(Sist oppdatert: 15.02.2013)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 1820 - 617 Verineset | |||||
| (Objekt Id: 23405) (Sist oppdatert: 15.02.2013) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Alstahaug (1820) |
| Kart 1:50000: | Tjøtta (1826-4) | Kart 1:250000: | Mosjøen |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 386425 m. | Nord: | 7308446 m. |
| Lengdegrad: | 12.5090810 | Breddegrad: | 65.8769290 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 15.okt.2012 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Tjøtta-marmor er en tradisjonell betegnelse på hvit marmor som ble tatt ut i Tjøtta, fortrinnsvis på Bonholmen og Offersøya. Hovedforekomstene er Bonholmen, Marken og Verineset. Den NØ-lige delen av Offersøya består i hovedsak av grå og hvit kalkspatt-marmor, der førstnevnte dominerer. Hvit kalkspattmarmor opptrer i to tykke soner, Marken-sonen og Verines-sonen. De to sonene representerer muligens en folderepetisjon av samme sonen. I strøkforlengelsen av disse to sonene i SØ ligger Bonholmen hvor hvit marmor utgjør største delen av holmen. Det er mulig at Bonholmen representerer en foldelukning der de to nevnte sonene med hvit marmor møtes. Marmoren på Verineset har en mektighet på ca. 35 m med en betydelig utstrekning. Det er mye overdekning i området utenom i selve strandsonen. Mineralogi Tjøtta-marmoren har kalkspatt som hovedmineral. Kalkspatten er ulikekornet (finkornet til grovkornet) som vil si at den har store krystaller kittet sammen av små krystaller i matriksen som også medfører at den en spesielt god teknisk med lav porøsitet og markert bedre enn marmorene i Velfjord. Andre mineraler i underordnet mengde er biotitt, amfibol, muskovitt og kvarts, mens aksessoriske mineraler er plagioklas, kalifeltspatt, grafitt og noen korn av svovelkis. |
| Historikk |
| Ankerske kjente til forekomstene i området Offersøy og sikret ved århundreskiftet rettighetene til forekomstene. Ankerske ble imidlertid aldri å drive Tjøtta marmor. Marmorene i området er også beskrevet av Helland (1908). Bruken av Tjøtta-marmoren fra den tidligste driftsperioden er beskrevet under forekomstbeskrivelsen av Bonholmen. På 1970-tallet ble det tatt ut blokker til monumenter fra Verineset (Karlsen 1991). Bruddet på Verineset ligger helt nede i sjøkanten med flat topografi. Faren for inntregning av sjøvatn ved drift vil være stor. Reservene er imidlertid store (Heldal 1996d). Bergens-firmaet Eichner (senere Eikner) fra Bergen startet et eget brudd på Verineset fra 1923. Dette er et firma som vesentlig har drevet med gravstein og bautastein. Det var også prøvedrift så sent som i 1958 av H. Eikner fra Bergen. I området ved Verineset ble marmoren testet flere steder. En lokalitet langs stranda sør for Verineset ses tydelig på norgeibilder. Gvein (1964) sier at bruddet på Verineset disponertes av firma Thorkildsen A/S fra Bergen, og at det også er et mindre forsøksbrudd på Innesholmen NØ for Verineset. Dette ses også på norgeibilder og koordinaten som er gitt er tatt derfra. |
| Beliggenhet |
| Verines-sonen ligger på Offersøya ca. 500 m nord for Marken-sonen. Marmorsonen strekker seg fra bukta ved Verineset. Det er vei fram til bruddet som ligger like ved sjøen. Terrenget er flatt med høyeste punkt på utgående mindre enn 10 moh. Verines-forekomsten ble drevet i to brudd innerst i Verinesbukta som i dag er vatnfylt. For å komme inn på veien til bruddet fra Rv. 17, tar en av 10 km fra Tjøtta fergested mot Sandnessjøen, hvor det er avkjøring til bruddområdet ved sjøen. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Karlsen, Tor Arne , 1991 |
| Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 sider |
| Abstrakt: | |
| Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv... |
| Øvereng, Odd , 1991 |
| Undersøkelser av kalksteinsfeltet i kommunene Brønnøy og Alstadhaug, Nordland fylke |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.050;47 sider |
| Abstrakt: | |
| Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd. Gråfargen skyldes i hovedsak tilblanding av finfordelt grafitt. 2. Grovkornet massiv, hvit til blek grå. Impregnert av mm store grafittaggregater. Finfordelt grafitt (ppm) opptrer i enkelte nivåer. 3. Finkornet, utpreget skifrig, hvit til blek grå av farge. Denne typen opptrer på kontakten mot "Velfjordmassivene". De mest fremtredende forurensningene er de samme i alle typene: Grafitt, glimmer (biotitt/muskovitt) og feltspat. I aksessoriske mengder er påvist: kis (svovelkis), apatitt, zirkon, titanitt. Den gråe fargen som opptrer i nær alle typene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. I ubearbeidet form er anvendelsesmulighetene for de ulike kalksteinstypene meget begrenset. |
| Heldal, Tom , 1994 |
| Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider |
| Abstrakt: | |
| Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein. |
| Heldal, Tom , 1996 |
| Vurdering av marmorforekomster på Offersøy og Bornholmen, Nordland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.125;19 sider |
| Gjelle, S. T.; Solli, A. , 2009 |
| Tjøtta. Berggrunnskart; Tjøtta; 18264; 1:50 000 |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider |
Navn på lokalitet: Verineset 1 |
| (Objekt Id: 23406 617,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Alstahaug (1820) |
| Kart 1:50000: | Tjøtta (1826-4) | Kart 1:250000: | Mosjøen |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 386462 m. | Nord: | 7308272 m. |
| Lengdegrad: | 12.5100420 | Breddegrad: | 65.8753910 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
| Murestein(Y/N): |
| Betydning |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 15.okt.2012 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Navn på lokalitet: Verineset 2 |
| (Objekt Id: 23407 617,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Alstahaug (1820) |
| Kart 1:50000: | Tjøtta (1826-4) | Kart 1:250000: | Mosjøen |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 386507 m. | Nord: | 7308328 m. |
| Lengdegrad: | 12.5109790 | Breddegrad: | 65.8759090 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
| Murestein(Y/N): |
| Betydning |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 15.okt.2012 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Navn på lokalitet: Innesholmen |
| (Objekt Id: 23408 617,03,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Alstahaug (1820) |
| Kart 1:50000: | Tjøtta (1826-4) | Kart 1:250000: | Mosjøen |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 387139 m. | Nord: | 7308891 m. |
| Lengdegrad: | 12.5243380 | Breddegrad: | 65.8811710 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
| Murestein(Y/N): |
| Betydning |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 15.okt.2012 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |