English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1813 - 613 Rugåsnes
(Objekt Id: 23381)
(Sist oppdatert: 07.05.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Velfjord (1825-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 386975 m. Nord: 7256573 m.
Lengdegrad: 12.5651510 Breddegrad: 65.4121550
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 12.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Marmor Klassifikasjon: blokker Farge: Grå
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kalkspatmarmor Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Polert plate"
Foto nr. 2 viser "Div. blokk"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
En mektig marmorsone kan følges fra Hommelstø i Velfjorden til Tosenfjorden. Marmoren ligger i kontakt med sedimenter som glimmerskifer, men har også tektoniske og intrusive kontakter med dioritt og gabbro. Grovkornet kalkspattmarmor dominerer i forskjellige farger fra grå og hvit til blå og i rødlige farger. Marmorområdet og dets potensial for utnyttelse til bygningsstein og industrimineral er påpekt av geologer de siste 150 år (Vogt 1897). For bruk som bygningstein har problemet med marmorene i Velfjord-området vært kornbindingene som gjør at den er svak teknisk sett med kornutfall. Den beste marmoren teknisk er i følge Vogt (1897) marmoren på Rugåsneset. Kvaliteten på marmoren og årsaken til dette er beskrevet av Vogt (1897) og Heldal (1994b). Marmoren på Rugåsneset er hvit og grovkornet. Den opptrer i veksling med middelskornet marmor som kan være grå-båndet. Vogt (1897) sier at denne forekomsten er den som har marmoren de beste tekniske egenskapene av marmorene i Velfjord-området, selv om også denne er sprø og at kornutfall skjer. Vogt (1897) beskriver fargen som usedvanlig vakker, hvit med svak kremgul tone. Den tar god polering. Blokk fra forekomsten ble videreforedlet av Ankerske på Fauske og eksportert gjennom firmaets markedskanaler i perioden 1919 til 1930. Selve bruddet for bygningstein ble lite påvirket ved forsøkene på å ta ut industrikalk. Området har relativt lavt relieff og ligger nær bebyggelse og turistanlegg. Det er også i bruddområdet karsthuler (M. Solbakk, pers. medd.). Det er derfor ganske problematisk å komme i gang med drift på Rugårdsneset, selv om denne marmoren mest sannsynlig er den teknisk beste i Hommelstø området. Mineralogi Marmorens hovedmineral er grovkornet kalkspatt. Marmoren har stor likhet med den som finnes i Trovika og har lokalt mer finkornede og grå-båndede partier. Et fåtalls meter lag gjennom forekomsten fører brucitt.
Historikk
Chr. Anker sikret rettighetene på Rugåsneset på 1890-tallet. Arbeider ble startet av Ankerske Marmorforretning i 1897. Det ble tatt ut en hel del blokk og utskipningskai ble bygd på Rugåsnes. Fra 1919 og utover ble det flere somre tatt ut mye stein på Rugåsnes i drift ledet av Ingvald Johanssen fra Ankerske på Fauske. Ankerske hadde en viss aktivitet helt fram til 1930. En hel del blokker ligger igjen i bruddet. Svendsen (1978) sier driftsutstyret ble overført fra Rugåsneset til bruddet i Festvåg nord for Bodø hvor Ankerske startet å ta ut pyroksenitt. Rettighetene til forekomsten i dag har Norwegian Holding AS som diamantboret forekomsten midt på 1990-tallet. De tok også i det gamle bruddet for bygningsstein ut prøver for å undersøke marmoren for bruk som industrikalk.
Beliggenhet
Forekomsten ligger på odden av Rugåsneset ca. 1 km NØ for Hommelstø sentrum. Forekomstene Trovika og Rugårdnes er skilt fra Rugåsneset med et smalt sund.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Myrland, Rolf , 1972
Velfjord. Beskrivelse til det berggrunnsgeologiske gradteigskart I 18 - 1:100 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; Skrifter; No.274; 1;1-30 + ka sider
Abstrakt:
The various lithologies are described. These comprise granitic basements rocks of supposed Pre-Cambrian age and Cambro-Silurian supracrustals and intrusives. The intrusives are mostly found within the Bindal and Velfjord massifs. These massifs are younger than the supracrustals, but their mutual age relationship is uncertain. Tectonically the rocks are sitated in "the high metamorphic nappe-complex" of central and western Helgeland. The supracrustal rocks have undergone at least three phases of Caledonian folding, the F2 phase producing the main regional structures. The rocks have mineral assemblages which place them in the almandine-amphibolite metamorphic facies.

Karlsen, Tor Arne , 1991
Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 sider
Abstrakt:
Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider
Abstrakt:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Heldal, Tom , 2000
Fra kirkebygging til marmorjakt. Bygningstein på sørlige Helgeland.
;Helgeland Historielag;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Årbok for Helgeland;8-18 sider
Abstrakt:
Produksjonen av bygningsstein er ikke det første vi forbinder med Helgeland. Landsdelen kan ikke skryte av en steinindustri som leverer til verdens vakreste byggverk, slik vi ser i Fauske og Larvik. Heller ikke kan vi si at Helgeland kan vise til et tradisjonsrikt og levende steinhuggermiljø, der håndtverk i marmor og granitt fremstilles for det ganske land. Men til tross for landsdelens beskjedne bidrag til norsk steinindustri ser vi en fascinerende historie rundt naturens sterkeste byggemateriale, fra middelalderens kirkebyggere, via 1800-tallets jakt på vakre marmortyper til den nye tids drift og prospektering

Friis, Jacob P. , 1901
Marmorforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; BIBLIOGRAFI;NGU; No.34;30-42 sider
Abstrakt:
Forkortet: At Heggefjord, a branch of Velfjorden, marble was formerly quarried, but the work is now suspended. Director J.P.Friis, on pages 30 to 40, has described several localities in this region, containing marble of good quality.


Faktaarket ble generert 19.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse