English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5546 - 607 Bukta
	(Objekt Id: 23160) (Sist oppdatert: 13.11.2012)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Kvartsittskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Glimmer	Hovedmineral (>10%)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:	Grå
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	143 / 22	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :143 / 22

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Det er tatt ut betydelig mengde skifer fra disse områdene som under ett omfatter også forekomstene Bukta og Rakkenesfjellet, men idag er det ingen drift lenger ved noen av forekomstene. Denne forekomsten ligger like ved sjøkanten og den er drevet usammenhengende over en lengde på rundt 1,5 kkm. Skiferen har en synlig mektighet på 10 m, er hard og sprø med gode spalteegenskaper. Spaltetykkelse 1-3 cm. Kvaliteten er endel vekslende over mektigheten, dårlige soner er ofte knyttet til fyllittsoner og amfibolittlag. Skiferen blir mer tyktspaltende mot nordvest. Det gjenstår fortsatt mye god skifer. Skiferen egner seg også godt til murestein. Utskipning og bearbeiding foregikk dels fra anlegg nede ved sjøkanten og dels ved Sørstraumen.

Beliggenhet

Fra E6 går det en dårlig og tildels igjengrodd, 300 - 400 m lang skifervei, ned til bruddene.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Hatling, Harald , 1974

	Skiferundersøkelser i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/6;37 sider

Abstrakt:

I rapporten er samlet alt materiale som angår skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1973. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 8 delrapporter. I Kvænangen-Vaddas-området er det brutt på en granatglimmerskifer. Fortsatt drift anbefales, og et nytt område for drift utpekes på Ø-siden av Luovasskaidde. Gjøvarden; antatt mulighet for lønnsom drift i liten målestokk. Spildra; deler av øya har skiferførende kvarts- feltspatbergarter som er for sterkt foldet og oppsprukket til at skiferen kan brytes lønnsomt. Sørstrømmen; området har ikke drivverdig skifer. Straumfjorden; negativt resultat av leting etter drivverdig skifer. Lindo- vara; i et område ser skiferen bra ut, og det anbefales prøvedrift for bl.a. å teste skiferens spaltbarhet og oppsprekking. Holmevann; i dette området har firmaet Hansen & Søn, Sørkjosen, tatt ut en del skifer. Skifermengden er begrenset, men fortsatt drift anbefales. Alteidet; et område ble under- søkt for om mulig å finne drivverdig skifer. Resultatet ble negativt.

Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971

	Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 sider

Abstrakt:

Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante.

Vasshaug, Albert , 1965

	Rapport over skiferdrift i Nordreisa og Kvænangen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6499;2 sider

	Abstrakt:
	Generelle vurderinger av skiferdriften i kommunene.

Vasshaug, Albert , 1963

	Rapport fra undersøkelser av kvartsittskifer i Kvænangen, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6116;6 sider

Abstrakt:

Undersøkelsene har vist at skifergangene i Kvænangen ikke er av samme renhet og kvalitet som Alta-skiferen. Store deler av feltet er foldet og oppsprukket og dette begrenser mulighetene for produksjon av store heller. De gode skifer- lag ligger dypt og vil bli kostbare å drive. Skiferen i disse lag må imidler- tid betegnes som god. Med skiferfeltene i Alta som norm, kan det sies at feltene i Kvænangen ikke vil være drivverdige i større målestokk og i sel- skapsform. En større utnyttelsesgrad av de noe dårligere skiferkvaliteter kan forandre bildet helt. A/S Granitt med sine forbindelser bør derfor slippe til. Feltene ligger gunstig til ved sjøen, hvilket vil bety særlig mye for ut- nyttelsen av villheller og skrot. De penger som står igjen - ca. 25.000,- - anbefales nyttet til en prøveproduksjon, Hvis det er mulig å investere noe særlig i kai og anlegg for en prøveproduksjon, vil det være en fordel.

Sletthaug, Mikal , 1953

	Rapport vedrørende undersøkelsen av skiferforekomsten i Sørstraumen i Kvænangen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6502;2 sider

	Abstrakt:
	Det gies en oversikt over ressursbruken hittil i bruddet, og hva som bør gjøres framover. Geologiske opplysninger gies i all enkelhet, til forskjell fra BA 6501 beskrives mektigheten å være opptil 40 m.

---

Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse