English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1813 - 614 Skomvika
	(Objekt Id: 23382) (Sist oppdatert: 12.02.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Dioritt	Klassifikasjon:	Farge: Sort
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi: Amfibolitt	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten er en nesten svart amfibolitt med enkelte lyse striper langs foliasjonen som gir et visst mønster. Disse lyse stripene med feltspatt er 2 – 3 mm tykke og viser ofte et detaljfoldet mønster og i tillegg kan en se sammenpressede isolklinalfolding i amfibolitten. Bergarten var muligens opprinnelig en basisk tuff. Bergarten har også noen helt lyse gjennomskjærende sprekkefyllinger (< 1 cm) med feltspatt. Mektigheten på amfibolitten er 15 – 20 m og den står steilt med strøkretning omtrent Ø-V. Steinen er testet teknisk av Calcite AS, men resultater foreligger ikke. Det er ukjent om noe av den ble brukt som bygningsstein. Det vil være vanskelig å få flere m3 stor blokk fra lokaliteten. Logistikken er meget god. Det finnes ikke rapportmateriale fra testing eller bruk av steinen. Amfibolitten burde testes med innhenting av småblokk for polering av større flater. Det er mulig at bergarten kan finnes i større volum og kartlegging av et lite område kan være aktuelt. Mineralogi Hovedmineralet i bergarten er amfibol med mindre mengder plagioklas. Amfibolitten er fin- til middelskornet med jevn kornstørrelse. Det er observert noen få kiskorn i amfibolitten. I tillegg er det mørke lysere krystallomriss av granat fulle av inneslutninger (poikiloblastiske eller retrograde).

Historikk

Det er tatt ut ca. 350 m3 stein i bruddet. Det er uvisst hvor steinen har gått, men antydning til kaianlegg tyder på at noe er tatt ut med båt. Selskapet Calcite AS sto for prøveuttaket for Velfjord Industriselskap AS. Uttaket ble gjort midt på 1970-tallet (K. Horn, pers. medd.). En del blokker, på størrelse omtrent 1 m3, ligger i bruddet og mellom Rv. 803 og stranda. Stort handstykke ble samlet i 2010 og polert slab framstilt.

Beliggenhet

Uttaket i Skomvika ligger i luftlinje ca. 10 km rett øst for Brønnøysund ved Velfjorden. Uttaket ligger ved Rv. 76 som tar av mot Hommelstø fra Rv. 17 i Skillebotn øst for Brønnøysund. Etter 6 km fra veikrysset på Rv. 17 mot Hommelstø ligger Skomvik brudd helt i veikanten. Bruddet er også kalt Storvika (Karlsen 1991).

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Myrland, Rolf , 1972

	Velfjord. Beskrivelse til det berggrunnsgeologiske gradteigskart I 18 - 1:100 000.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; Skrifter; No.274; 1;1-30 + ka sider

Abstrakt:

The various lithologies are described. These comprise granitic basements rocks of supposed Pre-Cambrian age and Cambro-Silurian supracrustals and intrusives. The intrusives are mostly found within the Bindal and Velfjord massifs. These massifs are younger than the supracrustals, but their mutual age relationship is uncertain. Tectonically the rocks are sitated in "the high metamorphic nappe-complex" of central and western Helgeland. The supracrustal rocks have undergone at least three phases of Caledonian folding, the F2 phase producing the main regional structures. The rocks have mineral assemblages which place them in the almandine-amphibolite metamorphic facies.

Karlsen, Tor Arne , 1991

	Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 sider

Abstrakt:

Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse