English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 1824 - 621 Markabygda | |||||
(Objekt Id: 23425) (Sist oppdatert: 19.02.2013) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Vefsn (1824) |
Kart 1:50000: | Fustvatnet (1926-4) | Kart 1:250000: | Mosjøen |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 415761 m. | Nord: | 7304633 m. |
Lengdegrad: | 13.1544750 | Breddegrad: | 65.8518400 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 17.okt.2012 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Forekomstbergart |
Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Marmortypene i Markabygda er fra hvite til grå. Dels er de en hel del oppsprukket. Mektigheten på det mest attraktive råstoffet er beskrevet som begrenset. Logistisk ligger marmoren gunstig til. Marmoren har i dag et begrenset potensial. Det er kun tatt ut blokker av Ankerske til testing. |
Historikk |
I Markabygda – Remma området sikret Ankerske rettigheter til å ta ut marmor på flere av gårdene i 1895. Det ble gjort prøvedrift på flere lokaliteter i 1897. Vogt (1897) omtaler noen av marmorene som vakre og tok god polering med farge som varierte fra kremgul til grålig. Han beskriver marmoren som hvit på grunn avkontaktmetamorfose rundt de intrusive gabbroene. Ingen av lokalitetene kom i regulær drift. I dag drives det i området intensivt jordbruk. |
Beliggenhet |
Markabygda ligger like nord for Mosjøen. Adkomsten til Markabygda og Remmagårdene er fra E6 fra Mosjøen utenom sentrum langs vei skiltet til Skjeftmoen. Det er også mulig å ta av fra E6 like nord for Mosjøen på vei skiltet til Remma og lanbruksskolen der. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Vogt, Johan H.L. , 1897 |
Norsk marmor |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
Abstrakt: | |
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
Gjelle, Svein; Mickelson, Marit; Theisen, Fredrik J. , 1996 |
Fustvatnet. Berggrunnskart; Fustvatnet; 19264; 1:50 000; trykt i farger |
;Norges geologiske undersøkelse;KART |
Abstrakt: | |
Beskrivelsen finnes på kartet. |
Faktaarket ble generert 28.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |