English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 1867 - 004 Selvåg
	(Objekt Id: 2257) (Sist oppdatert: 12.10.2017)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Fe	25 %	26.05.2015
	Ti	2,5 %	12.10.2017
	V	0,15 %	26.05.2015

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Paleoproterosoikum
	Genese:	Ortomagmatisk	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Ti-forekomst type(r)

	Hovedtype:	Magmatisk	Ilm/Mt-forhold:
	Subtype:	Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon	%TiO(Malm):
	Titan provins:	Lofoten - Vesterålen	%P2O5(Malm):
	Vertsbergart:	Gabbro	%MgO(Ilm):
	Hoved Ti mineral:	Ilmenitt	%V2O3(Mt):
			ppm U (Rutil):

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Paleoproterosoikum

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Lofoten-Vesterålenkomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Pyroksen	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Olivin	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Spinell	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Titanomagnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Markasitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Bravoitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Pentlanditt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Gabbro	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
	Sidebergart	Migmatittisk gneis
			Metamorf fase :Granulitt
	Sidebergart	Båndede suprakrustaler	Ekstrusiv
			Metamorf fase :Granulitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Selvåg Fe-Ti forekomst ligger innenfor Eidet-Hovden intrusjonen, som er et proterozoisk lagdelt basisk kompleks. Forekomsten ligger i Selvågdal 800 m fra sjøen (Malnesfjord), 3 km nord for Eidet. Den påfølgende beskrivelse/faktainformasjon er basert på Priesemann & Krause (1985). De første undersøkelser av forekomsten ble foretatt rundt forrige århundreskifte (J. Vogt 1910, 1918). Christiania Spigerverk utførte en relativt omfattende overflateprøvetaking i 1935 (Smith 1935), og deretter i 1956 kjerneboring av 7 hull, til sammen 1000 m (Øverlie 1959). Geologiske undersøkelser i forekomstområdet ble senere utført av Heier (1960), Ormaasen (1976) og Malm & Ormaasen (1978). Og i 1978 satte Elkem i gang et forskningsprosjekt i samarbeid med universitetet i Clausthal (Tyskland) som innbefattet detaljgeologisk kartlegging, bakkemagnetometri og detaljstudier av borkjerner. Resultatene av dette arbeidet er publisert i en rekke rapporter og i Priesemann's doktorgradsarbeid (jfr. referanser i Priesemann & Krause 1985). Eidet-Hovden intrusjonen er et lagdelt basisk kompleks av antatt alder ca. 1800 millioner år. Intrusjonen krystalliserte under granulittfacies forhold, og er omgitt av en serie migmatittiske gneiser og båndede suprakrustaler. En sydøstlig kompresjon dannet en serie dislokasjonsplan samt en stor forkastning (Trihyrna-Selvåg forkastningen). Intrusjonens dekker omtrent 20 km2. Gabbroide kumulater danner en ytre rand i komplekset. Gabbroserien er gjennomsnittlig 2800 m mektig, og har markante anrikninger av Fe-Ti oksyder på flere nivåer. Selvågforekomsten er tilknyttet ett av disse nivåene, og består av to malmkropper adskilt fra hverandre av Trihyrna-Selvåg forkastningen. Malmen ligger i kumulater av tre typer: (1) Lavgehaltig malm med disseminerte Fe-Ti oksyder i uniforme kumulater. (2) Disseminerte Fe-Ti oksyder av medium gehalt (8-20 vol.% oksyder) i heterogene kumulater. (3) Rikmalm med i størrelsesorden 30 vol.% oksyder. Den nordligste av de to malmkroppene har de mest interessante malmreserver. Den har en N-S lengdeutstrekning på 500 m, en gjennomsnittlig mektighet på 200 m og dekker omtrent 100.000 m2. Hoveddelen av forekomsten har utgående i østsiden av Selvågtinden. Malmkroppen er sterkt forkastet. De rikeste deler av malmen ligger i en sterkt lagdelt nedre enhet med hovedsakelig rikmalm over en mektighet på 60-100 m og lateral utrekning 400 m, med overliggende fattig til middels rik malm. Selvågforekomsten er assosiert med gabbro, olivin gabbro, pyroksenitt og olivin pyroksenitt. Bergartene er stort sett middelskornete (1.5-2 mm). Hovedmineralene er plagioklas (labradoritt), Ca-rik pyroksen og Fe-Ti oksyder (titanomagnetitt og ilmenitt). Olivin, ortopyroksen, biotitt, hercynittisk spinell og sulfider forekommer i små mengder. Hovedkomponenten i malmen er titanomagnetitt som utgjør i gjennomsnitt 82 vol.% av de opake mineraler, mens ilmenitt utgjør 12 vol. % og sulfider (hovedsakelig magnetkis) utgjør 6 vol. %. Titanomagnetitten inneholder i gjennomsnitt 0.62 % V2O5 og ilmenitten 2.2 % MgO. Malmressursen er anslått til 44 millioner tonn sannsynlig malm med gjennomsnitt 25% Fe, 2.5 % Ti og 0.15% V, med mulighet for ytterligere malm mot dypet (Øverlie 1956). Selvåg er derfor primært en vanadiumholdig magnetittmalm. Mineralkonsentrater av vanadium- og titanholdig magnetitt er vissnok ikke for tiden internasjonal handelsvare. Verdikomponentene er primært jern og vanadium som må utvinnes igjennom en smelteprosess som produserer de to produktene jern og ferrovanadium; hvorvidt titankomponenten kan utvinnes til et salgbart produkt er uvisst. I praksis må en eventuell gruvedrift være koblet opp mot et smelteverk tilsvarende det som Elkem hadde i Svelgen den gangen Rødsand gruver var i drift. En teoretisk mulighet er at det i framtiden bygges et gunstig plassert prosesseringsanlegg/smelteverk for denne type malm, for eksempel i kombinasjon med bruk av naturgass. Et slikt anlegg kan for eksempel være i tilknytning til Selvågforekomsten, men hvor en også henter inn råvarer fra andre steder. Dette scenarioet burde vært videreutviklet. Selvågforekomsten er i et slikt perspektiv en potensielt interessant mineralressurs, og er slik situasjonen er i dag av nasjonal interesse.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "2,5x" Foto nr. 2 viser "10x" Foto nr. 3 viser "50x"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Geis, H.P.; Øverlie, O. , 1970

	Selvåg - feltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4861;158 sider

Lund, H. , 1907

	Selvåg Jernfelt Bø i Vesterålen, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 118;11 sider

Abstrakt:

Det er gjort en inngående vurdering av forekomsten. Rapporten gir oversikt over beliggenhet, adkomst og topografi, geologi, malmkvalitet og mengder, samt kapitalbehov og salgsverdi av produktet ved en eventuell drift. Rapporten inneholder også forslag for undersøkelse. Det konkluderes med at kvaliteten av malmen kunne gi et godt jern eller stål. Med hensyn til feltes størrelse, den stigende etterspørsel etter jern samt tallrike forbedringer i utvinnings-og oppredningsmetoder er det å tro at forekomsten kan drives.

Lund, H. , 1906

	Selvåg felt. Plankart over feltet 1:2 000.

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1170

Lundh, H. , 1906

	Selvåg felt. Profiler

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2096

Lundh, H. , 1906

	Selvåg felt. Røsk i dagen A+B, 1:2 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2095

Priesemann, F.D.; Krause, H. , 1985

	The Selvåg deposit: a proterozoic magmatic Fe-Ti-V occurrence on Vesterålen, Northern Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.402;51-64 sider

Abstrakt:

The Selvåg Fe-Ti-V deposit is hosted by the Eidet-Hovden layered intrusion situated within the Precambrian Lofoten-Vesterålen province. The igneous complex is of olivine-tholeiitic affinity and shows a strong iron-enrichment trend. The deposit lies within the upper ore horizon (UZc) of the layered series. Faulting has resulted in two separate heterogenous ore bodies characterized by strong modal layering. The ore consists of titanomagnetite with ulvøspinel and ilmenite lamellae, ilmenite and sulphides. The mode of titanomagnetic relative to ilmenite show little variation in their compositions. The northern ore body contains the most valuable ore reserves with 44 Mt probable ore with about 25 wt.% V. The southern lens is of minor economic importance.

Vogt, J.H.L. , 1918

	Selvåg jernmalmforekomster Bø i Vesterålen, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 119;10 sider

	Abstrakt:
	Det er gjort vurdering av jernmalmfeltet med henblikk på gruvedrift. Rapporten vurderer geologi, malmens beskaffenhet og mengde, om brytning av malmen i dagbrudd, transportforhold og transporttype. Rapporten inneholder også kostnadsoverslag.

Ormaasen, Dag Eigil , 1976

	Petrography, Geochemistry and Petrology of the Mangeritic Rocks in Lofoten, Vesterålen.

;UiO Geografisk inst.;AVHANDLING

Malm, O.A.; Ormaasen, D.E. , 1978

	Mangerite-charnockite intrusives in the Lofoten-Vesterålen area, North Norway: petrography, chemistry and petrology.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.338;83-114 + sider

Abstrakt:

About 2100 km2 of the Lofoten-Vesterålen granulite facies terrain consist of intermediate-acidic intrusive rocks of the mangerite-charnockite suite, emplaced 1900-1700 m.y. B.P., closely following a granulite-facies regional metamorphism. The amjor primary magmatic mineral assemblage of the rocks is mesoperthite + plagioclase + clinopyroxene + orthopyroxene (or pigeonite) + Fe-Ti-oxides +- quartz. The most iron-rich types have fayalitic olivine in addition to or instead of orthopyroxene (or pigeonite). The rocks are characterized by high alkalies and hiigh Fe/Mg-ratios. Th- and U-contents range from 0.5-11.5 ppm and 0.1-1.5 ppm, respectively, R/Rb-ratios from 1600-250. Major and trace element compositions show continuous variation with increasing SiO2 content. Mangerites show distinct positive Eu-anomalies, quartz-mangerites no or very small Eu-anomalies and charnockites distinct negative anomalies. A genetic relation through fractional crystallization of feldspar and pyroxenes is suggested for the members of the suite. Based on the bimodality of Fe/Mg-ratios the existence of at least two parallel differentiation series is proposed. Mineral data limit the PT-conditions of magmatic crystallization for the rocks to T~1000 deg. Cels. and P~11 kb (corresponding to a depth of 35-45 km). Adding this depth to the present-day depth to Moho (25-35 km) gives an estimate of the crustal thickness of 60-75 km at the time of crystallization.

Heier, Knut S. , 1960

	Petrology and geochemistry of high-grade metamorphic and igneous rocks on Langøy, northern Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.207;1-246 + f sider

Abstrakt:

The rocks on Langøy have been considered as representing an igneous rock series including metamorphic sedimentary rocks of "Caledonian type". The present work shows that they are for the most part high-grade metamorphic rocks which are intruded by a few post metamorphic igneous rocks. The petrography of the rocks is discussed. They range in composition from ultrabasic to granitic. Rocks in the 50-60 per cent silica range predominate areally. The metamorphic rocks on Lagerøy are divided into: the banded series, the charnokite border series, the amphibolite facies veined gneises, porphyroblastic monzonitic granulites, old red granites, red augengneisses (ofmonzonitic composition), metasedimentary rocks, and diaphtoritic gneisses. The Eidet-Hovden intrusion, young red granites and the Bø gabbro are considered as post metamorphic igneous intrusions. The position of the anorthosite with associated monzonite east of Eidsfjorden is doubtful but may be related to the Eidet-Hovden intrusion. The metamorphic facies and mineral equilibria are discussed. A metamorphic boundary which separates amphibolite facies rocks to the east from granulite facies rocks to the west coincides along the strike with the observed thrust plane under the anorthosite east of Eidsfjorden.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Smith, S. 1935: Selvåg Rapporter I til III. Interne rapporter, Elkem A/S.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NO0114.01	Fastfjell	Prøvetaker: Mathiesen,C.O./...Lager: Løkken Kommentar: Massiv jernmalm med noe kis. Antall registrerte elementanalyser = 1
	NO0114.02	Fastfjell	Prøvetaker: Mathiesen,C.O./...Lager: Løkken Kommentar: Massiv jernmalm med noe kis. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1867 - 004 Selvåg

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
NO0114.01	Fastfjell	333	-16	-41	71	121	-8.2	3.0
NO0114.02	Fastfjell	373	22	-41	68	99	-8.2	2.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
NO0114.01	3.0	3.0	-20	-8.2	32	-8.20	-20	-20	-20
NO0114.02	3.0	3.0	-20	-8.2	23	-8.20	-20	-20	-20

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	Sr*	La*
NO0114.01	.31	631	10	512	11.30	-30.00	-30.00	-16.4	-8.20
NO0114.02	.27	701	12	299	11.30	-30.00	-30.00	-16.4	-8.20

------------------

Prøvenr.	B*
NO0114.01	-41
NO0114.02	-41

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse