English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1833 - 610 Røssvoll
(Objekt Id: 23463)
(Sist oppdatert: 25.04.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 470559 m. Nord: 7361104 m.
Lengdegrad: 14.3418160 Breddegrad: 66.3681770
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Trondhjemitt
Murestein(Y/N): Y
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Trondhjemitt Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Forstøtningsmur, Illhullia"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Tronhjemitten sitter i kaledonske skifre og er en kaledonsk intrusjon. Den er lys og inhomogen med et uregelmessig innhold av muskovitt. Det er middelskornet med ganger av aplitt som er finkornet. Granitten er brukt til utbygginng av vei i området og til grunnmurer. Videre er den brukt i en meget vakker forstøtningsmur ved E6 nord for Røssvoll ved innkjøringen til Illhullia fra sør (U. Søvegjarto, pers. medd.). Det er ikke noen markert benkning i trondhjemitten som kan ses i terrenget eller i skrotblokkene som ligger i bruddet. Blokkene måtte formateres og splittes langs alle sidene. Trondhjemitten ligger bra til logistisk men terrenget er noe bratt. Steinen er ikke homogen nok til blokkproduksjon for eksport og steintypen er en lavprisstein. Mineralogi Trondhjemitten har feltspatt som hovedmineral. I tillegg fører den lys glimmer og litt kvarts og biotitt.
Historikk
Forekomsten ligger ikke langt fra den første jernbanelinja mellom Mo og Storforshei, som ble bygd av det engelske gruveselskapet helt først på 1900-tallet. Dette er stort sett samme trase som Nordlandsbanen har i dag. Oxaal (1916) sier at det er tatt ut ganske store volum trondhjemitt til murestein. Slik som det ser ut i dag kan det være tatt ut opp mot 500 m3. Aktiviteten i bruddet var sannsynligvis størst tidlig på 1900-tallet.
Beliggenhet
Bruddet ligger ved Røssvoll ved E6 ca.10 km nord for Mo i Rana. Forekomsten ligger vest for Rana-elva, ved en gård vest for E6, 1,5 km nord for avkjøringen fra E6 til flyplassen på Røsvoll. Utgående av trondhjemitten ses tydelig i lia NV for dyrket mark langs E6.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Oxaal, John , 1916
Norsk granit
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 sider
Abstrakt:
This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically.

Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART


Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse