English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1839 - 611 Savjorda
(Objekt Id: 23471)
(Sist oppdatert: 25.04.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Beiarn (1839)
Kart 1:50000: Misvær (2029-2) Kart 1:250000: Bodø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 487827 m. Nord: 7431642 m.
Lengdegrad: 14.7208160 Breddegrad: 67.0021130
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Brynestein Ressursundertype: Skifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 19.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Beiarn-bryne Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Bryne-emner"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten er en tyktspaltende, oppsprukket og finkornet glimmerskifer. Den lar seg med bearbeiding lett spalte til brynemner. Skiferlaget som er funnet brytbart har en mektighet på mindre enn 5 m. Den brukbare glimmerskiferen er omgitt av glimmerskifer og granatglimmerskifer, en del av den kaledonske lagpakken i området. Bruddet ligger langs strøket og er 3 – 5 m dypt og omkring 50 m langs utgående. Steinen ble utelukkende brukt til bryner og de ble sendt ut til brukere langs hele Nordlandskysten og forhandlet på kjøpstedene. Denne kvaliteten skifer er historisk. Den vil ikke kunne brukes til skifer fordi den er tyktspaltende eller til murestein fordi den er for oppsprukket. Mineralogi Bryneskiferen består av kvarts, feltspatt og glimmer (muskovitt og biotitt) som hovedmineraler. Bergarten er jevnt finkornet.
Historikk
Helland (1908) og Rekstad (1913) beskriver at brynestein tas ut og tilvirkes på Savjorda i Beiarn. Ringaker (1986) beskriver noe av historien om brynesteinen i Beiarn med hovedvekt lagt på driften ved Eiterjord. Det er ved arkeologiske utgravninger i Beiarn også funnet brynestein brukt på oldtidsgårder. Det er sannsynlig at denne steinen stammer fra bygda. Uttakene av brynestein i Beiarn startet ”industrielt” ved slutten av 1800-tallet med en viss aktivitet helt fram mot 1960. Brynene ble hogd til ved bruddene og videre avrundet i bekkene med vann og sand for hånd i første omgang. Senere ble det brukt tretønner som tromler. De ble drevet med vann i Savåga for finbearbeidingen av brynene. Lokaliteten hvor brynene ble tromlet ligger ved Savåga mellom bruddet på Savjorda og bruddet lengre opp i lia ved Savåga. I tromlene kunne en ta 100 bryner i gangen og kjøre dem i trommelen i 6 timer før de ble ferdige. Deretter ble de pakket i kasser med 50 bryner i hver og kjørt til Tverrvika for videre transport til kundene, som var grossistene på handelsstedene langs kysten. I sluttfasen av brynesteinsproduksjonen ble det også gjort en del saging av brynene og da trengte en ikke å tromle dem. Stedet hvor brynene ble saget var nedenfor gården på Savjord. Det var en meget stor produksjon av bryner i Beiarn i glansperioden for driften. En person kunne hvert år ta ut 10 – 15000 bryner.
Beliggenhet
Forekomsten ligger i Beiardalen. Enkleste adkomst til forekomsten er å ta av på en bygdevei mot gården Savjord i veikryss på Rv. 813 ca. 3 km vest for Storjord. Etter ca. 1 km langs bygdeveien mot øst på nordsiden av Beiarelva tar en gårdsvei av til gården Savjord. Forekomsten ligger ca. 100 m nord for den østligste av gårdene på Savjorda ved skogsvei i foten av lia. Nederste ende av bruddet kommer helt ned mot skogsveien og mot dyrket mark.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Rekstad, Johan , 1913
Fjeldstrøget mellem Saldalen og Dunderlandsdalen.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.67;1-65 sider
Abstrakt:
Forkortet: The region described is situated in the interior of Northern Norway between 66° 30' and 67°N, and to the east of the Territory treated in The Geology of Northern Helgeland, NGU Nr.62. The stratified rocks, occurring here, are mica-schist, crystalline limestone, gneiss and schistose quartz-rock. Of these the mica-schist has the greatest extension (see annexted map). The direction of the strike is for the most part N-S to NNE-SSW or parallel with the mountain-range. But near to the borders of the great granitic intrusions, it bends along the border-lines of the eruptives The mica-schist is graylish and of pronounced, schistosity. It is speckled with brown garnets, and in some places also with brown staurolite (see Fig.2,pl.VI and Fig.1,pl-VII). Crystalline limestone and marble cover a considerable area (see map). The limestone contains generally a small percentage of magnesia. In several places also layers of dolomite are intercalated in the limestone series, mainly in its upper parts. Much of the limestone is gray-coloured and yields a fetid odour when blown. But here also occur white, yellow and red varieties of the limestone. It contains in part argillaceous matter and passes into a calcareous schist. The mineral of tremolite occurs often in the dolomite

Rekstad, J. , 1929
Salta. Beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.134;1-73 + ka sider
Abstrakt:
Of eruptive rocks granite is predominating. More subordinate gabbro rock and at some places perdotite occur. The stratified rocks are schists, limestone and gneiss with a few sections of slaty quartz rock. In the coast district there is a belt of schistose rocks from Gildeskaal northward to Folda and Steigen. In Beiarn and Misvær there is a great area of granite, which from here continues to Saltfjord and Skjerstadfjord. North of these fjords it reappears and now continues to Folda. Here it is, in places, so strongly compressed that it has the appearance of gneiss. In the inner part of Beiarfjord there is an area of limestone and schist, which is strongly penetrated by dikes from the granite field. East of the granite there is a large field of mica-schist with great sections of limestone and marble. It enters the southern part of the map at Misvær and Saltdalen and continues over Valnesfjord and Fauskeidet northward to the inner part of Folda. In the southeastern part the Sulitjelma field is located. Here the schistose-rocks are penetrated by considerable quantities of gabbro-rock and smaller sections of granite. The main area of gabbro is found in the Sulitjelma peaks, which are located east of the map. The granite within the range of the map is pressed out in a liquid state as laccolitic masses.

Solli, A.; Farrow, C.M.; Gjelle, S. , 1992
Misvær. Berggrunnskart; Misvær; 20292; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse