English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1853 - 601 Sommervika
(Objekt Id: 20439)
(Sist oppdatert: 18.04.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Evenes (1853)
Kart 1:50000: Evenes (1331-4) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 572851 m. Nord: 7595703 m.
Lengdegrad: 16.7785630 Breddegrad: 68.4644800
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kvernstein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 29.jan.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Kvernsteinsemne Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Bergartsflate"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten, som det er tatt kvernstein fra, er en lys granatglimmerskifer som stryker mot nord med 20 til 30 graders fall mot øst. Den ligger litologisk kun noen få titalls meter over Bø-kvartsitten som er en markert ledehorisont i regionen. Denne er i eldre tider ovenfor veien brukt til helleskifer og i en periode av Vegvesenet som pukk. Det som er utnyttet som kvernstein ligger innenfor en 5 – 10 m mektig sone som strekker seg langs stranden. I (granat)glimmerskifersekvensen utenfor det som er utnyttet er har granatene mer vekslende størrelse, dels opp mot 2 cm. Også lag av amfibolitt og granatamfibolitt ble funnet i hengen av den granatglimmerskiferen som har kvernsteinskvalitet. På siste del av 1700-tallet var det mer enn 80 gårdskverner i Ofoten (Salten Fogderi 1774) og det kan være at mye av kvernsteinen brukt i denne perioden kom fra Sommervika. Sannsynligvis ble det meste av steinen brukt lokalt. Vurdering En del av de granatglimmerskifrene som tidligere ble brukt til kvernstein kan i dag være et unikt råstoff som bygningsstein. Det vil være til flis og benkeplater. Vern av de eldste bruddene forhindrer bruk på noen lokaliteter. Granatglimmerskiferen i Sommervika er imidlertid sannsynligvis for lys i fargen for bruk i dag til et slikt formål. Mineralogi Steinen brukt til kvernstein er lys og muskovitt-rik granatglimmerskifer. Hovedmineralene i bergarten er kvarts, feltspatt, muskovitt og granater. Granatene er mørkt brunlige med en størrelse opptil 2 mm.
Historikk
Kvernsteinsuttakene i Sommervika er nevnt av Pettersen (1992) i hans historiske verk om Ofoten. Det er usikkert når det ble tatt ut kvernstein i Sommervika. Det er tydelig at sporene etter uttak er forvitret i den øvre bølgesonen. Størrelsen på steinen som er tatt ut er den samme, den er omkring 40 cm i diameter og er for håndkverner. Flere steder er det også spor etter senterhullet brukt for passeren for å bestemme størrelsen. Steinen er tatt ut på samme måte som i Saksenvika (for 1000 år siden) ved Rognan. Noen steder er antallet hull for utløsing av steinen 4 eller 5 som kan tyde på at lettere ble avløst enn for granatglimmerskiferen i Saksenvika. Uttakene er sannsynligvis ikke svært gamle ved at de i dag ligger nært over øverste flomål.
Beliggenhet
Uttaksstedet for kvernstein ligger i strandsonen mellom veien og sjøen like vest for Sommervika på nordsiden av Ofotfjorden, langs veien fra Evenes kirke til Liland. Plasseringen er like over øvre flomål og opp mot, og kanskje under plenen, til en relativt nybygd bolig. På motsatt side av veien ligger et nedlagt pukkverk, drevet av Vegvesenet (pre Mesta). Like vest for dette bruddet er det også tatt ut pukk, og en entreprenør har aktivitet der i dag med verksted, etc.. Kvernsteinsbruddet har en utstrekning langs stranda på ca. 50 m og det er spor etter uttak av mer enn 150 kvernstein. Det er sannsynligvis tatt ut langt flere stein enn det en ser spor etter i dag.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Kvernsteinsbryting i strandkanten"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lindahl, Ingvar , 2009
Kvernsteinsbrudd og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.076;27 s. sider
Abstrakt:
Rapporten inneholder informasjon om kvernsteinsuttak og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms spesielt, samt spredt og tilfeldig informasjon fra andre deler av Nordland om det samme. Spesielt er kvernsteinuttakene i Sommervika i Evenes og Svellshamna i Skånland beskrevet og fotos av disse er presentert. Granatglimmerskiferen som er brukt som råstoff for kvernstein kan være en unik bergart for bygningstein. For å gå videre med å kartlegge eventuelle ressurser av granatglimmerskifer som kan brukes til bygningstein, bør det først undersøkes om steinen virkelig er unik som produkt. Om det startes et prosjekt for kartlegging av en slik ressurs vil informasjonen om de gamle kvernsteinsbruddene være et hjelpemiddel.

Foslie, Steinar , 1949
Håfjellsmulden i Ofoten og dens sedimentære jern-mangan-malmer. Søndre Ofotens malmforekomster II.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.174;1-129 + f sider
Abstrakt:
The sedimentary hematite-magnetite ores of marine origin, occurring within the crystalline mica schists of the caledonian mountain of Northern Norway, belong to a characteristic type of iron ore deposits, internationally known as the Dunderland ore type. Such deposits are known from latitude 65 degrees 20' to 69 degrees 40' N, thus covering a distance along the mountain chain of about 550 km. Transversely to this direction, they are known for at most 90 km, but generally much less. It is significant, that they do not occur farther southwards along the mountain chain, nor in its eastern part. The reason seems to be, taht they are connected with the so-called western development or the mountain chain formations, which disappear below the ocean in the Trondheim district. Compared with the eastern development, it is characterized by greater thickness of the sedimentary series, a far more considerable part of crystalline limestones and - so faar as now known - absence of the basic lavas (greenstone formation), which are important in the east and south. It belongs to a more central part of the geosyncline. The southern and greater part of the ore-bearing district is so strongly folded, that it has been difficult to establish the stratigraphic relation between the different deposits or their proper place within the formations.


Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse