English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1826 - 625 Krutå
	(Objekt Id: 23435) (Sist oppdatert: 19.02.2013)

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Ved Krutå er det i følge Dallmann (1994) to kropper med ultramafitt i området. Den ene ligger på østsiden av veien til Varntr¿sk, mens den andre ligger ned mot selve utløpet til Krutåga i Røssvatnet. Ultramafittene ligger i glimmerskifer dels med grafitt og litt kis og de er serpentiniserte. Det er mye overdekke i området. Kun små mengder kleberstein er funnet i den østligste og minste kroppen hvor koordinat er oppgitt for et nytt brudd for fyllmasse. Størstedelen av den vestligste kroppen er sannsynligvis neddemt ved at Røssvatnet ble demt opp ca. 10 m i forbindelse med kraftutbygging. Klebersteinen er så vidt vites kun brukt lokalt, sannynligvis over en lang tidsperiode. Den er blant annet brukt til strykjern. Volumet av kleberstein som er kjent er så lite at det er ingen utnyttbar ressurs. Det eneste kan være som råstoff til suvenirproduksjon. Mineralogi Klebersteinen er lys grå og skifrig i det nye bruddet. Den fører serpentin, talk og lite karbonat. Den er ganske hard og finkornet med korn av magnetitt.

Historikk

I følge H.E. Lund er det tatt ut gryter fra bruddet kalt Krutå. Slike uttak er heller ikke funnet og er heller ikke kjent av seniorene på gårdene i Grubben (R. Grubben, pers. medd.). Gryteuttaket kan være neddemt. H.E. Lund hadde som arkeolog i oppdrag å registrere arkeologisk viktige lokaliteter før neddemmingen. Ved Krutå er det funnet flere rester etter steinaldergårder og vikinggraver, blant annet er en stor kar kalt ”Kjempen” som ble funnet begravet på dagen Kjempernes.

Beliggenhet

Krutå er det området der Krutåga renner ut i Røssvatnet. Lokaliteten ligger ca. 17 km fra Hattfjelldal sentrum langs Rv. 73, mellomriksveien mot Sverige. Ved veikrysset mot Varntr¿sk tar en av og lokaliteten ligger ca. 500 m etter brua over Krutåga. Langs en hyttevei mot øst ligger bruddet etter ca. 200 m.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Dallmann, W.K. , 1994

	Hattfjelldal. Berggrunnskart; Hattfjelldal; 19262; 1:50 000; trykt i farger

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Dallmann, W.K.; Stølen, L.K. , 1994

	Hattfjelldal - berggrunnsgeologisk kart 1926 II - M 1:50 000. Beskrivelse

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT; KARTBESKRIVELSE; BIBLIOGRAFI; EKSKURSJONSGUIDE;NGU-rapport; No.93.044;47 sider

Abstrakt:

Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre. Karbonatbergartene forekommer særlig innenfor Hattfjelldalsdekket hvor de ut- gjør Røssvassgruppen (tidligere kjent under navnet Hattfjelldalskalken). De er antatt å være kildebergartene til en tykk konglomeratsekvens ved basis av den overliggende Limingengruppen. Det linseformede Krutfjelldekket har en spesiell stilling innenfor Kølidekkene. Det består av høy grads metamorfe gneiser og amfibolitter som omgir en tidlig- til mellomordovicisk gabbrointrusion. Helgelandsdekkekomplekset er delt inn i 3 enheter: Et undre intrusivkompleks, Skinnfjellenheten, med hovedsakelig kvartsdioritt og metagabbro; et båndet gneiskompleks, Geittindenheten, og et marmor/glimmergneiskompleks, Appfjell- enheten. Grensene mellom disse enhetene er tektoniske, men det er mulig at de to sistnevnte enhetene utgjør et opprinnelig "basement-cover" forhold. Høy grads omdanningen skjedde i tidlig kaledonsk eller prekambrisk tid. Noen av metasedimentene innenfor lav grads dekkene ser ut til å være yngre enn denne omdanningen. Hele lagrekken ble utsatt for skyve- og foldetektonikk under lav grads betingelser i den skandiske orogene fase i mellomsilurisk til devonisk tid. Prospektering etter metaller (bly, zink, kobber og gull) og andre nyttbare bergarter og mineraler har vært utført i området, men ingen drivverdige forekomster er funnet til nå.

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse