English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1827 - 602 Horn
	(Objekt Id: 23440) (Sist oppdatert: 19.02.2013)

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten er en porfyrgranitt med røde feltspattporfyroblaster av kalifeltspatt. Bergarten er markert forgneiset og foliert med en viss orienterting av feltspattporfyrene. Fargen på porfyrene kan variere en del fra rød og gå over i svakt rødlig grå. Homogeniteten mellom blokkene er middels god. Det kan være varierende mengder porfyrer og varierende mengde biotitt i matriksen. Porfyrene varierer i størrelse fra 1 – 5 cm. Porfyrgranitten er en del av et stort massiv som finnes både på øya Løkta i Dønna kommune og på fastlandet i Leirfjord kommune. Den sterkeste rødfarging av porfyrene finnes i randsonen på det store intrusivet, samtidig som bergarten her er mer inhomogen. Porfyrgranitten har de kraftigst rødfargede porfyrene i bruddet på Stamnest med noe svakere farge over mot grå på Horn på Løkta og i Lille Fagervika på fastlandet. Matriksen i porfyrgranitten er mest biotittrik (mørkest) på Stamnest i forhold til de andre lokalitetene. Homogeniteten i bergarten er best i området Lille Fagervika. Alderen på granitten er kaledonsk. Porfyrgranitten fra bruddet på Horn er hovedsakelig gått til Sandnessjøen sykehus. Porfyrgranitten på Horn er en del inhomogen med partier som har pegmatittisk utvikling og har også noen bånd med mørkere finkornet amfibol-biotitt-bergart. I dag er bruddområdet nedbygd og det er etablert ei småbåthavn like utenfor. Det er derfor lite aktuelt å tenke på framtidig drift fra denne lokaliteten. Mineralogi Hovedmineralene er biotitt og kalifeltspatt, med kvarts og plagiolas i underordnet mengde. Kvarts kan også ses innvokset i feltspatt-porfyrene. Aksessorisk finnes litt hornblende.

Historikk

Bruddet på Horn er drevet hovedsakelig for å ta ut stein til bygging av Sandnessjøen sykehus tidlig på 1900-tallet (Heldal 1994b). Hovedpersonen med uttaket var en ”innvandrer” som var kompetent steinhogger og som slo seg ned på Løkta. Resten av de som arbeidet i bruddet kom fra innbyggerne på Løkta. Som mest var det ca. 30 mann i arbeid i bruddet. Etter at sykehuset i Sandnessjøen var ferdigstilt tok den innflyttede steinhoggeren i de etterfølgende årene ut noe stein som ble brukt til gravstein og andre produkter.

Beliggenhet

Horn-bruddet ligger på østsiden av Løkta lengst NØ på øya. Dette bruddområdet er nå bebygd og det er etablert småbåthavn ved bruddet. Sålen i bruddet er i dag snuplass for trafikken til båthamna. Stuffhøyden i bruddet er opp mot 10 m. Fra fergeleiet på Kop(p)ardal til Horn er det 5 – 6 km til bruddet. Ferge til Kopardal går fra Sandnessjøen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bergflate" Foto nr. 2 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Oxaal, John , 1916

	Norsk granit

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 sider

Abstrakt:

This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically.

Karlsen, Tor Arne , 1991

	Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 sider

Abstrakt:

Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Heldal, Tom , 1994

	Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider

Abstrakt:

Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse