English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1824 - 610 Seljeli 1
(Objekt Id: 23413)
(Sist oppdatert: 15.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Elsfjord (1927-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 436474 m. Nord: 7334324 m.
Lengdegrad: 13.5934670 Breddegrad: 66.1229270
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kvernstein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 16.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Granatglimmerskifer Klassifikasjon: Farge: Mørk grå
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Glimmerskifer Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Foto nr. 1 viser "Polert plate (1)"
Foto nr. 2 viser "Polert plate (2)"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Kvernsteinen er en staurolitt-granat-glimmerskifer i en bergartsekvnes som domineres av kalkspatt- og dolomittmarmor. Bergarten som er brukt til kvernstein er ganske mørk. Kvernsteinen ligner litt mineralogisk på den fra Selbu, men den har større mengde ganske grovkornet staurolitt. Bergarten er også ganske mørk sammenlignet med andre kvernsteinstyper. I matriksen har bergarten boititt, kvarts og feltspatt. Granat-staurolitt-glimmerskiferen har i bruddområdet et strøk som er omtren N – S, med 60 graders fall mot øst. Bergarten er et utholdende lag i området fra Drevja til Seljeli-området (Søvegjarto 1980). Fra kvernsteinsbruddet fortsetter bergarten mot nord og tiltar mye i mektighet en knapp kilometer nord for bruddet. I bygdebøker fra Vestvågøy står det at det kom kvernstein til Lofoten fra Elsfjord. På markedet ble steinen betegnet Elsfjordstein. I Elsfjord var det lokalt flere bekkekverner hvor steinen sannsynligvis ble brukt. Kvernene i Elsfjord ble også brukt til å male bark i barkebrødstida. Kvernstein er ikke et aktuelt produkt i dag. Lokaliteten ligger umiddelbart inntil eksisterende bergverksdrift som kan gjøre det lettere å få i gang aktivitet. Logistikken er derfor god. Forekomsten er ikke verneverdig ut fra alder. Granat-staurolitt-glimmerskiferen kan være en unik som bygningstein. De polerte platene som er laget viser at skiferen er mørkere enn skiferen fra Saksenvik-området i Saltdalen. Den viser en fin homogen tekstur. Men med mindre muskovitt til stede gjør at den blir mørkere, med mindre skinn og mindre dybdevirkning enn granatglimmerskiferen fra Saksenvika. De brunlige krystallene av staurolitt gir også et brunlig skjær. Teknisk virker det som om steinen er god med sunn klang i platene. Steintypen bør vurderes i markedet. Noen av granatglimmerskifrene som er brukt til kvernstein kan være aktuell som unik bygningsstein som blokkstein. I følge kart av Søvegjarto (1980) er det mektige lag av staurolitt-granat-glimmerskifer knyttet til jernmalmene i Vefsn, inkludert i Seljeli-området. Innenfor denne bergartsenheten er det kanskje mulig å finne unik bygningsstein av denne unike typen. Mineralogi Bergarten har som hovedmineraler kvarts, biotitt, granat og staurolitt. I tillegg finnes varierende mengde feltspatt og muskovitt. Granatene er mørke med svakt rødlig fargetone. Staurolitten er mørk brunlig og står fram som velformede krystaller med størrelse opp mot 1 cm. Innholdet av staurolitt kan komme opp i ca. 10 %.
Historikk
Både Vogt (1890) og Helland (1908) sier at det er brutt kvernstein i Seljeli. Vogt (1897) har merket kvernsteinsbruddet på en av sine kartskisser over området. Bryting av kvernstein startet på 1880-tallet (J. Seljeli, pers. medd.). Ved driften som det ses spor etter bruk av boring og sprengning med dynamitt eller krutt. Det er ikke funnet spor etter hogging av kvernstein i fast fjell. Emnene ble tatt ut og tilhogd på stedet. Seljeli (1978) sier at det ble hogd ut både steiner for håndkvern og bekkekvern. Det lå en større kvern nede ved sjøen i Seljeli. Denne ble brukt til å lage beinmel fra fiskebein (guano) og dyrebein. Kvernsteinene med en diameter på ca. 1,3 m ligger igjen på stedet der kverna sto. Kvernsteinen er en Selbustein. I dag er kverna fjernet til fordel for et minikraftverk som er under utbygging. For å framstille beinmel trengtes det godt vanntrykk på mølla som hadde turbin med vanntrykk på 15 og senere 18 m fra dam i bekken (J. Seljeli, pers. medd.). Det ble i 2010 av NGU (NIBA) tatt ut en blokk fra tippmassene fra bruddet og framstilt polert plate av granat-staurolitt-glimmerskiferen.
Beliggenhet
Veien til Seljeli i Elsfjord tar av fra E6 ved Luktvatnet. Den er skiltet til Elsfjord ved E6. Ved nedkjøringen til Elsfjord langs denne er det skilting til Seljeli. Strekning fra E6 til Seljeli er ca. 8 km. Kvernsteinsbruddet ligger 200 m nord for det igangværende dolomittbruddet i Seljeli. Letteste adkomsten er å passere bruddet og et par hundre meter nedenfor det går en bratt gammel skogsvei til kvernsteinsbruddet. Vogt (1897) merket kvernsteinsbruddet på sitt oversiktskart over området. J. Seljeli har bidratt med å påvise bruddet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, Johan H.L. , 1890
Praktisk-geologiske undersøgelser af Nordlands amt. I. Salten og Ranen med særlig hensyn til de viktigste jernmalm- og svovelkis-kobberkis- forekomster samt marmorlag
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.3;1-231 sider
Abstrakt:
Forkortet: Die vorliegende Abhandlung erscheint als erster Theil einer geologischen Bescreibung von Nordland Amt, mit besonderer Rücksicht auf die wichtigsten Marmorlager und Erzlagerstätten (von Eisenerz, Schwefekies-Kupferkies, silberhaltigem Fahlerz. Bleiglanz usw.); einer später folgenden Abhandlung, "Vefsen und Hatfjelddalen" werden sämmtliche generelle Ubersichten - über die verschiedenen Formationsglider und deren wahrscheinliches Alter; orographische Uebersicht, Beschreibung der unterirdischen Flüsse, Höhlen usw. - vorbehalten.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.


Faktaarket ble generert 23.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse