English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1813 - 612 Trovika
(Objekt Id: 23380)
(Sist oppdatert: 12.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Velfjord (1825-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 386832 m. Nord: 7256798 m.
Lengdegrad: 12.5618870 Breddegrad: 65.4141140
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 12.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
En mektig marmorsone kan følges fra Hommelstø i Velfjorden til Tosenfjorden. Marmoren ligger i kontakt med sedimenter som glimmerskifer, men har også tektoniske og intrusive kontakter med dioritt og gabbro. Grovkornet kalkspattmarmor dominerer i forskjellige farger fra grå og hvit til blå og i rødlige farger. Marmorområdet og dets potensial for utnyttelse til bygningsstein og industrimineral er påpekt av geologer de siste 150 år (Vogt 1897). For bruk som bygningsstein har problemet med marmorene i Velfjord-området vært kornbindingene som gjør at den er svak teknisk sett med kornutfall. Den beste marmoren teknisk er i følge Vogt (1897) marmoren på Rugåsneset. Kvaliteten på marmoren og årsaken til dette er beskrevet av Vogt (1897) og Heldal (1994b). Marmoren i Trovika-forekomsten er en hvit kalkspattmarmor. I marmoren finnes helt hvite soner i veksling med båndet grålig marmor som er mindre aktuell som bygningstein. Den hviteste marmoren er på samme tid den som er mest grovkornet. De intrusive bergartene i området har medført kornvekst og oksydering av grafitt i marmoren slik at gråfargen reduseres eller forsvinner helt. Selv om Trovika marmoren teknisk er en av de beste i Velfjord-området er det likevel et problem med utfall av korn. Marmoren fra Trovika er tatt ut for testing og er brukt i diverse sammenhenger. Referansebygg er ikke kjent. Forekomsten har bedre kvalitet teknisk enn de fleste andre forekomstene i regionen. Området nær Trovika-forekomsten er etter hvert ganske tett bebygd og det er vanskelig og tenke seg oppstart av ny drift i området. Mineralogi Grovkornet til middelskornet kalkspatt er hovedmineralet i marmoren. Marmoren fører noe dolomitt og wollastonitt. Andre mineraler som opptrer i aksessoriske mengder er: olivin, edel serpentin, kvarts, tremolitt, grafitt, feltspatt, kloritt, muskovitt og også noen sulfidkorn.
Historikk
Helland (1908) sier at det var drift ved forekomsten som startet på 1870-tallet som ble nedlagt etter 3-4 år. ”The Norwegian Marble Company” sto for driften i tiden rundt 1880. På det meste var det 15 – 18 mann i arbeid. Driften ble da stoppet offisielt på grunn av løs kornbinding men i følge Friis (1902) var det ikke på grunn av at den hadde dårlig kvalitet, men at den virkelige årsaken til nedleggelse var strategiske markedsforhold. Fra 1950 og framover hadde flere selskaper rettigheter i Hommelstø-området, og det ble gjort flere forsøk på å ta ut stein til diverse formål uten å lykkes (Hoholm 1998). Brønnøy Kalk AS dreiv marmoren i Engadalen en periode sist på 1990-tallet og litt etter år 2000. Mens de dreiv bruddet i Hundkjerka og Engadalen ble bruddet i Trovika brukt til lagringsplass for industrikalk før utskipning.
Beliggenhet
Forekomsten ligger ved Heggefjorden en arm av Velfjorden, ca 1 km nord for sentrum av Hommelstø. Adkomst er å ta av fra Rv. 76 mot Hommelstø og fortsette videre på bygdeveien mot Hegge.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Forekomsten"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Myrland, Rolf , 1972
Velfjord. Beskrivelse til det berggrunnsgeologiske gradteigskart I 18 - 1:100 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; Skrifter; No.274; 1;1-30 + ka sider
Abstrakt:
The various lithologies are described. These comprise granitic basements rocks of supposed Pre-Cambrian age and Cambro-Silurian supracrustals and intrusives. The intrusives are mostly found within the Bindal and Velfjord massifs. These massifs are younger than the supracrustals, but their mutual age relationship is uncertain. Tectonically the rocks are sitated in "the high metamorphic nappe-complex" of central and western Helgeland. The supracrustal rocks have undergone at least three phases of Caledonian folding, the F2 phase producing the main regional structures. The rocks have mineral assemblages which place them in the almandine-amphibolite metamorphic facies.

Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider
Abstrakt:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Friis, Jacob P. , 1901
Marmorforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; BIBLIOGRAFI;NGU; No.34;30-42 sider
Abstrakt:
Forkortet: At Heggefjord, a branch of Velfjorden, marble was formerly quarried, but the work is now suspended. Director J.P.Friis, on pages 30 to 40, has described several localities in this region, containing marble of good quality.


Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse