(Sist oppdatert: 04.11.1999)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 1833 - 012 Kalsæter | |||||
| (Objekt Id: 2179) (Sist oppdatert: 04.11.1999) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Storforshei (2027-4) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 477682 m. | Nord: | 7355517 m. |
| Lengdegrad: | 14.5020600 | Breddegrad: | 66.3186530 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | ,7 tusen tonn |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1870 | Prøvedrift | ||
| 1899 - 1899 | Prøvedrift | ||
| 1905 - 1907 | Prøvedrift | ||
| 1915 - 1915 | Prøvedrift | ||
| 1977 - 1977 | Geologi | ||
| 1991 - 1991 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU-malmregister |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Devon | |
| Genese: | Fortrengningsmalm | Form: | Uregelmessig | |
| Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Uregelmessig |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Skarnomvandling |
| Strøk/Fall: | 135 / 25 | Retning: | 245 | |
| Feltstupning: | 40 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Rødingsfjelldekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Plurdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Plurdalsgruppen | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Pyroksen | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Granat | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Markasitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Skarn | Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Dolomittmarmor | Sedimentær Opprinnelig bergart :Dolomitt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Glimmerskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Slamstein |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Kalkspatmarmor | Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ukjent | Skjærplan | Strøk/Fall :135 / 30 | Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Ukjent | Mineralbånding | Strøk/Fall :140 / 35 | ||
| Ukjent | Foldeakse | Strøk/Fall :245 / 40 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
| Ukjent | Minerallineasjon | Strøk/Fall :245 / 40 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Kalsæter-forekomsten opptrer nær marmorenhetens liggkontakt mot glimmerskifer. Skyvesonen, som forløper langs hele den 20 km lange marmor/skarn-sonen, og som kan ha vært tilførselskanal for løsninger, ligger umiddelbart over mineraliseringen ved Kalsæter (dvs. den mest intense skjærsonen). Gruva består av en grunnstoll som kan følges 45 m innover til malmsonen der den er gjenrast pga. utstrossing fra dagen. Den mineraliserte skarnlinsa har i utgående en mektighet på 3 m. Den er utstrosset over en lengde på 40 m. Den kiler ut mot dypet til 20 cm i stollnivå. Stollen er drevet gjennom liggbergarten, som er uren kalkspat- og dolomittmarmor med lag av glimmerskifer og amfibolitt. Hengbergarten er uren kalkspatmarmor med glimmerrike partier. Den urene marmoren fører stedvis granat og sulfidbånd nær skarnkontakten (prøve 05). I likhet med Sæterdalen er intern breksjering av skarnboudinene favorabelt for mineralisering også ved Kalsæter. Kantede pyroksenrike skarnfragmenter er sementert i en matriks av kalkspat, amfibol, granat, kvarts, kobberkis og magnetkis (prøve 04). De massive skarnfragmentene har også sulfidimpregnasjon (prøve 02). Nær skarnlinsens kontakt med sideberget finnes dm-mektige konkordante bånd med massiv magnetkis og kobberkis (prøve 01 og 03). K/Ar-datering av mineraliseringen gir 489 ± 6 mill. år. Dette representerer skarndannelsen og ikke nødvendigvis mineraliseringen, som er yngre (devon?). Referanser: Karlstrøm, H. 1990: Edelmetaller i norske kaledonske sulfidforekomster. BVLI-Bergforskningen. Tekn. rapp. nr. 77. Marker, M. 1983: Caledonian and Pre-caledonian geology of the Mofjell area, Nordland, Norway. Ph.D. Thesis, Københavns universitet. Schenk, M. 1987: Skarn formation and mineralization in the Bossmo and Plura area. Diploma Theses, Swiss Federal Inst. of Technology, 110 pp. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Olerud, Svein , 1979 |
| Stratabunden skarn med koppermineraliseringer i Plurdalen, Rana. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.1556/10D;19 sider |
| Abstrakt: | |
| Formålet med undersøkelsene var å kartlegge geologisk området Flatlia-Kalseter og å undersøke malmforekomstene i området. En rekke Cu- og Zn-mineraliseringer fins i en hedenbergittskarnbergart som kan følges mer eller mindre sammenhengende fra Kalseter til Båsmoen i Rana. Skarnsonen antas opprinnelig å være et Cu-holdig basisk sediment som ble isokjemisk metasomatisk omvandlet til kalksilikater og senere breksiert og remobilisert. Magnetkis-kopperkis-mineralisering opptrer som nesten massiv breksje-malm eller som impregnasjon i skarnet. Ingen av de undersøkte forekomstene ansees for å være økonomisk interessante, men skarnsonen fra Flatlia mot Båsmoen kan inneholde større skarnkropper med lavprosentlig Cu-impregnasjon. |
| Foslie, Steinar , 1926 |
| Norges svovelkisforekomster. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.127;122 sider |
| Abstrakt: | |
| This paper was written in English for the XIV International Geological Congress, Madrid 1926, as a part of its monograph on the Pyrite Resources of the World. The present Norwegian edition has nearly the same content. However, the geological review is a little more extensive, the production statistics have been carried a year forward, to the end of 1925, and some more illustrations are given. The English reader is referred to monograph of the Congress, as only a short statement of the contents is given here. On page 7-13 will be found a short account of the relation of pyrite deposits to the Caledonian mountain chain in Norway. The author maintains, that the main part of its intrusives, and with them the pyrite deposits, belong to the first period of folding processes of the Norwegian mountain chain, probably of Lower Ordovician age. On page 13-18, the characteristic features of the Norwegian pyrite deposits are described, and a summary of the recent views concerning their geology is given. According to these, a small group of pyrite deposits are bio-chemical sediments between basaltic, submarine lava beds, the greatest part of them are magmatic differentiates from gabbroidal intrusives, and a last group are hydromagmatic or hydrothermal deposits. |
| Endresen, B.A. , 1972 |
| Undersøkelse av kobber- og sinkmineralisert breksjesone i området Selfors - Kaldseter - Lalia |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4744;44 sider |
| Abstrakt: | |
| KONKLUSJON: Generelt ved bedømmelse av et malmfelts potensiale er faktorer som beliggen- het, kraftforsyning, veier, vannforsyning svært viktig i en slik sammenheng. Etter personlig mening er dette forhold meget gunstig for malmdraget Selfors - Kaldseter. I mellom de mineraliserte partier er en betydelig del av draget ikke kartlagt, mest på grunn av overdekning. Tonnasjemessig kan malmdraget ha et meget stort potensiale, medregnet de svakt mineraliserte soner og parti. Orienterende kjerneboringer i et lovende parti kan være neste skritt i undersøkelsen. |
| Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989 |
| Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger; |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Rasmussen, F.O. 1984: Reinfjell-Plura området - en del av en dobbel foldet duplex. Upubl.hovedoppg., Inst. for Almen Geologi, Københavns Univ. |
| Schenk, M. 1987: Skarn formation and mineralization in the Bossmo and Plura area. Unpubl. Diploma in Geology. Swiss Federal Inst. of Technology, Zürich. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| NO0053.01 | Fastfjell |
|
||||
| NO0053.02 | Fastfjell |
|
||||
| NO0053.03 | Fastfjell |
|
||||
| NO0053.04 | Fastfjell |
|
||||
| NO0053.05 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 1 |
| (Objekt Id: 3009 12,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Storforshei (2027-4) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 477292 m. | Nord: | 7356177 m. |
| Lengdegrad: | 14.4932400 | Breddegrad: | 66.3245450 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| NV for gruva ligger skjerp 1 i skarn med kvartslinser. Spor av sulfider. |
Navn på lokalitet: Skjerp 2 |
| (Objekt Id: 3010 12,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Storforshei (2027-4) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 477532 m. | Nord: | 7355657 m. |
| Lengdegrad: | 14.4986890 | Breddegrad: | 66.3198980 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerp 2 har 5 m3 tipp. Minst 5 m mektig magnetkis- og kobberkisførende skarn (samme mineraliseringstype som i gruva). I liggen kalkspatmarmor med mineralbånding: 140/35. |
Navn på lokalitet: Skjerp 3 |
| (Objekt Id: 3013 12,03,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Storforshei (2027-4) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 478132 m. | Nord: | 7355247 m. |
| Lengdegrad: | 14.5121480 | Breddegrad: | 66.3162620 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| SØ for gruva ligger skjerp 3 i skarn med kobber- og magnetkisimpregnering. 5 m3 tipp. |
Navn på lokalitet: Skjerp 4 |
| (Objekt Id: 3011 12,04,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Storforshei (2027-4) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 478082 m. | Nord: | 7355257 m. |
| Lengdegrad: | 14.5110300 | Breddegrad: | 66.3163490 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| SØ for gruva ligger også skjerp 4 - i skarn med kobber- og magnetkisimpregnering. 5 m3 tipp. |
Navn på lokalitet: Skjerp 5 |
| (Objekt Id: 3012 12,05,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Storforshei (2027-4) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 478012 m. | Nord: | 7355297 m. |
| Lengdegrad: | 14.5094620 | Breddegrad: | 66.3167030 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Her er det skjerpet i marmor. 15 m3 tipp. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| NO0053.06 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1833 - 012 Kalsæter |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| NO0053.01 | Fastfjell | 5912 | 55 | 20 | 440 | 21 | 1.1 | 94.0 |
| NO0053.02 | Fastfjell | 3861 | 91 | 43 | 182 | 9 | 1.6 | 10.0 |
| NO0053.03 | Fastfjell | 99999 | 1008 | 14 | 206 | 7 | 31.3 | 49.0 |
| NO0053.04 | Fastfjell | 43538 | 440 | 31 | 51 | 4 | 18.9 | 125.0 |
| NO0053.05 | Fastfjell | 15735 | 111 | 16 | 296 | 13 | 3.6 | 182.0 |
| NO0053.06 | Fastfjell | 2603 | 398 | 23 | 19 | 1 | 2.0 | 70.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* | S% |
| NO0053.01 | 2.0 | 2.0 | 2 | 1.0 | 15 | 1.00 | 2 | 70 | 24.51 |
| NO0053.02 | 1.0 | 1.0 | 6 | .2 | 3 | 1.00 | 2 | 13 | 9.47 |
| NO0053.03 | 1.0 | 1.0 | 2 | 11.3 | 9 | 1.00 | 2 | 2 | 24.77 |
| NO0053.04 | 1.0 | 2.0 | 2 | 4.7 | 13 | 1.00 | 2 | 24 | 6.27 |
| NO0053.05 | 3.0 | 3.0 | 2 | .2 | 8 | 1.00 | 2 | 79 | 15.79 |
| NO0053.06 | 2.0 | 2.0 | 5 | 1.6 | 2 | 1.00 | 2 | 22 | 1.11 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* | La* |
| NO0053.01 | 1 | 9 | 775 | 39.46 | 1.00 | 5.00 | 1 | 22.0 | 2.00 |
| NO0053.02 | 1 | 7 | 435 | 15.95 | 1.00 | 5.00 | 1 | 12.0 | 2.00 |
| NO0053.03 | 1 | 6 | 858 | 28.95 | 1.00 | 5.00 | 1 | 62.0 | 2.00 |
| NO0053.04 | 6 | 7 | 2074 | 10.12 | 5.00 | 5.00 | 1 | 139.0 | 14.00 |
| NO0053.05 | 1 | 7 | 1344 | 27.63 | 1.00 | 5.00 | 1 | 51.0 | 2.00 |
| NO0053.06 | 1 | 3 | 1275 | 2.80 | 1.00 | 5.00 | 1 | 27.0 | 2.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | B* | ||||||||
| NO0053.01 | 3 | ||||||||
| NO0053.02 | 4 | ||||||||
| NO0053.03 | 2 | ||||||||
| NO0053.04 | 2 | ||||||||
| NO0053.05 | 4 | ||||||||
| NO0053.06 | 2 |
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |