English version
MALMDATABASEN
Registrering 5035 - 028 Nævra sør
(Objekt Id: 226)
(Sist oppdatert: 16.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 597929 m. Nord: 7025522 m.
Lengdegrad: 10.9567040 Breddegrad: 63.3449910
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Støren Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Støren Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Historikk for forekomstene og jernverket i Mostadmarka: Mostadmarken jernverks historie strekker seg helt tilbake til ca. 1650, da det ble gjort malmfunn i Vennafjellet, og jernverket ble stiftet i 1653. Første masovnblåsing skjedde i 1657. Christian Richter overtok som direktør i 1665. Han skrev befaringsrapport for gruvene datert 15.06.1686. Det ble i siste halvdel av 1600-tallet satt i gang drift flere steder i Mostadmarka. Driftsperioder i verkets hovedgruve, Grønligruben, var 1657 - 75 (denne første perioden er noe tvilsom, da Grønligruben ikke er nevnt i Richters rapport fra 1686), 1689 - 95, 1758 - 1813 og 1822 - 34. Alle gruvene, med unntak av Grønligruben, ble lagt ned i 1695, da de ble regnet som mer eller mindre uttømt. Ny masovn ble bygget i 1760 og malm ble hentet fra Sunnmøre, Smøla og seinere Rana. I 1813 tok gruvedriften i Vennafjellet slutt og Grønligruben ble lagt øde. I 1822 ble Grønligruben lenset og satt i drift igjen, men den ble stanset for godt i 1834, da vann flommet inn i den sjakta som ble drevet under Grønlivann, og gruva ble slått konkurs. Rundt 1880 fikk verket malm fra Hitra, Tydal og Rana. I 1880 var råjernslageret oppbrukt og driften ble stanset for godt. J. H. L. Vogt (1910) har en kort historisk oversikt: "Det ble drevet 1657 - 1675, 1689 - 1695, gjenoptaget i 1758, og så, om end med flere afbrydelser, drevet til 1870. Verkets produktion i årene 1851 - 70 udgjorde i sum ikke mere end ca. 13 000 tons rujern. Fra den ældre tid foreligger delvis produktionsstatistik for nogle år (1764, 1767, 1781, 1791, 1792) med gjennemsnitlig udbringende i disse år 100 - 150 tons rujern årlig. Alt i alt har verket, at dømme efter de ældre, om end sparsomme beretninger ikke producert så meget som 12 500 tons rujern, kanske nærmest omkring 10 000 tons, men selv dette er muligens for høyt regnet. Det vil sige, det malmkvantum, som verket forsmeltede, kan i sum ikke sættes til mere end 25 - 30 000 tons, i hvert fald ikke til så meget som 40 000 tons rujern." Etter de tidligere driftsperioder med uttak og utvinning av jern fra magnetitt og hematitt, ble det i perioden 1865 - 1920 konsentrert på malmforekomstenes innhold av svovelkis. Iflg. Bugge (1911) ble det like etter århundreskiftet sendt ca. 200 tonn svovelkis til en cellulosefabrikk. De fleste steder bestod vasskisene av både sulfid- og oksydfacies, som det var mulig å skeide fra hverandre til ganske rene produkter. Driftsundersøkelser med tanke på svovelkis på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet har foregått i regi av forskjellige interessenter. I 1911 ble forøvrig "A/S Mostadmarkens hematit- og magnetjerngruber" stiftet (Bergarkivrapport nr. 4460), men dette førte sannsynligvis ikke til praktiske resultater i Mostadmarkgruvene. "Mostadmark jernverks venner" har de siste par år gjenfunnet og registrert et stort antall av de gamle gruver og skjerp i Mostadmarka. Sør og sørøst for Vikvollen, like sør for Nævra, ligger 8 skjerp over en Ø-V-strekning på 450 m. Pga. folding i området er det usikkert om skjerpene ligger langs en og samme vasskishorisont. Vasskisen er dominerende oksydfacies, med underordnet svovelkis som få-cm-mektige bånd i den massive magnetitten. Hovedskjerpet ligger 350 m vest for skjerp 1 og er en 10 m lang N-S-gående skjæring, 3 m bred og opptil 5 m høy, som avsluttes med en 2 m lang stoll mot SSV. Mineraliseringen er 2 - 2.5 m mektig, bestående av finkornet massiv magnetitt med mm-mektige kvartsbånd og spor av svovelkis (prøve 02). Sidesteinen er grønnskifer.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bugge, Carl , 1911
Svovelkis- og jernmalmforekomster øst for Jøaas i Lunke annex til Stjørdalens hovedsogn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 262;6 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Breksjemalmene i Grønligruven bør ikke gjøres til gjenstand for store om- kostninger før det er bragt på det rene om feltet forøvrig er drivverdig. Gangene av magnetitt og svovelkis bør undersøkes med en så billig forsøks- drift som mulig. Det bør klarlegges om magnetitt og svovelkis begge fort- setter sammen til store dyp, i hvilket tilfelle drivverdigheten er ytterst tvilsom. Dersom magnetitten kun finnes øverst, mens svovelkis tiltar mot dypet, kan forekomsten bli drivverdig og kanskje meget lønnsom. Dersom det omvendte var tilfelle, er drivverdighet lite trolig. Det anbefales at forekomstene blir gjenstand for en billig prøvedrift.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0239.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained, massive magnetite mineralisation with accessory amounts of pyrite.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1
(Objekt Id: 552 28,01,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 598279 m. Nord: 7025492 m.
Lengdegrad: 10.9636740 Breddegrad: 63.3446260
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe Kis
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :35 / 70 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foldeakse Retn./Stupn. :55 / 55 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerp 1 ligger 350 m øst for hovedskjerpet og består av: 2 vannfylte, helt gjengrodde, 5 x 4 m store synker med 3 m avstand, og 10 m mot vest en liten skjæring i skrent (10 m3 tipp). Her ses en 1 m mektig finkornet massiv magnetitt-mineralisering (prøve 01) med svovelkisbånd (få mm) og enkelte konkordante bånd av kvarts og/eller amfibol som er få mm mektige. Sidestein er grønnskifer. Båndingsretning: 35°/70°. Foldeakse: 55°/55°.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bugge, Carl , 1911
Svovelkis- og jernmalmforekomster øst for Jøaas i Lunke annex til Stjørdalens hovedsogn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 262;6 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Breksjemalmene i Grønligruven bør ikke gjøres til gjenstand for store om- kostninger før det er bragt på det rene om feltet forøvrig er drivverdig. Gangene av magnetitt og svovelkis bør undersøkes med en så billig forsøks- drift som mulig. Det bør klarlegges om magnetitt og svovelkis begge fort- setter sammen til store dyp, i hvilket tilfelle drivverdigheten er ytterst tvilsom. Dersom magnetitten kun finnes øverst, mens svovelkis tiltar mot dypet, kan forekomsten bli drivverdig og kanskje meget lønnsom. Dersom det omvendte var tilfelle, er drivverdighet lite trolig. Det anbefales at forekomstene blir gjenstand for en billig prøvedrift.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0239.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained, massive magnetite mineralisation.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 2
(Objekt Id: 553 28,02,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 598169 m. Nord: 7025512 m.
Lengdegrad: 10.9614900 Breddegrad: 63.3448350
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe Kis
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foldeakse Retn./Stupn. :40 / 45 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerp 2 ligger 120 m vest for skjerp 1 og er en 8 x 3 m stor vannfylt og gjengrodd grop samt litt utsprengt i skrent (5 m3 tipp). 80 cm mektig mineralisering av finkornet massiv magnetitt med 3 - 4 konkordante bånd av finkornet massiv svovelkis med mektighet 1 - 4 cm. Det er foldeombøyning av malmsonen her, akse 40°/45°.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bugge, Carl , 1911
Svovelkis- og jernmalmforekomster øst for Jøaas i Lunke annex til Stjørdalens hovedsogn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 262;6 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Breksjemalmene i Grønligruven bør ikke gjøres til gjenstand for store om- kostninger før det er bragt på det rene om feltet forøvrig er drivverdig. Gangene av magnetitt og svovelkis bør undersøkes med en så billig forsøks- drift som mulig. Det bør klarlegges om magnetitt og svovelkis begge fort- setter sammen til store dyp, i hvilket tilfelle drivverdigheten er ytterst tvilsom. Dersom magnetitten kun finnes øverst, mens svovelkis tiltar mot dypet, kan forekomsten bli drivverdig og kanskje meget lønnsom. Dersom det omvendte var tilfelle, er drivverdighet lite trolig. Det anbefales at forekomstene blir gjenstand for en billig prøvedrift.

Navn på lokalitet: Skjerp 3
(Objekt Id: 554 28,03,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 597829 m. Nord: 7025522 m.
Lengdegrad: 10.9547070 Breddegrad: 63.3450180
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe Kis
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerp 3 består av 4 mindre røsker inntil 100 m vest for hovedskjerpet. Tippmaterialet viser at det opptrer endel massive svovelkisbånd av få-cm-mektighet i den massive magnetitten.


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5035 - 028 Nævra sør

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
NT0239.01 Fastfjell 21 256 -3 -1 19 .3 3.0
NT0239.02 Fastfjell 31 199 -3 2 24 .3 3.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
NT0239.01 5.0 13.0 -1.0 4 4.1 89 -1.00 -2 -2
NT0239.02 4.0 10.0 -1.0 5 1.5 9 -1.00 -2 2
------------------
Prøvenr. V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr* La*
NT0239.01 132 85 1130 35.34 8.00 13.00 -2 41.0 21.00
NT0239.02 133 90 700 35.80 7.00 9.00 -2 47.0 21.00
------------------
Prøvenr. B*
NT0239.01 -3
NT0239.02 -3


Faktaarket ble generert 28.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse