English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1813 - 617 Aunet
(Objekt Id: 23385)
(Sist oppdatert: 12.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Velfjord (1825-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 388081 m. Nord: 7255769 m.
Lengdegrad: 12.5896140 Breddegrad: 65.4053210
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 12.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
En mektig marmorsone kan følges fra Hommelstø i Velfjorden til Tosenfjorden. Marmoren ligger i kontakt med sedimenter som glimmerskifer, men har også tektoniske og intrusive kontakter med dioritt og gabbro. Grovkornet kalkspattmarmor dominerer i forskjellige farger fra grå og hvit til blå og i rødlige farger. Marmorområdet og dets potensial for utnyttelse til bygningsstein og industrimineral er påpekt av geologer de siste 150 år (Vogt 1897). For bruk som bygningsstein har problemet med marmorene i Velfjord-området vært kornbindingene som gjør at den er svak teknisk sett med kornutfall. Den beste marmoren teknisk er i følge Vogt (1897) marmoren på Rugåsneset. Kvaliteten på marmoren og årsaken til dette er beskrevet av Vogt (1897) og Heldal (1994b). Marmoren ved Aunet er hvit til gråbåndet og homogen og trolig med en bedre kvalitet enn marmoren i Velfjord (Heldal 1994b). I tillegg finnes ogå grå varianter (Øvereng 1991b). Marmoren har hovedsakelig strøk NNV-SSØ med ca. 50 graders fall mot ØNØ. Det er den gråbåndede marmortypen som det er tatt ut blokker av i prøvebruddet. Fra blokkene som er tatt ut i forsøksbruddet omkring år 1900 er de fraktet bort for testing. Lokaliteten ligger i et lavtliggende område som gjør det vanskelig med et større brudd. Det er en hel del overdekning i området og foldningene meget komplekse slik at det er vanskelig å følge de forskjellige marmortypene. Området er i dag bebygd med hytter. Mineralogi Hovedmineralet i den hvite marmoren er kalkspatt. I tillegg finnes litt dolomitt og noen korn av lys glimmer og aksessorisk kvarts, feltspatt og zirkon.
Historikk
Marmoren ved Aunet var kjent allerede på slutten av 1800-tallet (Friis 1902). Det er også tidligere tatt ut prøver av samme marmoren på Granholmen, som ligger like NNV for Aunet (Helland 1908). I prøvebruddet er det tatt ut et titall m3 blokk og av skrotsteinen lagt en tipp i fjæra.
Beliggenhet
Forekomsten ligger i veiskjæringer på veien som tar av mot Nevernes fra Rv. 76, ca. 2 km øst for Hommelstø. Fra veikryss på Rv. 76 ligger forekomsten ca. 1,5 km mot Nevernes. Området har lavt relieff. Marmoren er prøvetatt i et forsøksbrudd hvis koordinat er oppgitt.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"
Foto nr. 2 viser "Blokk fra veiskjæring"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Friis, Jacob P. , 1901
Marmorforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; BIBLIOGRAFI;NGU; No.34;30-42 sider
Abstrakt:
Forkortet: At Heggefjord, a branch of Velfjorden, marble was formerly quarried, but the work is now suspended. Director J.P.Friis, on pages 30 to 40, has described several localities in this region, containing marble of good quality.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Øvereng, Odd , 1991
Undersøkelser av kalksteinsfeltet i kommunene Brønnøy og Alstadhaug, Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.050;47 sider
Abstrakt:
Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd. Gråfargen skyldes i hovedsak tilblanding av finfordelt grafitt. 2. Grovkornet massiv, hvit til blek grå. Impregnert av mm store grafittaggregater. Finfordelt grafitt (ppm) opptrer i enkelte nivåer. 3. Finkornet, utpreget skifrig, hvit til blek grå av farge. Denne typen opptrer på kontakten mot "Velfjordmassivene". De mest fremtredende forurensningene er de samme i alle typene: Grafitt, glimmer (biotitt/muskovitt) og feltspat. I aksessoriske mengder er påvist: kis (svovelkis), apatitt, zirkon, titanitt. Den gråe fargen som opptrer i nær alle typene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. I ubearbeidet form er anvendelsesmulighetene for de ulike kalksteinstypene meget begrenset.

Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider
Abstrakt:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.


Faktaarket ble generert 24.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse