English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1841 - 603 Nes
(Objekt Id: 22051)
(Sist oppdatert: 07.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Valnesfjord (2029-1) Kart 1:250000: Bodø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 503213 m. Nord: 7462035 m.
Lengdegrad: 15.0745400 Breddegrad: 67.2749670
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 31.jan.2011 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Takskifer Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Grå
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Glimmerskifer Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Glimmerskifrene er en del av de kaledonske skifer- om marmorenhetene in Salten. Skiferenheten som fører flere lag av skifer som det har vært drift på strekker seg fra Alvenes og Nes til bruddene i Nordvik og videre til brudd i Bringsli. Skiferen er medium grå (svakt blålig) og spalter i ”så store plater som en ønsker”. Bergarten er finkornet med jevne spalteflater. I enkelte lag finner en litt finkornet granat som gjør flatene litt ujevne. Skiferen fra bruddene på Nes og Alvenes ble brukt lokalt og noe ble sannsynligvis markedsført sammen med skiferen fra Nordvika. Skifersonen fra Alvenes til Bringsli, via Nordvik, fører dels flere lag av god takskifer. Skifersonen ligger logistisk bra til. Disse forekomstene kan ha et potensiale for drift og bør vurderes samlet. Mineralogi Takskiferen har kvarts, muskovitt, biotitt og feltspatt som hovedmineraler. I tillegg er det identifidert epidot og litt granat som underordenede mineraler i noen av skiferlagene. Aksessorisk opptrer det litt kis i skiferen.
Historikk
Både Helland (1908) og Rekstad (1910) sier ar det er drift ved forekomsten. Bruddet på Nes var i drift fra 1902 til 1916 (Evjen 2005). Den siste delen av driftsperioden ble aktiviteten flyttet over til Alvenes-bruddet (Poulsen 1941).
Beliggenhet
Nes skiferbrudd ligger på halvøya Alvenes som stikker ut i Saltenfjorden på sørsiden av Valnesfjorden. Adkomst til bruddet er ved å ta av fra den gamle Rv. 80 mellom Fauske og Bodø, 2,5 km sør for samvirkelaget i Valnesfjord langs veien mot Fauske. Veien til Nes er skiltet ved Rv. 80 i veikryss i skarp kurve. Fra veikrysset er det ca. 3 km langs bygdeveien mot Nes til bruddet som ligger i østhelninger av åsen Ørntuva ca. 150 m på nordsiden av bygdeveien. Bruddet er merket på det foreløpige berggrunnsgeologiske kartet (Brattli 2003). Bruddområdet er 150 – 200 m langs skiferlaget. Mektigheten på skiferlaget som er utnyttet er fra 4 – 8 m mektig og faller ca. 60 grader mot NNV. Lokalt er det drevt ned mot 10 dypt og noe av hengfjellet er rast ned. For bruddene Alvenes og Nes ser en klart at driften har skjedd på samme skiferlaget. Klipping til takskifer har skjedd hovedsakelig ved den østlige enden av bruddet på Nes. Her ligger det betydelige mengder skrot fra klippingen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Fra skrottippen"
Foto nr. 2 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Poulsen, A.O. , 1941
Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

Rekstad, Johan , 1910
III. Geologiske iagttagelser fra ytre del av Saltenfjord
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; KARTBESKRIVELSE;NGU; No.57;67 sider
Abstrakt:
Forkortet:Salten The region described is situated in Northern Norway between 67° and 67° 20' N

Rekstad, J. , 1929
Salta. Beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.134;1-73 + ka sider
Abstrakt:
Of eruptive rocks granite is predominating. More subordinate gabbro rock and at some places perdotite occur. The stratified rocks are schists, limestone and gneiss with a few sections of slaty quartz rock. In the coast district there is a belt of schistose rocks from Gildeskaal northward to Folda and Steigen. In Beiarn and Misvær there is a great area of granite, which from here continues to Saltfjord and Skjerstadfjord. North of these fjords it reappears and now continues to Folda. Here it is, in places, so strongly compressed that it has the appearance of gneiss. In the inner part of Beiarfjord there is an area of limestone and schist, which is strongly penetrated by dikes from the granite field. East of the granite there is a large field of mica-schist with great sections of limestone and marble. It enters the southern part of the map at Misvær and Saltdalen and continues over Valnesfjord and Fauskeidet northward to the inner part of Folda. In the southeastern part the Sulitjelma field is located. Here the schistose-rocks are penetrated by considerable quantities of gabbro-rock and smaller sections of granite. The main area of gabbro is found in the Sulitjelma peaks, which are located east of the map. The granite within the range of the map is pressed out in a liquid state as laccolitic masses.

Øvereng, Odd; Zwaan, K.B.; Hatling, Harald , 1972
Skiferundersøkelser i Nordland, 1971.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/5;51 sider
Abstrakt:
Delrapporter 5A-5I Rapporten gir en samlet oversikt over de skiferundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. Av de befarte forekomster er alle økonomisk uinteressante, bortsett fra muligens Langvatn i Rana. Heller ikke her hadde de befarte lokaliteter bryt- bar skifer, men området anbefales videre undersøkt da man ikke kan utelukke drivverdige partier i andre deler av meta-arkose subformasjonen. De befarte lokaliteter som ellers ble undersøkt var enten for små eller for forurenset og oppsprukket til å ha økonomisk interesse.

Brattli, B. , 2003
Valnesfjord. Berggrunnskart; Valnesfjord; 20291; 1:50 000; Foreløpig utgave plotteversjon
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider


Faktaarket ble generert 23.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse