English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Registrering 1824 - 005 Svartflåget | |||||
(Objekt Id: 2178) (Sist oppdatert: 26.06.2001) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Vefsn (1824) |
Kart 1:50000: | Elsfjord (1927-3) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 436082 m. | Nord: | 7329347 m. |
Lengdegrad: | 13.5872920 | Breddegrad: | 66.0782090 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Ressursundertype: | Jern | |
Element(er): | Fe |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Fe-total | < 15 % | 04.01.1993 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1974 - 1978 | Geologi | Selskap/Institusjon:Rana Gruber |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
Genese: | Sedeks | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Disseminert |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | 25 / 90 | Retning: | 205 | |
Feltstupning: | 20 |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Helgelanddekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Øverste allokton | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Elsfjordgruppen | Formasjon: | jernformasjon |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Hematitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Ukjent | Kvartsdioritt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Dioritt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Ukjent | Skarn | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ukjent | Primær lagning | Strøk/Fall :25 / 90 | Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Svartflåget mt.hem.-mineralisering (325-375 m.o.h.) er en 10 m tykk, fattig mineraliserin med under 15 % Fe-total. Det er en linse som "flyter " inne i Nilsfjell kvartsdioritt. Tykkelse: 10 m. Lengde: 120 m. Dyp: 50 m. Tonnasje: 180000 t. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Johnsen, Sigmund , 1979 |
Petrografisk-petrologisk og strukturgeologisk undersøkelse i Elsfjord/Korgenområdet, Nordland. |
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING |
Poulsen, A.O. , 1941 |
Jernmalmforekomster ved Elsfjorden. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 77;4 sider |
Abstrakt: | |
Lok. Nr. 40455, 40456, 40458, 40460 Rapporten er en utredning som bygger på tidligere beskrivelser av J. C. Torgersen og professor J. H. L. Vogt. Mineraliseringene er vanlig sedimentær jernmalm av Dunderlandstypen, men malmleiene er mindre. Følgende malmfelt blir beskrevet: Seljelidfeltet Stormofeltet Davemofeltet Fuglestrand-, Skravlå- og Drevasfeltet. Mineraliseringen er magnetitt og hematitt og metallinnholdet er ca. 35% - 40 % Fe. |
Bøckman, K.L. , 1946 |
Elsfjord kis- og jernmalmfelter. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1953;1 sider |
Abstrakt: | |
Lok. Nr. 40007, 40455, 40456, 40458-40460. Rapporten beskriver en 1-dags befaring av Elsfjord kis- og jernmalmfelter 1946 Stien kisgruve. Malmen er avdekket med 2 dagskjæringer og 1 synk hvor mineraliseringen er impregnasjon av kobber- og magnetkis. Øvre Stien. Forrustet gangsone uten økonomisk verdi. Toven jernmalmfelt. Forekomsten er avdekket med en røsk hvor mineraliseringen er striper av magnetitt. |
Torgersen, J.C. , 1921 |
Elsfjordfeltet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 981;1 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten behandler Elsfjord Kisgruve (Flatmogruven) Forekomsten er avdekket med 8 m lang skjæring og mineralisering opptrer som impregnasjon av svovel- og magnetkis i kvartsittisk skifer. Forekomsten ligger i et kisdrag hvor det er kjent flere kismineraliseringer. Videre undersøkelser av gruva og kisdraget er ønsket. |
Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |