English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomst 1804 - 332 Misværdalen
(Objekt Id: 22067)
(Sist oppdatert: 07.12.2015)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Bodø (1804)
Kart 1:50000: Misvær (2029-2) Kart 1:250000: Bodø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 500337 m. Nord: 7442667 m.
Lengdegrad: 15.0077690 Breddegrad: 67.1012480
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Andre industrimineraler Ressursundertype: Apatitt

Betydning
Råstoffbetydning: Nasjonal betydning (reg. 17.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
De potensielle apatittressursene i Misværdal pyroksenittmassiv ble identifisert i 2006 av medlemmer i idegruppen Nordland Mineral som siden 2003 har vært et samarbeidsprosjekt mellom Nordland fylkeskommune (Nfk) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) for å fremme industrialisering av mineralforekomster i fylket. Supplerende spredt prøvetaking ble utført i 2007 av Nordland Mineral som påviste flere nye steder hvor analyser av pyroksenittene ga meget høyt innhold av P2O5. Disse resultatene var så interessante at Yara International ASA ble kontaktet for videre oppfølging. I 2008 foretok NGU, i samarbeid med Yara, en regional prøvetaking av det 8 km2 store apatitt-førende pyroksenittsmassivet. I alt ble 106 prøver innsamlet manuelt med hammer fra massivet som samlet ga et gjennomsnitt på 2,1 P2O5 (5 % apatitt), og med mange prøver som inneholdt 5-6 P2O5;. En sammenligning mellom innholdet av P2O5 og pyroksenitttype viste også at høye analyseverdier av P2O5 var mest vanlig for de grovkornete pyroksenittene (Ihlen 2008; se Figur 34) Yara trakk seg fra videre oppfølgning i 2009 grunnet at selskapet ønsket å prioritere andre og mer interessante forekomster i utlandet. Økende etterspørsel og priser for apatitt i ettertid har gjort at bergarter med et P2O5 innhold ned mot 4 % kan bli økonomisk interessant i løpet av noen år. Yara produserer apatitt med kalsiumkarbonat som biprodukt fra Siilinjärvi forekomst i den østlige delen av Finland som inneholder ca. 4,6 % P2O5. NGU videreførte i samarbeid med Nfk undersøkelsene i 2010 med geologisk kartlegging. Kartleggingen viste at de apatitt-rike grovkornete pyroksenittene kunne skilles ut som egne soner/kropper i massivet som ellers består av mindre apatitt-rike finkornete pyroksenitter. De sonene av grovkornete pyroksenitter som hittil er påvist har tilsynelatende store dimensjoner, som er nødvendig med tanke på drift. Dersom det evt. produsenter kan akseptere de kvaliteter av apatitt som fines i forekomsten vil den være en stor fremdig ressurs.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Ihlen, Peter M. ; Furuhaug, Leif , 2012
Borkaksprøvetaking av apatitt-førende bergarter i Misværdal pyroksenittmassiv, Bodø kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.069;95 sider
Abstrakt:
Rapporten gir resultatene av berggrunnskartleggingen i Misværdal pyroksenittmassiv og etterfølgende borkaksprøvetaking. Tidligere analyser hadde vist at de grovkornete vanligvis inneholder mer apatitt enn de finkornete. Berggrunnskartleggingen hadde definert 3 interessante soner av grovkornete pyroksenitter med bredder på 150-200 m og utstrekning langs strøket på mer enn 1000 m. Disse sonene ble prøvetatt i 5 atskilte blotningsområder betegnet Opplia, Simlihågen, Brentliheia, Hoklettlia og Skaråslia for analyser og bestemmelse av gjennomsnittsverdier for P2O5. De tre førstnevnte antas å opptre langs samme gangformete sone (Opplia-Brentliheia). I tillegg ble ett blotningsområde (Sjøli) med biotitt-rike grovkornete pyroksenitter prøvetatt av mer vitenskapelige årsaker. Målet med prøvetakingen er å bestemme det gjennomsnittlige P2O5 innhold i grovkornete pyroksenitter og tilknyttete finkornete varianter.

Ihlen, Peter M. , 2009
Lithochemical investigations of potential apatite resources in the Misværdal and Hopsfjellet ultramafic massifs, northern Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.074;57 s. sider
Abstrakt:
Background: The Misvær massif, with a surface extension of ca. 8 km2, is situated near the sea, abount 130 km from Glomfjord by boat. Its apatite potential was recognized in 2007 by Norland Mineral, an orgnaisation established and financed by the county administration in Nordland and collaborating with the Geological Survey of Norway (NGU). Yara International ASA was contacted in 2008 for economic support and agreed to finance lithochemical investigations in collaboration with NGU. Target: The ultimate target for the investigations was to define a potential open-pit area exceeding 200 000 km2 and containing rocks with an average grade of minimum 6% P2O5. (...)

Ihlen, Peter M.; Schiellerup, Henrik; Gautneb, Håvard; Skår, Øyvind , 2014
Characterization of apatite resources in Norway and their REE potential — A review
;Elsevier;ARTIKKEL;Ore geology reviews; No.58;126-147 sider
Abstrakt:
Apatite is a necessity for the production of phosphorus fertilizers and presents a potential raw material for the extraction of REE and Y. A wide spectrum of apatite deposits is found in Norway including sedimentary, igneous, and vein type deposits. The igneous deposits which appear to have the greatest potential for exploitation occur associated with alkaline complexes, massif-type anorthosite complexes and monzonitic complexes. One of the most promising is found in the monzonoritic Bjerkreim–Sokndal Layered Intrusion of the early Neoproterozoic Rogaland Anorthosite Province in southwest Norway.


Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse