English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1813 - 611 Hundkjerka
	(Objekt Id: 23379) (Sist oppdatert: 12.02.2013)

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

En mektig marmorsone kan følges fra Hommelstø i Velfjorden til Tosenfjorden. Marmoren ligger i kontakt med sedimenter som glimmerskifer, men har også tektoniske og intrusive kontakter med dioritt og gabbro. Grovkornet kalkspattmarmor i forskjellige farger dominerer, fra grå og hvit til blå og i rødlige farger. Marmorområdet og dets potensial for utnyttelse til bygningsstein og industrimineral er påpekt av geologer de siste 150 år (Vogt 1897). For bruk som bygningstein har problemet med marmorene i Velfjord-området vært kornbindingene som gjør at den er svak teknisk sett mot kornutfall. Den beste marmoren teknisk er i følge Vogt (1897) marmoren på Rugåsneset. Kvaliteten på marmoren og årsaken til dette er beskrevet av Vogt (1897) og Heldal (1994b). Forekomsten Hundkjerka har hvit marmor i en sone som strekker seg fra Heggefjorden forbi gården Lille Hegge og mot NV oppover Engadalen. I de siste årene har forekomsten vært drevet av Brønnøy Kalk AS som industrikalk for oppredning og bruk som fyllstoff i papir. Marmoren er hvit men har større linser og lag av amfibolitt som ligger inne i marmoren. Dette var et stort problem i forbindelse med driften, som i dag er avviklet på denne lokaliteten. Marmor fra Hundkjerka ble for drøyt hundre år siden tatt ut for testing. Om og hvor den ble brukt som bygningsstein er ikke kjent. Problemet med marmoren i Hundkjerka er at den er grovkornet til middelskornet og kornbindingene er dårlige slik at en får utfall av korn langs skarpe kanter på flis og plater. Stordriften av industrimineral ved Heggefjorden har vært så omfattende at det er tenkelig at det kan ha påvirket marmoren langs hele sonen. Dette gjør det ikke mulig å drive forekomsten for å ta ut bygningsstein. Mineralogi Marmorens hovedmineral er kalkspatt som varierer i kornstørrelse fra grovkornet til middelskornet, lokalt også finkornet. Identifiserte aksessoriske mineraler er: kloritt, dolomitt, kvarts, muskovitt, serpentin, olivin, amfibol og grafitt samt noen få korn med sulfider.

Historikk

Allerede på slutten av 1800-tallet ble prøveblokk tatt ut fra forekomsten. Ankerske hadde allerede i 1891 sikret rettighetene til uttak av marmor på gården Lille Hegge (Jaros 1969). Det ble gjort prøvedrift på forekomsten i 1958 av Sætre Steinindustri fra Bergen. Det var regulær drift ved forekomsten i perioden 1970-75 av Paul Eide fra Levanger. Senere er marmorforekomsten vurdert både som pukk og boret opp (1978) med henblikk på utnyttelse som industrimineral. I en periode har Brønnøy Kalk AS drevet samme marmoren i Engadalen. Større blokker fra driften som hadde blå fargetone ble lagt til side ved driften på industrikalk. Noen blokker hadde også knoller av gul edel serpentin.

Beliggenhet

Forekomsten ligger nederst i Engadalen ved Heggefjorden, en fjordarm til Velfjorden. Til forekomsten er det langs veien mot Hegge ca. 2 km fra veikryss på Rv. 76 ved Hommelstø sentrum.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vogt, Johan H.L. , 1897

	Norsk marmor

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider

Abstrakt:

Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Myrland, Rolf , 1972

	Velfjord. Beskrivelse til det berggrunnsgeologiske gradteigskart I 18 - 1:100 000.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; Skrifter; No.274; 1;1-30 + ka sider

Abstrakt:

The various lithologies are described. These comprise granitic basements rocks of supposed Pre-Cambrian age and Cambro-Silurian supracrustals and intrusives. The intrusives are mostly found within the Bindal and Velfjord massifs. These massifs are younger than the supracrustals, but their mutual age relationship is uncertain. Tectonically the rocks are sitated in "the high metamorphic nappe-complex" of central and western Helgeland. The supracrustal rocks have undergone at least three phases of Caledonian folding, the F2 phase producing the main regional structures. The rocks have mineral assemblages which place them in the almandine-amphibolite metamorphic facies.

Øvereng, Odd , 1979

	Geologisk kartlegging og diamantboring, Hundkjerka marmorforekomst, Velfjord, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1625/4C;18 sider

Abstrakt:

Etter anmodning fra Velfjord Industriselskap A/S har NGU utført geologisk kartlegging og diamantboring av Hundkjerka marmorforekomst, Velfjord. I alt ble det diamantboret 241 m fordelt på 8 hull. Forekomsten er relativt homogen m.h.t. kjemisk sammensetning, med et CaCO3-innhold på mellom ca. 80 og 97 %. Marmoren er middels- til grovkornet og fra hvit til grå i farge. Forekomsten er av størrelsesorden 1-1.5 mill. tonn.

Øvereng, Odd , 1994

	Hundkjerka kalkstein-detaljundersøkelser

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.091;11 sider

Heldal, Tom , 1994

	Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider

Abstrakt:

Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Friis, Jacob P. , 1901

	Marmorforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; BIBLIOGRAFI;NGU; No.34;30-42 sider

	Abstrakt:
	Forkortet: At Heggefjord, a branch of Velfjorden, marble was formerly quarried, but the work is now suspended. Director J.P.Friis, on pages 30 to 40, has described several localities in this region, containing marble of good quality.

---

Faktaarket ble generert 16.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse