English version
MALMDATABASEN
Registrering 5035 - 029 Heinberggruva
(Objekt Id: 227)
(Sist oppdatert: 16.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 594919 m. Nord: 7026152 m.
Lengdegrad: 10.8969750 Breddegrad: 63.3514540
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1949 - 1949 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
1996 - 1996 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkeks Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Støren Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Støren Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Jasper Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kiselstein
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Historikk for forekomstene og jernverket i Mostadmarka: Mostadmarken jernverks historie strekker seg helt tilbake til ca. 1650, da det ble gjort malmfunn i Vennafjellet, og jernverket ble stiftet i 1653. Første masovnblåsing skjedde i 1657. Christian Richter overtok som direktør i 1665. Han skrev befaringsrapport for gruvene datert 15.06.1686. Det ble i siste halvdel av 1600-tallet satt i gang drift flere steder i Mostadmarka. Driftsperioder i verkets hovedgruve, Grønligruben, var 1657 - 75 (denne første perioden er noe tvilsom, da Grønligruben ikke er nevnt i Richters rapport fra 1686), 1689 - 95, 1758 - 1813 og 1822 - 34. Alle gruvene, med unntak av Grønligruben, ble lagt ned i 1695, da de ble regnet som mer eller mindre uttømt. Ny masovn ble bygget i 1760 og malm ble hentet fra Sunnmøre, Smøla og seinere Rana. I 1813 tok gruvedriften i Vennafjellet slutt og Grønligruben ble lagt øde. I 1822 ble Grønligruben lenset og satt i drift igjen, men den ble stanset for godt i 1834, da vann flommet inn i den sjakta som ble drevet under Grønlivann, og gruva ble slått konkurs. Rundt 1880 fikk verket malm fra Hitra, Tydal og Rana. I 1880 var råjernslageret oppbrukt og driften ble stanset for godt. J. H. L. Vogt (1910) har en kort historisk oversikt: "Det ble drevet 1657 - 1675, 1689 - 1695, gjenoptaget i 1758, og så, om end med flere afbrydelser, drevet til 1870. Verkets produktion i årene 1851 - 70 udgjorde i sum ikke mere end ca. 13 000 tons rujern. Fra den ældre tid foreligger delvis produktionsstatistik for nogle år (1764, 1767, 1781, 1791, 1792) med gjennemsnitlig udbringende i disse år 100 - 150 tons rujern årlig. Alt i alt har verket, at dømme efter de ældre, om end sparsomme beretninger ikke producert så meget som 12 500 tons rujern, kanske nærmest omkring 10 000 tons, men selv dette er muligens for høyt regnet. Det vil sige, det malmkvantum, som verket forsmeltede, kan i sum ikke sættes til mere end 25 - 30 000 tons, i hvert fald ikke til så meget som 40 000 tons rujern." Etter de tidligere driftsperioder med uttak og utvinning av jern fra magnetitt og hematitt, ble det i perioden 1865 - 1920 konsentrert på malmforekomstenes innhold av svovelkis. Iflg. Bugge (1911) ble det like etter århundreskiftet sendt ca. 200 tonn svovelkis til en cellulosefabrikk. De fleste steder bestod vasskisene av både sulfid- og oksydfacies, som det var mulig å skeide fra hverandre til ganske rene produkter. Driftsundersøkelser med tanke på svovelkis på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet har foregått i regi av forskjellige interessenter. I 1911 ble forøvrig "A/S Mostadmarkens hematit- og magnetjerngruber" stiftet (Bergarkivrapport nr. 4460), men dette førte sannsynligvis ikke til praktiske resultater i Mostadmarkgruvene. "Mostadmark jernverks venner" har siden 1994 gjenfunnet og registrert et stort antall av de gamle gruver og skjerp i Mostadmarka. Heinberggruva ble drevet så tidlig som på 1600-tallet under navnet Heenberg Schurf. Det har blitt uttatt heinemner, brynestein, helt fram til i dag. Fra gruva er det også tatt ut jernmalm, og den er nevnt i dir. Richters rapport fra 1686. Det store dagbruddet, som ligger rett sør for veien, er vannfylt (skal være 6 - 7 m dyp) og utilgjengelig. Formen til jernmineraliseringen er derfor ikke mulig å observere idag. Synlige jaspishorisonter med magnetitt-hematitt-mineralisering (?) i veggene. Kan ha en mulig sammenheng med NT0202 Rogndalen, som ligger 400 m vestenfor. Geofysiske målinger (Sakshaug & Brækken 1951) har påvist en svakt ledende sone som kan korrespondere med mineraliseringen i Heinberggruva. I dag er dette bedre karakterisert som natursteinsforekomst enn malmforekomst.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Sakshaug, G. F.; Brækken, H. , 1951
Geofysisk undersøkelse Østre Trondheimsfelt, Næverdalen i Mostadmarka
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.68;17 sider
Abstrakt:
Undersøkelsen hadde dobbelt formål: for det første å fastslå utstrekning av malmdannelsene i de gamle gruber og skjerp samt å påvise eventuelt ukjente malmer i området, for det andre å vinne erfaringer med hensyn på anlegg av eventuelle videre geofysiske undersøkelser i de øvrige deler av Mostadmarka grubefelt. I det undersøkte området ligger følgende gruber og skjerp: Flens- berg grube (Fe), Brandåsen grube (Py,Fe), Næverå grube (Fe), Heimberg grube (Fe). Det ble utført 500 per. el.magn. kond. målinger (Turam) over et område av ut- strekning ca. 3,5 km2. Magnetiske målinger ble utført i mindre omfang. Ved Turammålingene ble det påvist stort sett svakt ledende soner på en rekke steder. Det ble også observert svake magnetiske anomalier. Resultatene av målingene er foreløpig av uviss verdi. De relativt svake elektriske og magnetiske anomalier som forekommer over grubesonene gjør det nærliggende å anta at malmforekomstene er små.

Torske, Tore , 1965
Geology of the Mostadmarka and Selbustrand area, Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.232;1-83 + ka sider
Abstrakt:
The bedrock of the area consists of metamorphic epiclastic, volcanic, and intrusive rocks of assumed Lower Ordovician age, assigned to, and lithologically matching the rocks of, the Røros, Støren and Lower Hovin Groups of the Trondheim Region. A detailed petrographic description of the rock varieties is given. The metamorphic grade of all rocks corresponds to the Greenschist Facies. - Small ore deposits occur in connection with the volcanic rocks. They comprise pyrite-pyrrhotite ores of the Leksdal Type, mixed pyrite-magnetite ores, and iron oxide ores. - Lithological variations of the sedimentary rocks is tentatively correlated with events during the early periods of the Caledonian Orogeny. - The volcanism within the area seems to have started with a phase of explosive activity, followed by extrusion (mostly submarine) of copious amounts of spilitic lavas; towards the end of the main period of volcanism a new episode of explosive activity has produced what is called the upper pyroclastic horizon, comprising rocks ranging from coarse volcanic breccia to finegrained tuffs. - The intrusive rocks consist mainly of saussurite gabbros and quartz keratophyres. The latter are thought to be intrusive rather than effusive, and evidence is offered to support this. In some places the character of pyroclastic material points to a quartz keratophyre parentage. Thus, quartz keratophyres may have occurred both as intrusive and volcanic rocks.


Faktaarket ble generert 28.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse