Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Occurence 1826 - 628 Middagsfjellet
(Object Id: 23438)
(Last updated: 19.02.2013)

Location
County: Nordland Municipality: Aarborte (1826)
Map 1:50000: Eiterådalen (1826-2) Map 1:250000: Mosjøen
Coordinate system: EU89-UTM Zone 33
East: 461499 m. North: 7282749 m.
Longitude: 14.1627030 Latitude: 65.6642990
Show on map

Resource
Resource Type: Soapstone and serpentinite Resource Subtype: Serpentinite
Brickstone(Y/N): N
Importance
Raw material meaning: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Historical: No , (Confirmed 17.okt.2012 by Leif Furuhaug)

Resources and production
Activity: Exploration Reserves:
Operating method: Historical production:


Deposit rock
Lithology: Weathering colour:
Genesis: Form:
Main texture:
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Information(s) in free text format
Description
Den ultramafiske serpentiniserte linsen på Middagsfjellet er en av mange større og mindre linser i området. I tilknytning til linsene finnes også amfibolitt, men hovedsakelig er omgivende bergarter glimmerskifer og marmor. Serpentinitten er grågrønn uten spennende tekstur eller struktur. På forvitret overflate virker serpentinitten forskifret. Sannsynligvis skyldes dette tektonikk, men kan som utgangspunkt ha vært magmatiske kumulater. Serpentinitten er kun vurdert i felt. Serpentinitten er lite oppsprukket og homogen i farge. Den ligger logistisk veimessig gunstig til ved Rv. 73. Det ses imidlertid ikke noe økonomisk potensiale i forekomsten selv om volumet i linsen er ganske stort. Farge og struktur er ikke interessant nok. Mineralogi Hovedmineralet i serpentinitten er serpentin.
Historic
Det er kun gjort prospektering på denne lokaliteten.
Location
Lokaliteten ligger ca. 15 km fra Hattfjelldal sentrum langs Rv. 73 mot T¿rnaby, ca 1,5 km øst for avkjøringen til Varntresk. Koordinaten er satt i den VSV-lige enden av en større linse med ultramafitt som krysser Krutåga og strekker seg ca. 4 km mot ØNØ.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Dallmann, W.K. , 1994
Hattfjelldal. Berggrunnskart; Hattfjelldal; 19262; 1:50 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Dallmann, W.K.; Stølen, L.K. , 1994
Hattfjelldal - berggrunnsgeologisk kart 1926 II - M 1:50 000. Beskrivelse
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT; KARTBESKRIVELSE; BIBLIOGRAFI; EKSKURSJONSGUIDE;NGU-rapport; No.93.044;47 pages
Abstract:
Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre. Karbonatbergartene forekommer særlig innenfor Hattfjelldalsdekket hvor de ut- gjør Røssvassgruppen (tidligere kjent under navnet Hattfjelldalskalken). De er antatt å være kildebergartene til en tykk konglomeratsekvens ved basis av den overliggende Limingengruppen. Det linseformede Krutfjelldekket har en spesiell stilling innenfor Kølidekkene. Det består av høy grads metamorfe gneiser og amfibolitter som omgir en tidlig- til mellomordovicisk gabbrointrusion. Helgelandsdekkekomplekset er delt inn i 3 enheter: Et undre intrusivkompleks, Skinnfjellenheten, med hovedsakelig kvartsdioritt og metagabbro; et båndet gneiskompleks, Geittindenheten, og et marmor/glimmergneiskompleks, Appfjell- enheten. Grensene mellom disse enhetene er tektoniske, men det er mulig at de to sistnevnte enhetene utgjør et opprinnelig "basement-cover" forhold. Høy grads omdanningen skjedde i tidlig kaledonsk eller prekambrisk tid. Noen av metasedimentene innenfor lav grads dekkene ser ut til å være yngre enn denne omdanningen. Hele lagrekken ble utsatt for skyve- og foldetektonikk under lav grads betingelser i den skandiske orogene fase i mellomsilurisk til devonisk tid. Prospektering etter metaller (bly, zink, kobber og gull) og andre nyttbare bergarter og mineraler har vært utført i området, men ingen drivverdige forekomster er funnet til nå.


The fact sheet was created on 24.10.2021

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Geological Survey of Norway