English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1820 - 609 Marken
(Objekt Id: 23401)
(Sist oppdatert: 15.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Alstahaug (1820)
Kart 1:50000: Tjøtta (1826-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 385941 m. Nord: 7308307 m.
Lengdegrad: 12.4985990 Breddegrad: 65.8755190
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 15.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1920 - 1975 Regulær drift Selskap/Institusjon:Vestlandske Stenhuggeri, Bergen

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Tjøtta-marmor er en tradisjonell betegnelse på hvit marmor som ble tatt ut i Tjøtta, fortrinnsvis på Bonholmen og Offersøya. Forekomstene som har vært i regulær drift er Bonholmen, Marken og Verineset. Den NØ-lige delen av Offersøya består i hovedsak av grå og hvit kalkspatt-marmor, der først nevnte dominerer. Hvit kalkspattmarmor opptrer i to tykke soner, Marken-sonen og Verines-sonen. De to sonene representerer muligens en folderepetisjon av samme sonen. I strøkforlengelsen av disse to sonene i SØ ligger Bonholmen hvor hvit marmor utgjør største delen av holmen. Det er mulig at Bonholmen representerer en foldelukning der de to nevnte sonene med hvit marmor møtes. Ved Marken har den ca. 25 m tykke sonen med hvit marmor et fall på ca. 20 grader mot NØ. Det er også årer og ganger av granitt i marmoren ved de to bruddene ved Marken gård. Uttakene ved Marken er nokså begrenset i forhold til Bonholmen. Noe blokk skal være sendt herfra til Sverige (Karlsen 1991). Tjøtta-marmoren er i hvithet og kvalitet blant de beste norske marmorer. Dette er vel kjent i bygninger og andre bruksområder der den er anvendt. Logistisk ligger forholdene godt til rette geografisk sett, men den flate topografien gjør at en fort kommer ganske dypt. Marmoren ved Marken gård har betydelige reserver som kan tas ut ved å gå i dybden (Heldal 1996d). Mineralogi Tjøtta-marmoren har kalkspatt som hovedmineral. Kalkspatten er ulikekornet (finkornet til grovkornet) som vil si at den har store krystaller kittet sammen av små krystaller i matriksen som også medfører at den en spesielt god teknisk med lav porøsitet og markert bedre enn marmorene i Velfjord. Andre mineraler i underordnet mengde er biotitt, amfibol, muskovitt og kvarts, mens aksessoriske mineraler er plagioklas, kalifeltspatt, grafitt og noen korn av svovelkis.
Historikk
Ankerske kjente til forekomstene i området Offersøy og sikret ved århundreskiftet rettighetene til forekomstene. Ankerske ble imidlertid aldri å drive Tjøtta marmor. Marmorene i området er også beskrevet av Helland (1908). Forekomstene på Offersøya var i drift fra 1920 – 1975 (?1910 – 63?), det meste av tida av Vestlandske Stenhuggeri i Bergen. På norgeibilder kan en se at det i marmoren på stranda ved Marken gård er gjort forsøk på uttak.
Beliggenhet
Marmorsonen har utgående ved Marken gård på Offersøya. Det går vei gjennom en del av sonen og avstanden fra bruddet til sjøen er kort. Terrenget er flatt med høyeste punkt på utgående mindre enn 10 moh. To gamle brudd finnes ved Marken gård som ligger i et dårlig blottet område. For å komme inn til bruddområdet tar en av fra Rv. 17 ca. 9 km fra Tjøtta fergested mot Sandnessjøen, hvor det er avkjøring til Marken gård.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Karlsen, Tor Arne , 1991
Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 sider
Abstrakt:
Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider
Abstrakt:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Heldal, Tom , 1996
Vurdering av marmorforekomster på Offersøy og Bornholmen, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.125;19 sider

Gjelle, S. T.; Solli, A. , 2009
Tjøtta. Berggrunnskart; Tjøtta; 18264; 1:50 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

Navn på lokalitet: Marken 1
(Objekt Id: 23402 609,01,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Alstahaug (1820)
Kart 1:50000: Tjøtta (1826-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 385920 m. Nord: 7308356 m.
Lengdegrad: 12.4980960 Breddegrad: 65.8759510
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 15.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: Marken 2
(Objekt Id: 23403 609,02,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Alstahaug (1820)
Kart 1:50000: Tjøtta (1826-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 386073 m. Nord: 7307695 m.
Lengdegrad: 12.5020240 Breddegrad: 65.8700810
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 15.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: Marken 3
(Objekt Id: 23404 609,03,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Alstahaug (1820)
Kart 1:50000: Tjøtta (1826-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 386171 m. Nord: 7308049 m.
Lengdegrad: 12.5038620 Breddegrad: 65.8732890
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 15.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Faktaarket ble generert 21.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse