English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1832 - 607 Skjeftmoen
(Objekt Id: 23446)
(Sist oppdatert: 19.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hemnes (1832)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 455350 m. Nord: 7328631 m.
Lengdegrad: 14.0133160 Breddegrad: 66.0750880
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 18.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergart og geologisk innramning Klebersteinen er en vanlig talk-karbonatbergart. Den er lokalt grovkornet (Karlsen et al.1999), men generelt lys og jevnkornet, mest middelskornet. Forekomsten ved Skjeftmoen er mye større enn forekomsten ved Skresletta. Det er en hel del overdekning i området og den opprinnelige ultramafiske bergarten kan ha et betydelig volum. Utgående som er blottet er en del av en kolle. Det synes som om klebersteinen ligger omgitt av glimmerskifer. Ellers i området er det på de geologiske kartene avmerket en sverm med ultramafitter på sørsiden av Målvatnet som strekker seg mot NV mot Bjerkadalen. I forbindelse med disse er det ikke kjent uttak av kleberstein. Ultramafittene ligger i en serie med glimmerskifer av kaledonsk alder. Det er denne sonen som strekker seg over til Leiskardalen, og hvor de tre lokalitetene Skresletta, Skjeftmoen og Fjelldal opptrer. Klebersteinen har vært brukt til ildsteder (Helland 1893). Det ble også laget røykrør (ovnsrør) av klebersteinen, både runde og firkantede. Videre er klebersteinen brukt til gravstein som kan ses på 14 graver på kirkegården i Korgen. Også garnstein ble framstilt og solgt i Lofoten. Det meste av dette må være tatt fra Skjeftmoen. Forekomsten kan ha et betydelig volum, men den fører gjennomgående antofylitt som kan bli klassifisert som asbestiforme fibre. Om så er tilfelle kan den ikke utnyttes. Uttakene er sannsynligvis ikke så gamle at forekomsten er verneverdig. Mineralogi Klebersteinen har talk, amfibol og magnesitt som hovedmineraler (Karlsen et al. 1999). I tillegg fører den litt kloritt og har noen kiskorn. Klebersteinen fører også antofylitt.
Historikk
Ved at forekomstene i Leirskardalen er nevnt av Heltzen (1834) og av Kraft (1835) er uttakene gamle. Både Heltzen (1834) og Helland (1893) beskriver at klebersteinen i Leirskardet er brukt til ”ovner, og til likstene og gryter, m.v.”, og at den er av god kvalitet. Bruddene ovenfor Skredsletta og Skjeftmoen ligger på hver sin side av dalen og det har vært tatt ut kleberstein her fra 1700-tallet og framover. Evjen (1983) refererer til at geologer fra NDR vurderte forekomstene, sannsynligvis på 1970-tallet, og mente det var tatt ut mellom, 8 og 12 000 m3 kleberstein fra Skjeftmoen i ei grøft over forekomsten. I den er det spor etter både gamle og nye uttak av kleberstein. Innrissede årstall finnes fra 1880 og 1933 (Nilsson 2010).
Beliggenhet
Forekomsten ligger i nedre del av Leirskarddalen som går mot sør fra Korgen sentrum. Avstanden fra veikryss med E6 i Korgen og oppover dalen er 7 – 8 km til gården Skjeftmoen på nordsiden av Leirskardelva. Litt lenger ned i dalen ligger gården Skresletta på sørsiden av elva, og øverst i dalen ved Fjelldal, hvor det også er tatt ut noe kleberstein.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Gammelt brudd"
Foto nr. 2 viser "Initialer skrevet på bergveggen"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Helland, Amund , 1893
Tagskifere, heller og vekstene
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 sider

Karlsen, Tor Arne ; Gautneb, Håvard ; Lund, Bjørn , 1999
Status-report on talc-prospecting in Helgeland, northern Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.068;? sider
Abstrakt:
A prospecting programme for talc has been carried out in Helgeland. The results are both good and bad; a new talc deposit has been found in Kvanndalen, a few km west of Altermark. The deposit are exposed, and the size is not yet known, except that the maximum width is around 50 metres. To be able to use th ore, there must either be a market for the assemblage talc-breunnerit-olivine, or it must be possible to remove the olivine. A further deposit of interest occurs in Misvær. Otherwise, talc is rather uncommon in the numerous ultramafic lenses around the Høgtuva-, Sjona- and Svartisen windows. The ultramafic lenses are dominated by the metamorphic assemblage enstatite-anthophyllite-carbonate with or without olivine. It is concluded that the metamorphic grade has, in general, been too high in the western area and that possible pre-existing talc-carbonate assemblages have been altered to the minerals above. The deposit in Kvanndalen probably represent the margin of what can be termed the Altermark Talc Province. Only olivine has been included in the talc-carbonate assemblage, while bodies further to the west carry olivine, enstatite and anthophyllite.

Karlsen, Tor Arne; Nilsson, Lars Petter , 2000
Talc deposits in Norway
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.135;146 sider
Abstrakt:
Information about talc and soapstone deposits registered in NGU's different databases and various available literature have been collected and described in the present report. Around 400 deposits/occurrences are known, but the detail of the available information varies widely. By reading old field-books as well as old manuscripts, maps, etc. dating as far back as A.D.1758, quite a lot of data has been found. The result of the work shows that most described talc in Norway is of ultramafic origin and is associated with serpentinites. The most common mineral association is talc + breunnerite. Different talc-provinces can be defined from the registered and non-registered data, the most important being Nord-Gudbrandsdalen, Altermark and Stølsheimen. While Altermark and Stølsheimen have been investgated in some detail with respect to talc as an industrial mineral, the Nord-Gudbrandsdalen talc province has been investigated both for milling talc and for soapstone use as dimension stone. Deposits that are probably extensive, but have so far not been investigated in detail, include the Lesjehorrungane deposits in the Nord-Gudbrandsdalen region and the Raudfjellet deposit in Nord-Trøndelag. The fractionated metakomatiites (pale green talc-chlorite rocks) of the southern part of the Palaeo-proterozoic Karasjok Greenstone Belt in Finnmark, Northern Norway, possibly represents, by far, the largest accumulations of talc in Norway. These rocks are recently mapped, for the first time, but other critical information is, however, very scarce.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse