Norsk versjon
	THE NATURAL STONE DATABASE
	Occurence 1813 - 615 Foråsbotnet
	(Object Id: 23383) (Last updated: 14.05.2013)

Products

Commercial Name

Product description

	Blå marmor	Classification: Massive blocks	Colour: Bluish
		Play of colours :	Uniformity:
		Lithology: Calcite marble	Grain size:

Photo no. 1 showing Polert plate"

Deposit rock

	Lithology:		Weathering colour:
	Genesis:		Form:
	Main texture:

Main grain size:

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Information(s) in free text format

Description

En mektig marmorsone kan følges fra Hommelstø i Velfjorden til Tosenfjorden. Marmoren ligger i kontakt med sedimenter som glimmerskifer, men har også tektoniske og intrusive kontakter med dioritt og gabbro. Grovkornet kalkspattmarmor dominerer i forskjellige farger fra grå og hvit til blå og i rødlige farger. Marmorområdet og dets potensial for utnyttelse til bygningsstein og industrimineral er påpekt av geologer de siste 150 år (Vogt 1897). For bruk som bygningsstein har problemet med marmorene i Velfjord-området vært kornbindingene som gjør at den er svak teknisk set mee kornutfall. Den beste marmoren teknisk er i følge Vogt (1897) marmoren på Rugåsneset. Kvaliteten på marmoren og årsaken til dette er beskrevet av Vogt (1897) og Heldal (1994b). Marmoren i Foråsbotnet er grovkornet og hvit med partier av blå marmor. Forekomsten er forsøkt drevet for utnyttelse som industrikalk. Den blå marmoren er en sone med 3,5 til 8 meters mektighet med intrusiv kontakt med en dioritt. Sonen faller 40 grader mot SSV. Den skjærer en åsrygg og bruddet ligger i den østlige enden. Mot vest fortsetter sonen først i et blottet område og forsvinner så under dyrket mark. Ut fra den blottede delen kan det være mulig å ta ut ca. 6000 m3 blå marmor. Marmoren viser bånding mellom grovkornede og middelskornede/finkornede lag (Karlsen (1991). Flere har tatt ut prøver av den blå marmoren for å vurdere den som bygningsstein. Det er ikke kjent annen bruk av marmoren. Den blå marmoren har trolig avsetningsmuligeter både som plater og for utsmykning og prydgjenstander. Små mengder kan være aktuelt som husflidsstein. På grunn av bleking med langtids påvirkning av sollys vil den først og fremst være egnet innedørs. Det antas at ved drift vil det bli høy skrotprosent. Den fine oppsprekningen som ble observert ved saging kan også muligens skyldes sprengningen i forbindelse med drift som industrikalk, men det kan også som nevnt skyldes regionale spenninger i fjellet. Det vil være et problem med utfall av korn i de mest grovkornede delene av marmoren. Mineralogi Hovedmineralet er kalkspatt som er grovkornet til finkornet. Aksessorisk finnes mineralene brucitt, pyroksen, kvarts, wollastonitt, lys glimmer og noen få korn av sulfider.

Historic

I 1992 ble det av NGU tatt ut prøveblokker (200 – 400 kg hver) fra bruddet med forsiktig sprengning. Plater ble saget og polert på NGU-Løkken. Blokkuttaket og bearbeidingen viste at marmoren er rik på små, nesten usynlige sprekker som åpner seg ved saging. Spesielt viser de middel- til finkornede delene av marmoren dette. Det kan tyde på spenninger i bergarten og antyder en høy skrotprosent ved drift.

Location

Lokaliteten ligger på halvøya nord for Hommelstø like nord for gården Brattås. Adkomst til området er ved å ta av fra Rv. 76 i krysset ved Hommelstø til neste veikryss ved Hegge og deretter opp Engadalen mot NV mot Brattås. Avstanden fra krysset ved Hommelstø til forekomsten er ca. 5 km. Bruddet ligger like ved gårdsveien som går over åsen mot Buåsvågen.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Bruddet"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Karlsen, Tor Arne , 1991

	Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 pages

Abstract:

Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Øvereng, Odd , 1991

	Undersøkelser av kalksteinsfeltet i kommunene Brønnøy og Alstadhaug, Nordland fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.050;47 pages

Abstract:

Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd. Gråfargen skyldes i hovedsak tilblanding av finfordelt grafitt. 2. Grovkornet massiv, hvit til blek grå. Impregnert av mm store grafittaggregater. Finfordelt grafitt (ppm) opptrer i enkelte nivåer. 3. Finkornet, utpreget skifrig, hvit til blek grå av farge. Denne typen opptrer på kontakten mot "Velfjordmassivene". De mest fremtredende forurensningene er de samme i alle typene: Grafitt, glimmer (biotitt/muskovitt) og feltspat. I aksessoriske mengder er påvist: kis (svovelkis), apatitt, zirkon, titanitt. Den gråe fargen som opptrer i nær alle typene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. I ubearbeidet form er anvendelsesmulighetene for de ulike kalksteinstypene meget begrenset.

Heldal, Tom , 1994

	Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 pages

Abstract:

Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

---

The fact sheet was created on 23.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway