English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1824 - 617 Dalhaugen
(Objekt Id: 23421)
(Sist oppdatert: 19.02.2013)
Borkjerner: Dalhaugen
Borkjerner: Dalhaugen

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Elsfjord (1927-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 422059 m. Nord: 7321041 m.
Lengdegrad: 13.2825190 Breddegrad: 66.0005800
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 17.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Kleberstein Klassifikasjon: Farge: Grønn
Fargespill: Homogenitet: God
Litologi: Kleberstein Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Foto nr. 1 viser "Saget flate"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Forekomstene Dalhaugen og Bjørnåli i Vefsn og Djuposen i Fauske er av lignende type og ligger alle Helgeland dekkekompleks. Omvandlingen til kleberstein har skjedd fra gabbro eller pyroksenitt. Dalhaugen er en markert høyde i terrenget i Drevja-området. Den utgjøres av et intrusiv av gabbro og pyroksenitt (Vogt 1890, Holmsen 1932). Klebersteinen er omvandlet fra gabbroen, mens pyroksenitten er nærmest upåvirket av omvandling (Nilsson 2010). Ved at klebersteinen er omvandlet fra gabbro er den klorittrik og fattig på talk. Den har også karbonat i liten mengde. Klebersteinen ligger langs den vestlige siden av Dalhaugen og er tett, ganske finkornet og homogen. Det er observert noen få sulfidkorn i den, men det finnes ikke rustne partier av kleberstein i ura under haugen. Her er klebersteinen frisk og grå-grønnlig. På forvitret overflate eksponert er mm-store karbonatkrystaller forvitret ned til opptil 5 cm under overflaten. Dette er forvitring fra siste istid og fram til i dag. Forekomsten er rekognoserende kartlagt av Nilsson (2010). Klebersteinen finnes hovedskelig på NV-siden av Dalhaugen. Her er den rast ut i ei lita ur og inntil denne er det ei lita myr. Det er derfor vanskelig å anslå arealet på utgående og dermed også volumet. Mengden kleberstein er imidlertid betydelig. Bruken av klebersteinen fra Dalhaugen er ikke kjent. Den er sannsynligvis kun brukt lokalt. Klebersteinen er tett og finkornet og kan muligens brukes til statuer etc.. De blokkene som er tatt ut er til vurdering. Forekomsten ligger logistisk bra til for uttak og den strekker seg helt inn mot den nye Toven-veien som kommer gjennom området. Den vil bedre logistikken med ny vei for tilpasset større akseltrykk. For å gjøre en eksakt volumberegning er det nødvendig med grøfting/boring. NDR vurderer for tiden om steinen er god til deres bruk. Mineralogi Det er lite karbonat og talk i klebersteinen og mye kloritt. Det finnes sannsynligvis noe amfibol som ikke forventes å gi fiber. På slepper i den finkornige klebersteinen er det funnet lyse antofylitt-nåler som er 2 – 5 cm lange.
Historikk
Forekomsten var kjent for mer enn hundre år siden. Helland (1908) sier at det i Vefsn var drift i Vikdalen og ved Steinhaugen (Dalhaugen). Uttakene som kan ses i dag er gjort med boring og sprengning. Det er også funnet spor etter saging med vanlig håndsag i noen av blokkene i ura. Det er ikke funnet spor etter riktig gamle uttak, som for eksempel spor etter gryter.
Beliggenhet
Bruddet ligger på SV-siden av Dalhaugen i området ved Drevja. Til lokaliteten kommer en fra E6 ved å ta av ved Ømmervatn på skiltede vei til Drevja. Til veikryss med den østlige veien gjennom dalføret ved Drevjamoen er det omtrent 7 km. Like ved dette veikrysset går det en gårdsvei mot vest til gården Steinhaugen. Ved denne veien, ca. 1 km før gården ligger Dalhaugen-forekomsten i vestkanten av det som på kart er kalt Dalhaugen. I databasen og i eldre litteratur er forekomsten kalt Steinhugen etter gården like ved. Forekomsten ligger på gårdens grunn. Det er imidlertid mest naturlig å kalle den Dalhaugen hvorpå den ligger. Dette er også et synlig landemerke i den breie dalgangen og er det som brukes i bygda. Det arbeides med ny veiforbindelse fra kysten til innlandet, med tunnel gjennom fjellet Toven. Tunnelen blir drøyt 10 km lang. Den nye veitraseen går forbi Dalhaugen langs den gamle gårdsveien til Steinhaugen, med forgreining til E6 i Mosjøen og Ømmervatn for trafikk nordover E6.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Fra bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, Johan H.L. , 1890
Praktisk-geologiske undersøgelser af Nordlands amt. I. Salten og Ranen med særlig hensyn til de viktigste jernmalm- og svovelkis-kobberkis- forekomster samt marmorlag
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.3;1-231 sider
Abstrakt:
Forkortet: Die vorliegende Abhandlung erscheint als erster Theil einer geologischen Bescreibung von Nordland Amt, mit besonderer Rücksicht auf die wichtigsten Marmorlager und Erzlagerstätten (von Eisenerz, Schwefekies-Kupferkies, silberhaltigem Fahlerz. Bleiglanz usw.); einer später folgenden Abhandlung, "Vefsen und Hatfjelddalen" werden sämmtliche generelle Ubersichten - über die verschiedenen Formationsglider und deren wahrscheinliches Alter; orographische Uebersicht, Beschreibung der unterirdischen Flüsse, Höhlen usw. - vorbehalten.

Rekstad, J. , 1924
Hatfjelldalen beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.124;1-35 + ka sider
Abstrakt:
The territory here descibed embraces the mountain district of Southern Helgeland between the Swedish-Norwegian frontier and the velley of Vefsn, and between 65 and 66 N. It is an inland region which nowhere reaches the sea. It is characterised by high mountains, deep valleys and many lakes of which the largest is Røsvatn. This lake covers an area of 191 square kilometres. The ignous rocks occuring here are granite, gabbro, peridotite and serpentine. Of these the granite has the greatest extension. It has for the most part a banded or streaked structure, due to pressure, crushing and shearing during the formation of the Norwegian mountain-chain. The granite occurs frequently as large laccolites, intruded at different levels, the one above the other. It often intersects the adjacent schists in dikes and veins in all directions. Partly it shows a porphyritic structure, with large crystals of feldspar scattered through the ground-mass. These crystals consist for the most part of microline. Much of the granite is light-coloured. Of dark minerals it contains only a small percentage of biotite; but here occur also darker varieties of granite which contain more biotite and some hornblende.

Holmsen, Gunnar , 1932
Rana. Beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.136;1-107 + k sider
Abstrakt:
The present book forms a continuation of earlier appeared geological descriptions of the general maps Vega, Træna, Hatfjelldal and Salta all on a scale of 1:250 000. The general map Rana borders to the east to Sweden and to the north, south and west to the previous mentioned maps. The geological series of this map are the same as those found on the adjoining maps. They consist of palaeozoic sediments, and between the beds as well as on the surface volcanic rocks belonging to the epochs of the Norwegian Caledonian mountain chain folding, have been pressed out. The originally flat lying beds are folded and turned on end, and during these alterations the minerals of the original sediments are metamorphosed. Archaean rocks are nowhere exposed. The series of rocks here in question are called the North-Norwegian mica-schist series, and contain stratified rocks, schists, limestones and gneisses, as well as igneous rocks such as gabbro and granite. A view on the geological map will show that igneous rocks frequently occur along the Swedish frontier. In the middle of the country sedimentary rocks, mica-schists and limestones, however predominate. The geological structure is well demonstrated by the limestone beds.

Nissen, August L. , 1974
Mosjøen. Beskrivelse til det berggrunnssgeologiske gradteigskart I 17 1 : 100 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; Skrifter; No.307; 12;1 - 29 + sider
Abstrakt:
Description are given of the various lithologies occurring within the map area. These mainly comprise Cambro - Silurian supracrustals and intrusive, as well as granitic basement rocks of supposed Precambrian age. The intrusive rocks are principally those of the Bindal (granitoid) and Mosjøen (gabbro) massifs. These bodies are younger than the supracrustals, but their mutual age relationship is uncertain. The Alsten granite, however, is thought to be older than the other massifs. Minerale assemblages present in the metasedimentary rocks denote that these lithologies have been metamorphosed in the almandine-amphibolite facies. Evidence of at least three Caledonian fold episodes is present in the area.


Faktaarket ble generert 23.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse