English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1824 - 612 Elsfjord
(Objekt Id: 23416)
(Sist oppdatert: 07.05.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Elsfjord (1927-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 434747 m. Nord: 7332320 m.
Lengdegrad: 13.5562690 Breddegrad: 66.1045960
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): Y
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 16.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Platemarmor Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Fra kaianlegg"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Berggrunnen i bunnen av Elsfjord består av urein grå marmor. Det er en tyktspaltende (> 10 cm) hellemarmor. I tillegg er det lag med glimmerskifer i berggrunnen. Marmoren i bruddområdet har steil lagstilling. Den har silikatrike lag som den spalter langs. Det er også en tilnærmet horisontal sprekkeretning som gjør at en lett får en utmerket murestein. Uttakene av hellestein var sikkert i forbindelse med oppbygging av logistikken på stedet mot slutten av på 1800-tallet. I tillegg til kaianlegget og murene for vei langs stranda er det bygd en mur rundt den gamle delen av kirkegården, hvor det også er brukt platemarmor med tynnere plater og mindre platestørrelse enn i kaianlegget. En vakker ny mur er for øvrig satt opp for 5 – 10 år siden rundt en utvidelse av kirkegården. Denne steinen ble tatt fra Nerfjelldalshaugen, et uttak nesten nede ved Vefsnfjorden (se dette). Bergarten har eneste anvendelse som murestein. Den er aktuell for slik bruk også i dag lokalt men neppe for utførsel fra bygda. Det ble på marmoren på steinvorren på spaltede bruddflater observert regndråpeforvitring av marmoren. Det betyr at denne typen forvitring er utviklet i løpet av ca. 100 års eksponering. Mineralogi Marmoren som er brukt er en kalkspatt marmor med varierende gråtone. Det er en uren marmor med grafitt, glimmer og andre silikatmineraler. Bergarten er middelskornet.
Historikk
Helland (1908) sier at hellestein ble brutt ved veien i bunnen av Elsfjorden. Langs østsiden av fjordbunnen i Elsfjord er det bygd et lengre kaianlegg eller en mur som sannsynligvis er litt mer enn 100 år gammelt. Det ender opp i en steinvorr som gjorde det mulig å laste/losse både ved flo og fjære. I tillegg ble det bygd murer og vei langs fjorden mot en bekk hvor det tidligere sto ei bekkekvern for maling av korn. Murene er bygd med platemarmor i ganske store og opptil 20-30 cm tykke heller. Bruddet for hellesten lå like ved kaianlegget og murene hvor det er tyktspaltende grå platemarmor på opp mot en kvadratmeter. Steinen ble tatt ut med kiling langs lagningen med stor avstand mellom borhullene (2 – 3 hull pr. m2), med et par hull vinkelrett på lagningen. Rundt århundreskiftet var vorren og kaianlegget bygd av marmorblokker fergested på veien fra nord til sør i Norge. Fra Elsfjord måtte en ta båt eller ferge nordover til Hemnes og Mo i Rana. Bruken av steinen var lokal i murer og til andre konstruksjoner. Steinen var viktig for å bygge ut industristedet Elsfjord som ved århundreskiftet 1800-1900 hadde en betydelig aktivitet. • Det ble tatt ut dolomittmarmor som bygningstein i Seljeli (Ankerske) • Det ble tatt ut kvernstein til håndkverner og bekkekverner i Seljeli som vi vet blant annet ble omsatt i Lofoten • Det ble tatt ut brynestein i Seljelia gård (Kvassteinsvika - Kvassteinsåga) • Det fantes kleberstein i nærheten (Esjedalen og Espervika) som ble hogd til røykrør • Det ble brent kalkstein i gropovner ved fjordbotnen ved Gammelli før 1875 og fram til ca. 1920. Mottaker av brent kalk var bl.a. L.A. Meyer på Mo • Det var kvern for guano og dyrebein ved fjorden under Seljelia med turbin for mer enn hundre år siden • Det var også et sagbruk for tømmer i Elsfjord • Det var stor aktivitet på prospektering etter jern og andre metaller
Beliggenhet
Til stedet Elsfjord kommer en ved å ta av fra E6 ved Luktvatnet. Fra E6 og ned til bygda Elsfjord i fjordbotn er det ca. 7 km. Hellebruddet ligger fra den gamle gården Elsfjordstranda og langs stranda på østsiden av fjordbotnen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Støttemur mot sjøen"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Helland, Amund , 1893
Tagskifere, heller og vekstene
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 sider


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse