Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Occurence 5546 - 608 Rakkenesfjellet
(Object Id: 23310)
(Last updated: 13.11.2012)
Location
County: Troms Municipality: Kvænangen (5546)
Map 1:50000: Kvænangen (1734-1) Map 1:250000: Nordreisa
Coordinate system: EU89-UTM Zone 34
East: 530261 m. North: 7750468 m.
Longitude: 21.7875260 Latitude: 69.8601070
Show on map
Resource
Resource Type: Slate and schist Resource Subtype: Quartzitic flagstone
Brickstone(Y/N): Y
Importance
Raw material meaning: Not Assessed (reg. 21.03.2017)
Historical: No , (Confirmed 25.sep.2012 by Leif Furuhaug)

Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Products
Commercial Name Product description
Kvartsittskifer Classification: Cleaved slabs Colour: Grayish
Play of colours : Uniformity:
Lithology: Grain size: Fine - medium grained (<1mm - 3 mm)

Mineralogy:
Feldspar Major mineral (>10%)
Quartz Major mineral (>10%)
Mica Major mineral (>10%)

Operations
From - To Activity Comments
Regular production

Deposit rock
Lithology: Weathering colour: Gray
Era: Paleozoic Period:
Genesis: Sedimentary/metamorphic Form: Layer
Main texture: Schistose
Main grain size: Fine - medium grained (<1mm - 3 mm) Main alteration:
Strike/Dip: 143 / 22 Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Not defined Schistosity Strike/Dip :143 / 22

Information(s) in free text format
Description
Det er tatt ut betydelig mengde skifer fra disse områdene som under ett omfatter også forekomstene Bukta og Rakkenesfjellet, men idag er det ingen drift lenger på noen av stedene. Denne forekomsten ligger ved foten av et brattheng, men et stykke opp i lia med en stor ur nedenfor. Skiferen har en betydelig mektighet, er hard og sprø med gode spalteegenskaper. Spaltetykkelse 1-3 cm. Kvaliteten er vekslende over mektigheten, dårlige soner er ofte knyttet til fyllittsoner. Det gjenstår fortsatt endel god skifer, men en vil med en gang få masse overfjell. Skifersonen er fulgt over en større lengde i strøkretningen og en finner spor etter klipping av takstein flere steder. Det er også spor etter flere taubaner som fører ned til en undeliggende dårlig skifervei som igjen fører ned til E6. Siste uttak ligger lengst mot nordvest. Skiferen egner seg også godt til murestein.
Location
Fra E6 fører en dårlig skifervei opp til forekomstene. Avkjørsel ved Bukta.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Hatling, Harald , 1974
Skiferundersøkelser i Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/6;37 pages
Abstract:
I rapporten er samlet alt materiale som angår skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1973. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 8 delrapporter. I Kvænangen-Vaddas-området er det brutt på en granatglimmerskifer. Fortsatt drift anbefales, og et nytt område for drift utpekes på Ø-siden av Luovasskaidde. Gjøvarden; antatt mulighet for lønnsom drift i liten målestokk. Spildra; deler av øya har skiferførende kvarts- feltspatbergarter som er for sterkt foldet og oppsprukket til at skiferen kan brytes lønnsomt. Sørstrømmen; området har ikke drivverdig skifer. Straumfjorden; negativt resultat av leting etter drivverdig skifer. Lindo- vara; i et område ser skiferen bra ut, og det anbefales prøvedrift for bl.a. å teste skiferens spaltbarhet og oppsprekking. Holmevann; i dette området har firmaet Hansen & Søn, Sørkjosen, tatt ut en del skifer. Skifermengden er begrenset, men fortsatt drift anbefales. Alteidet; et område ble under- søkt for om mulig å finne drivverdig skifer. Resultatet ble negativt.

Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971
Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 pages
Abstract:
Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante.

Vasshaug, Albert , 1965
Rapport over skiferdrift i Nordreisa og Kvænangen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6499;2 pages
Abstract:
Generelle vurderinger av skiferdriften i kommunene.

Vasshaug, Albert , 1963
Rapport fra undersøkelser av kvartsittskifer i Kvænangen, Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6116;6 pages
Abstract:
Undersøkelsene har vist at skifergangene i Kvænangen ikke er av samme renhet og kvalitet som Alta-skiferen. Store deler av feltet er foldet og oppsprukket og dette begrenser mulighetene for produksjon av store heller. De gode skifer- lag ligger dypt og vil bli kostbare å drive. Skiferen i disse lag må imidler- tid betegnes som god. Med skiferfeltene i Alta som norm, kan det sies at feltene i Kvænangen ikke vil være drivverdige i større målestokk og i sel- skapsform. En større utnyttelsesgrad av de noe dårligere skiferkvaliteter kan forandre bildet helt. A/S Granitt med sine forbindelser bør derfor slippe til. Feltene ligger gunstig til ved sjøen, hvilket vil bety særlig mye for ut- nyttelsen av villheller og skrot. De penger som står igjen - ca. 25.000,- - anbefales nyttet til en prøveproduksjon, Hvis det er mulig å investere noe særlig i kai og anlegg for en prøveproduksjon, vil det være en fordel.

Olsen, Peder , 1954
Skisse over skiferforekomstene i Sørstraumen
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.BA 6500;1 pages
Abstract:
Oversendelse av kart med inntegnede eiendomsgrense til Bergmesteren.

Sletthaug, Mikal , 1951
Igangsetting av skiferdrift i Sørstraumen i Kvænangen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6501;6 pages
Abstract:
Forekomsten ligger 75 m.o.h., og den brytbare skifergangen opptrer over flere km langs strøket, mektigheten er 25 m. Bergarten er en tydelig spalt- bar kvartsskifer, grå med grønnlig spalteflate. Det meste av skrivet går med til en grundig anleggs- og driftskalkyle.

Sletthaug, Mikal , 1953
Rapport vedrørende undersøkelsen av skiferforekomsten i Sørstraumen i Kvænangen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6502;2 pages
Abstract:
Det gies en oversikt over ressursbruken hittil i bruddet, og hva som bør gjøres framover. Geologiske opplysninger gies i all enkelhet, til forskjell fra BA 6501 beskrives mektigheten å være opptil 40 m.

Vasshaug, Albert , 1962
Befaring av skiferforekomster ved Sørstraumen i Kvænangen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6504;3 pages
Abstract:
Det er igjen interesse for å starte skiferdriften fra kommunens side. Det hevdes at "sjøfeltene" nede ved fjorden har gunstigst beliggenhet. Driften er dog avhengig av god organisasjonsform og faglig ekspertise, kompetansen finnes i Alta.

The fact sheet was created on 05.05.2024
Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway