English version
MALMDATABASEN
Registrering 1833 - 018 Røyli-malmen
(Objekt Id: 2280)
(Sist oppdatert: 25.02.2005)
Tilhører provinsen: Dunderlandsdalen jern

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 480432 m. Nord: 7365747 m.
Lengdegrad: 14.5618180 Breddegrad: 66.4106080
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 30 % 27.03.1996
Fe-total 40 % 27.03.1996
P 0.20 % 27.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1960 - 1960 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber/NGU (magn. bakkemålinger)
1967 - 1967 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (M 1:2000 - studenter)
1981 - 1981 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (M 1:2000 - Søvegjarto)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 110 / 50 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Hornblende Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Dolomitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Karbonatglimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kalkspatmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Lys glimmerskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Rhyolitt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :110 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :270 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Røylimalmen ligger 60-70m og 140-180m nord for østenden av Hullbekkmalmen. Det vil si at det er et 1-2m tykt og 300m langt malmlag i sør kalt Søndre Røyli (ikke malmblotninger) og et 1-5m tykt og 530m langt malmlag i nord kalt Nordre Røyli. Disse to malmlag har sine utkilinger mot vest ca. 160m øst for Fosshaug gårdsruin. Nordre Røyli-malmlaget som går i Røylidalen - Røylia er hovedmalmen med de beste blotninger. Malmen kan der godt studeres ved polygondraget mellom pkt. 613 i VNV og pkt. 606 i ØSØ. Malmen har hematitt i ligg og magnetitt i heng. Ved punkt 608 og 613 er det ren magnetittmalm (1 m). Dersom vi regner nordre lag: 500m lang, 2m gj.snittstykkelse, 50m dyp og sp.v. 3,4, utgjør dette 170 000 tonn.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Hillestad, G. , 1959
Seismiske undersøkelser Ørtvann/Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.264;3 sider
Abstrakt:
I forbindelse med påtenkt gruvedrift under Ørtvann kan det bli aktuelt å tørrlegge vannet ved tunnel til Ranaelv. GM fikk i oppdrag å fastlegge bunnavleiringenes mektighet langs en rekke profiler som dekker en betydelig del av vannet. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble oppnådd gode seismogrammer. De ga grunnlag for stort sett entydige tolkninger som i rapporten er vist i grunnprofiler.

Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Navn på lokalitet: Nordre Røyli, pkt.613
(Objekt Id: 3806 18,01,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 480032 m. Nord: 7365947 m.
Lengdegrad: 14.5528300 Breddegrad: 66.4123760
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: Nordre Røyli, pkt.607
(Objekt Id: 3807 18,02,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 480232 m. Nord: 7365797 m.
Lengdegrad: 14.5573320 Breddegrad: 66.4110430
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: Søndre Røyli, VNV utkilin
(Objekt Id: 3808 18,03,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 479982 m. Nord: 7365797 m.
Lengdegrad: 14.5517340 Breddegrad: 66.4110280
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: Søndre Røyli, ØSØ utkilin
(Objekt Id: 3809 18,04,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 480282 m. Nord: 7365747 m.
Lengdegrad: 14.5584590 Breddegrad: 66.4105980
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse