English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1824 - 618 Litjågadalen
(Objekt Id: 23422)
(Sist oppdatert: 20.01.2015)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418520 m. Nord: 7320718 m.
Lengdegrad: 13.2047850 Breddegrad: 65.9967860
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Klebersteinen er knyttet til tre små linser av ultramafitt, som er klebersteinsomvandlet. Der uttakene ble gjort er det sterkt bevokst med kroket fjellbjørk. Ultramafitten var sannsynligvis en peridotitt. Klebersteinen er lys og talkrik. Regionalt er ultramafitten er av en rekke små kropper av kleberstein fra Vefsnfjorden (Ursdalsbukta) og nordover til Elsfjorden med forekomstene Esjedalen og Espervika. De er sannsynligvis knyttet til en tektonisk sone. I Toven-tunnelen, som går gjennom denne eventuelle sonen, gikk man også gjennom en mulig kleberstein. Det meste av produksjonen fra Litjågadalen var røykrør. I Svarvhola ble det dreid lysestaker og gryter. Også en limkjele laget Jo Olso til seg sjøl for å holde snekkerlimet varmt lenge. Han var også en dyktig finsnekker. Slike kjeler ble også brukt til å holde tran og tjære varm når båten skulle smøres (bres) slik at det trekte godt inn. Forekomstene er sannsynligvis for små for utnyttelse i dag. Forekomsten ligger vanskelig til i bratt, veiløst terreng ned til bygda. Forekomsten er ikke besøkt. Mineralogi Klebersteinen er lys og har talk og magnesitt som hovedmineraler.
Historikk
Forekomsten ble funnet først på 1800-tallet og utnyttet av gårdbrukeren på gården Øygarden i Drevjadalføret nedenfor forekomsten. Bonden hette Jon Olesen Øygarden (1780-1862), eller bare Jo Olso (Almås 2000). Klebersteinen ble tatt ut med sag og øks og hovedproduktet var røykrør som ble hogd ferdig ved bruddet. Produktene ble først tatt ned til gården med hest eller på kjelke i det bratte terrenget. Derfra ble røykrørene fraktet til Holandsvika, hvor steinbryteren hadde naustet sitt. Deretter ble varene rodd til Sandnessjøen hvor ble solgt. I Svarvhola under fossen i Båtstrandbekken satte Jo Olso opp utstyr for å dreie klebersteinen. Dreiebordet ble drevet av vannet i bekken. Dette var avansert bearbeiding på bygda tidlig på 1800-tallet. Jon Olesen Øygarden dreiv forekomsten til midt på 1800-tallet. Han tjente gode penger på klebersteinen og i dødsboet etter han var det hele 700 riksdaler (Almås 2000). Den gang var dette mye penger.
Beliggenhet
Forekomsten ligger i Litjågadalen vest for gården Båtstranda, som ligger ca. 2 km nord for Granmoen på veien mellom Holandsvika og Elsfjord. Forekomsten ligger omtrent en times gange opp fra gården Øygarden vestover mot Toven, og ligger inne i Litjågadalen som går opp fra bygda mot NNV. Tursti går opp til dalen fra bygda.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"
Foto nr. 2 viser "Bruddet"


Faktaarket ble generert 23.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse