English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1824 - 621 Markabygda
(Objekt Id: 23425)
(Sist oppdatert: 19.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Fustvatnet (1926-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 415761 m. Nord: 7304633 m.
Lengdegrad: 13.1544750 Breddegrad: 65.8518400
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 17.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Marmortypene i Markabygda er fra hvite til grå. Dels er de en hel del oppsprukket. Mektigheten på det mest attraktive råstoffet er beskrevet som begrenset. Logistisk ligger marmoren gunstig til. Marmoren har i dag et begrenset potensial. Det er kun tatt ut blokker av Ankerske til testing.
Historikk
I Markabygda – Remma området sikret Ankerske rettigheter til å ta ut marmor på flere av gårdene i 1895. Det ble gjort prøvedrift på flere lokaliteter i 1897. Vogt (1897) omtaler noen av marmorene som vakre og tok god polering med farge som varierte fra kremgul til grålig. Han beskriver marmoren som hvit på grunn avkontaktmetamorfose rundt de intrusive gabbroene. Ingen av lokalitetene kom i regulær drift. I dag drives det i området intensivt jordbruk.
Beliggenhet
Markabygda ligger like nord for Mosjøen. Adkomsten til Markabygda og Remmagårdene er fra E6 fra Mosjøen utenom sentrum langs vei skiltet til Skjeftmoen. Det er også mulig å ta av fra E6 like nord for Mosjøen på vei skiltet til Remma og lanbruksskolen der.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Gjelle, Svein; Mickelson, Marit; Theisen, Fredrik J. , 1996
Fustvatnet. Berggrunnskart; Fustvatnet; 19264; 1:50 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART
Abstrakt:
Beskrivelsen finnes på kartet.


Faktaarket ble generert 23.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse