English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1825 - 603 Storvegskaret
	(Objekt Id: 23428) (Sist oppdatert: 19.02.2013)

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Rekstad (1924) har avmerket en ultramafisk linse på Storvegskaret på sitt kart. I Storvegskaret opptrer tre større og mange små linser av ultramafitt. Disse ligger i glimmerskifer og glimmergneis med noen granater. Bergartene tilhører Helgelandsdekket (Gustavson 1981). Den største linsen ligger fra selve skaret og opp mot Sandskardfjellet. Den nest største linsen ligger like ved den største mot SV, mens den tredje linsen ligger helt mot toppen av Sandskardfjellet, rett over den nest største linsen. Hovedlinsen er omtrent 250 x 150 m. Alle tre linsene er i liten grad omvandlet til talkrik kleberstein. I den største linsen er det i en dunittisk del av den observert kumulater med, med tynne (mm) bånd av kromitt, og dessuten kumulatbånding i selve dunitten. Klebersteinen er omvandlet fra en ultramafisk bergart, dels peridotitt og dels dunitt. Klebersteinen er typisk for Hattfjelldal regionen. Den er lys, dels massiv og dels skifrig. Den består hovedsakelig av talk og har sannsynligvis litt serpentin. I Storvegskaret har klebersteinen små sorte korn av magnetitt/kromitt. Det er funnet røykrør på Ivarrud som sto i den gamle butikken der på 5 – 10 m2. Også elementet for kobling mellom ovn og røykrørene ligger på stedet. Røykrørene er ikke produsert fra forekomsten i Storvegskaret. De kan komme fra Raudberget, men også fra et sted utenom selve bygda. Det var stor produksjon av røykrør både i Rana, i Hemnes og i Drevja. Det er ikke store volum av kleberstein i forekomsten i Storvegskaret, som ligger veiløst langs sti henimot 10 km fra Grublandshaug og 900 moh. Klebersteinen er tett og lys med et grønnlig skjær. Den er av utmerket kvalitet for bruk til suvenirproduksjon. Dette er eneste mulige bruk av klebersteinen. De små mengdene som trengs til suvenirer kan tas ned med snøscooter på vinteren. Mineralogi Hovedmineralene i klebersteinen er talk. I tillegg finnes sannsynligvis litt serpentin og korn av kromitt/magnetitt. Noen få korn av magnesitt opptrer lokalt.

Historikk

Helland (1908) sier at det er tatt ut kleberstein ved Grublandshaug. Dette kan være fra Storvegskaret eller fra Raudberget. På begge steder er det spor etter uttak. I Storvegskaret er det spor etter uttak med saging med vanlig handsag og baufil. Det er også boret og skutt ut litt materiale. H.E. Lund (1963) har forekomsten Storvegskaret på sitt kart over kleberstein i Nord-Norge. Steinen som ble tatt ut i Storvegskaret ble sannsynligvis tatt ned til Grublandshaug og brukt til diverse husgeråd.

Beliggenhet

Forekomsten ligger i Storvegskaret langs en sti fra Grublandshaug i Susendalen vestover mot Fiplingdalen i Grane kommune. Forekomsten ligger nær kommunegrensa mellom Hattfjelldal og Grane, men i Grane kommune. Avstanden fra Ivarrud/Grublandshaugen til forekomsten langs stien er ca. 7 km. Grublandshaugen ligger ca. 22 km sør for Hattfjelldal sentrum langs veien til Susendalen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bergflate" Foto nr. 2 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Rekstad, J. , 1924

	Hatfjelldalen beskrivelse til det geologiske generalkart.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.124;1-35 + ka sider

Abstrakt:

The territory here descibed embraces the mountain district of Southern Helgeland between the Swedish-Norwegian frontier and the velley of Vefsn, and between 65 and 66 N. It is an inland region which nowhere reaches the sea. It is characterised by high mountains, deep valleys and many lakes of which the largest is Røsvatn. This lake covers an area of 191 square kilometres. The ignous rocks occuring here are granite, gabbro, peridotite and serpentine. Of these the granite has the greatest extension. It has for the most part a banded or streaked structure, due to pressure, crushing and shearing during the formation of the Norwegian mountain-chain. The granite occurs frequently as large laccolites, intruded at different levels, the one above the other. It often intersects the adjacent schists in dikes and veins in all directions. Partly it shows a porphyritic structure, with large crystals of feldspar scattered through the ground-mass. These crystals consist for the most part of microline. Much of the granite is light-coloured. Of dark minerals it contains only a small percentage of biotite; but here occur also darker varieties of granite which contain more biotite and some hornblende.

Gustavson, Magne , 1981

	Geologisk kart over Norge, berggrunnskart MOSJØEN - M 1: 250 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse