |
|
||||
1055 | Fastfjell |
|
||||
1056 | Fastfjell |
|
||||
1057 | Fastfjell |
|
||||
1058 | Fastfjell |
|
||||
1059 | Fastfjell |
|
||||
1060 | Fastfjell |
|
||||
1061 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Vestre skjerp |
(Objekt Id: 450 10,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Grong (5045) |
Kart 1:50000: | Grong (1823-4) | Kart 1:250000: | Grong |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
Øst: | 384661 m. | Nord: | 7152639 m. |
Lengdegrad: | 12.6002860 | Breddegrad: | 64.4796020 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Ikke gjenfunnet i 1996. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
1069 | Fastfjell |
|
||
1070 | Fastfjell |
|
||
1071 | Fastfjell |
|
||
1072 | Fastfjell |
|
||
1073 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Midtre skjerp |
(Objekt Id: 451 10,02,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Grong (5045) |
Kart 1:50000: | Grong (1823-4) | Kart 1:250000: | Grong |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 384826 m. | Nord: | 7152639 m. |
Lengdegrad: | 12.6037150 | Breddegrad: | 64.4796580 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Et 3-4 m langt, N-S orientert skjerp er anlagt langs en sterk TURAM-EM anomali. Skjerpet er til en stor grad gjengrodd. Malmsona ser ut til å være ca. 2 m bred og består av massiv pyrittmalm og sterk disseminasjon av pyritt i mørk klorittbergart. En magnetittførende, rekrystallisert chert fines rett nord for malmsona. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
1074 | Fastfjell |
|
||
1075 | Fastfjell |
|
||
1076 | Fastfjell |
|
||
1077 | Fastfjell |
|
||
1078 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Sørvestre skjerp |
(Objekt Id: 6928 10,03,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Grong (5045) |
Kart 1:50000: | Grong (1823-4) | Kart 1:250000: | Grong |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 384777 m. | Nord: | 7172534 m. |
Lengdegrad: | 12.5869430 | Breddegrad: | 64.6580070 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Skjerpet er anlagt langs en sterk EM anomali som kan følges videre nordøstover direkte mot hovedskjerpet. Det er et 10 m langt skjerp som er orientert nord-sør. En 3 m bred sone med massiv pyrittmalm finnes i sørenden av skjerpet. Pyrittmalmen ser ut til å være fri for kobber og sink og har svakt utvikla lagdeling med tynne lag og soner med klorittrike bånd og fragmenter som er orientert 310°/75°. Den har skarp kontakt mot en lys, middelskornet gabbro i sør. Den nordlige grensen er mindre skarp og viser gradvis overgang til en klorittrik bergart med hyppig pyrittårer og sterk disseminasjon av pyritt nær kontakten til den massive malmen. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
JS96016 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Stordalen vest |
(Objekt Id: 6929 10,04,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Grong (5045) |
Kart 1:50000: | Grong (1823-4) | Kart 1:250000: | Grong |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 385156 m. | Nord: | 7152559 m. |
Lengdegrad: | 12.6106370 | Breddegrad: | 64.4790520 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Dette skjerpet ligger ca. 200 m øst-sørøst for hovedskjerpet på sørvestsida av Stordalen. Det er 5 m langt, orientert nord-sør og dels gjengrodd. Skjerpet skjærer en mørk, skifrig kloritt- og amfibolrik, lagdelt bergart med strøk NØ-SV med steilt fall mot nordvest (234°/75°). Flere 10-50 cm brede soner med lys, kvarts-albitt-serisitt rik bergart med sterk sulfiddisseminasjon og hyppig årer med kvarts-pyritt+kobberkis+sinkblende finnes. I den sørlige enden av skjerpet opptrer flere 1 til 5 cm brede årer med grovkornet pyritt og kvarts i mørk klorittrik og sterkt foliert bergart. Sulfidmineraliseringen i skjerpet er tilknyttet en isolert, grunn EM-anomali som er adskilt fra den bredere sulfiddisseminerte sona som kan følges nordover på vestsida av Stordalen. Dels intenst foldete, fint båndete, felsiske og mafiske tuffer (?) finnes rett sør for skjerpet. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
JS96009 | Tipprøve |
|
||||
JS96010 | Tipprøve |
|
||||
1079 | Fastfjell |
|
||||
1080 | Fastfjell |
|
||||
1081 | Fastfjell |
|
||||
1082 | Fastfjell |
|
||||
1083 | Fastfjell |
|
||||
1084 | Fastfjell |
|
||||
1085 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Stordalen nord |
(Objekt Id: 6930 10,05,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Grong (5045) |
Kart 1:50000: | Grong (1823-4) | Kart 1:250000: | Grong |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 385261 m. | Nord: | 7153209 m. |
Lengdegrad: | 12.6123100 | Breddegrad: | 64.4849150 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Skjerpet er 6 m langt og orientert øst-vest, tilnærmet normalt de sterkt folierte og tilnærma nord-sør orienterte bergartene (160°/85°). De domineres av lyse kvarts-albitt-serisitt skifre med varierende sulfiddisseminasjon og cm tykke årer med kvarts, pyritt og mindre mengder sinkblende. Noen cm-brede, mørke klorittrike soner med sterk disseminasjon av grovkornet pyritt+kobberkis finnes med 1 meters intervall i den lyse bergarten. Den sulfidmineraliserte sona i skjerpet ligger langs en kraftig, N-S orientert EM-anomali som er tilknytta en bred, utholdende, sterkt sulfiddisseminert sone langs vestsida av Stordalen. Denne sona med hydrotermalt omvandlete kvarts-albitt, kvarts-serisitt og kvarts-kloritt rike bergarter er antatt å representere deler av tilførselssona til den massive malmen i Skiftesmyr. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
1110 | Fastfjell |
|
||
1111 | Fastfjell |
|
||
1112 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Stordalen øst |
(Objekt Id: 6931 10,06,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Grong (5045) |
Kart 1:50000: | Grong (1823-4) | Kart 1:250000: | Grong |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
Øst: | 385506 m. | Nord: | 7152689 m. |
Lengdegrad: | 12.6178100 | Breddegrad: | 64.4803350 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Ikke påvist i 1996. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
1104 | Fastfjell |
|
||
1105 | Fastfjell |
|
||
1106 | Fastfjell |
|
||
1107 | Fastfjell |
|
||
1108 | Fastfjell |
|
||
1109 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 5045 - 010 Skiftesmyr |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
JS96006 | Tipprøve | 8514 | 1775 | 1158 | 21 | 161 | 15.9 | 1054.0 |
JS96007 | Tipprøve | 3620 | 57550 | 269 | 22 | 67 | 6.0 | 414.0 |
JS96008 | Fastfjell | 8490 | 1034 | 349 | 13 | 43 | 7.3 | 809.0 |
JS96009 | Tipprøve | 4628 | 5203 | 864 | 15 | 24 | 14.3 | 173.0 |
JS96010 | Tipprøve | 4957 | 21644 | 421 | 19 | 31 | 13.3 | 198.0 |
JS96016 | Fastfjell | 2264 | 102 | 10 | 19 | 15 | 6.1 | 265.0 |
1055 | Fastfjell | 1091 | 3694 | 196 | 14 | 24 | 104.5 | 223.0 |
1056 | Fastfjell | 2479 | 3264 | 281 | 9 | 73 | 5.9 | 202.0 |
1057 | Fastfjell | 6664 | 913 | 741 | 26 | 65 | 10.6 | 532.0 |
1058 | Fastfjell | 8051 | 1690 | 578 | 5 | 69 | 8.2 | 163.0 |
1059 | Fastfjell | 4355 | 18897 | 191 | 8 | 58 | 5.4 | 149.0 |
1060 | Fastfjell | 30062 | 2453 | 1272 | 18 | 37 | 43.7 | 9874.0 |
1061 | Fastfjell | 6365 | 890 | 2917 | 13 | 45 | 43.7 | 3914.0 |
1069 | Fastfjell | 186 | 720 | 16 | 17 | 54 | .6 | 22.0 |
1070 | Fastfjell | 153 | 76 | 4 | 26 | 37 | .2 | 10.0 |
1071 | Fastfjell | 230 | 1637 | 8 | 22 | 71 | .6 | 29.0 |
1072 | Fastfjell | 468 | 773 | 7 | 15 | 159 | 1.1 | 10.0 |
1073 | Fastfjell | 1029 | 478 | 7 | 15 | 113 | .5 | 7.0 |
1074 | Fastfjell | 1298 | 537 | 9 | 25 | 112 | 1.2 | 15.0 |
1075 | Fastfjell | 690 | 29 | 2 | 23 | 43 | .3 | 5.0 |
1076 | Fastfjell | 5566 | 831 | 13 | 25 | 106 | 3.2 | 16.0 |
1077 | Fastfjell | 544 | 1557 | 5 | 24 | 99 | .4 | 6.0 |
1078 | Fastfjell | 1302 | 1114 | 23 | 28 | 114 | 1.7 | 18.0 |
1079 | Fastfjell | 3620 | 718 | 479 | 49 | 49 | 11.3 | 1232.0 |
1080 | Fastfjell | 526 | 120 | 19 | 18 | 43 | 2.2 | 383.0 |
1081 | Fastfjell | 1289 | 2781 | 7 | 15 | 31 | 11.2 | 323.0 |
1082 | Fastfjell | 2903 | 767 | 226 | 5 | 9 | 10.6 | 268.0 |
1083 | Fastfjell | 8527 | 1036 | 28 | 35 | 43 | 17.1 | 1426.0 |
1084 | Fastfjell | 5656 | 36527 | 27 | 14 | 27 | 12.9 | 425.0 |
1085 | Fastfjell | 8624 | 25032 | 53 | 11 | 21 | 15.3 | 435.0 |
1104 | Fastfjell | 24961 | 12738 | 5 | 22 | 10 | 33.9 | 206.0 |
1105 | Fastfjell | 15186 | 5905 | 2 | 16 | 8 | 22.4 | 148.0 |
1106 | Fastfjell | 2541 | 801 | 2 | 33 | 10 | 3.4 | 105.0 |
1107 | Fastfjell | 2122 | 10280 | 2 | 23 | 10 | 5.2 | 94.0 |
1108 | Fastfjell | 389 | 412 | 7 | 8 | 5 | 14.6 | 1223.0 |
1109 | Fastfjell | 4064 | 20907 | 19 | 23 | 5 | 4.5 | 30.0 |
1110 | Fastfjell | 11 | 168 | 6 | 86 | 2 | .1 | 8.0 |
1111 | Fastfjell | 4 | 229 | 2 | 8 | 13 | 2.5 | 124.0 |
1112 | Fastfjell | 79 | 19 | 5 | 7 | 1 | 1.0 | 51.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
JS96006 | 5.0 | 5.0 | 1.0 | 759 | 3.5 | 13 | 25.00 | 20 | 14 |
JS96007 | 4.0 | 4.0 | 1.0 | 150 | 155.2 | 10 | 4.00 | 2 | -2 |
JS96008 | -1.0 | 1.0 | -1.0 | 321 | 3.0 | 7 | 4.00 | 10 | 12 |
JS96009 | -1.0 | -1.0 | -1.0 | 62 | 17.0 | 19 | 8.00 | 2 | 8 |
JS96010 | -1.0 | 1.0 | -1.0 | 58 | 82.0 | 13 | 2.00 | -2 | 6 |
JS96016 | -1.0 | -1.0 | -1.0 | 26 | -.2 | 5 | 1.00 | -2 | 2 |
1055 | 4.0 | 3.0 | 201 | 11.9 | 11 | 14.00 | 2 | 5 | |
1056 | 2.0 | 3.0 | 71 | 8.6 | 9 | 18.00 | 3 | 6 | |
1057 | 7.0 | 4.0 | 408 | 3.2 | 10 | 26.00 | 6 | 14 | |
1058 | 5.0 | 2.0 | 252 | 6.1 | 6 | 16.00 | 11 | 15 | |
1059 | 3.0 | 4.0 | 133 | 59.9 | 3 | 3.00 | 2 | 5 | |
1060 | 6.0 | 13.0 | 836 | 9.9 | 8 | 24.00 | 14 | 52 | |
1061 | 3.0 | 14.0 | 958 | 3.3 | 6 | 32.00 | 32 | 64 | |
1069 | 4.0 | 11.0 | 1218 | 2.4 | 6 | 7.00 | 2 | 4 | |
1070 | 4.0 | 4.0 | 1131 | .5 | 12 | 7.00 | 2 | 2 | |
1071 | 4.0 | 15.0 | 2729 | 6.5 | 7 | 15.00 | 2 | 3 | |
1072 | 6.0 | 10.0 | 136 | 3.6 | 7 | 12.00 | 2 | 2 | |
1073 | 5.0 | 2.0 | 2 | 2.3 | 15 | 9.00 | 2 | 4 | |
1074 | 1.0 | 2.0 | 8 | 2.0 | 12 | 43.00 | 2 | 13 | |
1075 | 8.0 | 3.0 | 2 | .7 | 10 | 116.00 | 2 | 5 | |
1076 | 4.0 | 7.0 | 97 | 3.3 | 7 | 22.00 | 2 | 2 | |
1077 | 1.0 | 2.0 | 2 | 4.4 | 16 | 34.00 | 2 | 15 | |
1078 | 2.0 | 8.0 | 85 | 2.9 | 8 | 16.00 | 2 | 7 | |
1079 | 3.0 | 4.0 | 82 | 2.7 | 27 | 3.00 | 2 | 13 | |
1080 | 5.0 | 3.0 | 61 | .2 | 14 | 2.00 | 2 | 2 | |
1081 | 3.0 | 3.0 | 65 | 8.6 | 6 | 5.00 | 2 | 13 | |
1082 | 1.0 | 2.0 | 35 | 2.1 | 10 | 2.00 | 5 | 2 | |
1083 | 7.0 | 6.0 | 132 | 3.8 | 13 | 8.00 | 2 | 8 | |
1084 | 1.0 | 3.0 | 86 | 133.2 | 11 | 7.00 | 2 | 2 | |
1085 | 1.0 | 2.0 | 78 | 95.1 | 13 | 12.00 | 2 | 3 | |
1104 | 3.0 | 3.0 | 10 | 20.7 | 5 | 2.00 | 2 | 2 | |
1105 | 1.0 | 3.0 | 10 | 9.2 | 5 | 5.00 | 2 | 7 | |
1106 | 1.0 | 2.0 | 17 | 2.1 | 12 | 1.00 | 2 | 8 | |
1107 | 1.0 | 2.0 | 19 | 16.2 | 10 | 2.00 | 2 | 9 | |
1108 | 2.0 | 2.0 | 21 | 1.4 | 19 | 12.00 | 2 | 2 | |
1109 | 1.0 | 3.0 | 11 | 32.2 | 5 | 9.00 | 2 | 17 | |
1110 | 1.0 | 3.0 | 17 | .2 | 10 | 6.00 | 2 | 8 | |
1111 | 1.0 | 2.0 | 2 | .2 | 2 | 1.00 | 2 | 2 | |
1112 | 1.0 | 2.0 | 10 | .2 | 23 | 2.00 | 2 | 3 |
------------------ |
Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
JS96006 | 21.26 | 22 | 3 | 122 | 37.21 | -2.00 | 6.00 | -2 | 9.0 |
JS96007 | 34.06 | 14 | 8 | 385 | 26.48 | -2.00 | -5.00 | -2 | 8.0 |
JS96008 | 7.44 | 50 | 10 | 255 | 12.28 | -2.00 | -5.00 | -2 | 43.0 |
JS96009 | 9.00 | 17 | 9 | 193 | 9.97 | -2.00 | -5.00 | -2 | 13.0 |
JS96010 | 32.91 | 35 | 15 | 109 | 20.71 | -2.00 | -5.00 | -2 | 8.0 |
JS96016 | 28.93 | 44 | 16 | 129 | 20.34 | -2.00 | -5.00 | 4 | 9.0 |
1055 | 13.22 | 14 | 8 | 75 | 12.74 | 10.00 | 5.00 | 4 | 27.0 |
1056 | 24.11 | 16 | 7 | 63 | 27.30 | 5.00 | 5.00 | 4 | 9.0 |
1057 | 22.30 | 16 | 5 | 50 | 28.17 | 6.00 | 5.00 | 1 | 5.0 |
1058 | 17.30 | 28 | 11 | 135 | 21.47 | 5.00 | 5.00 | 4 | 8.0 |
1059 | 33.32 | 3 | 4 | 121 | 23.96 | 3.00 | 5.00 | 2 | 1.0 |
1060 | 24.25 | 9 | 7 | 72 | 25.07 | 3.00 | 5.00 | 4 | 7.0 |
1061 | 25.26 | 15 | 5 | 88 | 23.74 | 5.00 | 5.00 | 1 | 9.0 |
1069 | 29.44 | 12 | 3 | 33 | 24.96 | 5.00 | 5.00 | 2 | 4.0 |
1070 | 11.64 | 18 | 7 | 57 | 11.43 | 5.00 | 5.00 | 1 | 4.0 |
1071 | 28.02 | 10 | 5 | 46 | 22.50 | 7.00 | 11.00 | 5 | 2.0 |
1072 | 21.13 | 15 | 9 | 74 | 29.95 | 4.00 | 5.00 | 1 | 3.0 |
1073 | 15.11 | 19 | 34 | 114 | 21.62 | 3.00 | 5.00 | 1 | 6.0 |
1074 | 20.09 | 8 | 1 | 96 | 32.54 | 6.00 | 5.00 | 1 | 3.0 |
1075 | 10.84 | 21 | 12 | 161 | 13.41 | 3.00 | 5.00 | 1 | 4.0 |
1076 | 22.27 | 9 | 2 | 143 | 31.88 | 5.00 | 5.00 | 1 | 6.0 |
1077 | 19.22 | 12 | 2 | 110 | 30.41 | 6.00 | 5.00 | 2 | 2.0 |
1078 | 20.52 | 9 | 2 | 143 | 33.34 | 5.00 | 5.00 | 1 | 5.0 |
1079 | 13.63 | 42 | 33 | 231 | 13.21 | 3.00 | 5.00 | 1 | 8.0 |
1080 | 32.21 | 23 | 5 | 50 | 17.39 | 4.00 | 5.00 | 1 | 12.0 |
1081 | 32.72 | 14 | 2 | 72 | 18.11 | 6.00 | 5.00 | 1 | 10.0 |
1082 | 4.28 | 5 | 1 | 33 | 4.44 | 2.00 | 5.00 | 1 | 3.0 |
1083 | 16.02 | 35 | 69 | 191 | 15.96 | 1.00 | 5.00 | 1 | 3.0 |
1084 | 31.97 | 8 | 1 | 41 | 18.38 | 2.00 | 5.00 | 1 | 2.0 |
1085 | 27.22 | 8 | 1 | 29 | 17.05 | 1.00 | 5.00 | 4 | 2.0 |
1104 | 14.83 | 83 | 1 | 364 | 12.26 | 2.00 | 5.00 | 1 | 3.0 |
1105 | 10.72 | 96 | 1 | 552 | 9.64 | 1.00 | 5.00 | 1 | 2.0 |
1106 | 18.73 | 126 | 3 | 480 | 15.95 | 2.00 | 5.00 | 1 | 2.0 |
1107 | 21.12 | 97 | 1 | 448 | 16.46 | 2.00 | 6.00 | 1 | 2.0 |
1108 | 6.21 | 237 | 7 | 561 | 12.21 | 3.00 | 5.00 | 1 | 6.0 |
1109 | 15.98 | 74 | 1 | 469 | 15.49 | 2.00 | 5.00 | 4 | 4.0 |
1110 | 22.39 | 133 | 1 | 612 | 22.20 | 2.00 | 5.00 | 1 | 1.0 |
1111 | .39 | 59 | 8 | 753 | 4.65 | 1.00 | 5.00 | 1 | 12.0 |
1112 | 2.06 | 6 | 1 | 46 | 5.63 | 1.00 | 5.00 | 1 | 13.0 |
------------------ |
Prøvenr. | La* | B* | |||||||
JS96006 | 5.00 | -3 | |||||||
JS96007 | 3.00 | 5 | |||||||
JS96008 | 8.00 | -3 | |||||||
JS96009 | 1.00 | 4 | |||||||
JS96010 | 2.00 | 3 | |||||||
JS96016 | -1.00 | -3 | |||||||
1055 | 16.00 | 2 | |||||||
1056 | 4.00 | 2 | |||||||
1057 | 7.00 | 2 | |||||||
1058 | 9.00 | 2 | |||||||
1059 | 2.00 | 2 | |||||||
1060 | 3.00 | 2 | |||||||
1061 | 3.00 | 2 | |||||||
1069 | 6.00 | 2 | |||||||
1070 | 4.00 | 2 | |||||||
1071 | 8.00 | 2 | |||||||
1072 | 5.00 | 2 | |||||||
1073 | 10.00 | 3 | |||||||
1074 | 3.00 | 7 | |||||||
1075 | 11.00 | 2 | |||||||
1076 | 3.00 | 2 | |||||||
1077 | 5.00 | 4 | |||||||
1078 | 2.00 | 9 | |||||||
1079 | 3.00 | 2 | |||||||
1080 | 2.00 | 4 | |||||||
1081 | 5.00 | 9 | |||||||
1082 | 2.00 | 7 | |||||||
1083 | 2.00 | 2 | |||||||
1084 | 2.00 | 5 | |||||||
1085 | 2.00 | 2 | |||||||
1104 | 2.00 | 2 | |||||||
1105 | 2.00 | 4 | |||||||
1106 | 2.00 | 3 | |||||||
1107 | 2.00 | 6 | |||||||
1108 | 2.00 | 3 | |||||||
1109 | 2.00 | 2 | |||||||
1110 | 2.00 | 3 | |||||||
1111 | 2.00 | 4 | |||||||
1112 | 11.00 | 2 |
Faktaarket ble generert 19.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |