English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1839 - 622 Molid nedre
(Objekt Id: 23487)
(Sist oppdatert: 02.05.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Beiarn (1839)
Kart 1:50000: Misvær (2029-2) Kart 1:250000: Bodø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 490066 m. Nord: 7431433 m.
Lengdegrad: 14.7721880 Breddegrad: 67.0003200
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N): Y
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 22.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Glimmerskifer Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Naturflate"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergartene i Beiardalen er dominert av kaledonske glimmerskifre av forskjellige typer og marmor. Det er registrert 14 forekomster/lokaliteter hvor den grålige skifer er tatt ut eller vurdert kvaliteten på. Noen av skifrene er kvartsrike (Eiterjord) mens andre er bløte, tyntspaltende og har litt karbonat (Molid). Molid nedre er av den siste typen. Skifersonen med Molid skifertype som er prøvebrutt strekker seg fra overdekningen av sand- og grusterassen ved gården Molid i Beiardalen opp fjellsiden i mot nord gjennom de tidligere bruddene til Morhausen. Skiferen i bruddene i Molia er en tyntspaltende lys grå skifer. Papirtynne lag kan spaltes fra skiferplatene slik at den forvitrer lett. Skiferen er nokså bløt og kan lett klippes og det kan hugges spikerhull med pigghammer. Skiferen har god planparallitet og er lett spaltbar i ønsket tykkelse. Skiferen er imidlertid løs og tynne lag forvitrer over lengre bruk. Kvaliteten kan endre seg langs strøket og derfor er det gjort prøveuttak under forekomsten oppe i Molid. I tillegg ligger lokaliteten nede i dalen mye bedre logistisk til. I prøveuttaket i Molid nedre er skiferen i den vestlige delen av uttaket tyntspaltende i overflata mens den gradvis spalter noe tyngre i den østlige delen, kanskje her av bedre teknisk kvalitet. Driften som er gjort i det gamle Molid-bruddet er sannsynligvis en del av den tyntspaltende skiferen i uttaket i Molid nedre. Det er ikke kjent bruk av skifertypen med unntak av samme typen skifer fra Molid-bruddet. Skiferen ved Molid nedre er fortsettelsen av den skiferen som tidligere er drevet oppe i lia. Det finnes i Molid nedre både tyntspaltende og tyngre spaltende skifer i prøveuttaket i et profil som i dagen er 65 m. Driftsmessig er denne lokaliteten mye bedre enn oppe i lia i det gamle bruddet. Det er skogsvei helt inntil det nye prøvebruddet. Skiferen er av lignende kvalitet som lenger oppe i lia. Den er bløt og har ikke samme gode kvalitet som for eksempel Altaskiferen. En fordel er at det kan hugges spikerhull i skiferen med pigghamer. Skiferen har et potensial for drift. Mineralogi Hovedmineralene i bergarten er kvarts, feltspatt og muskovitt. I underordenet mengde opptrer litt granat med krystaller som er mindre enn 1 mm. Skiferen har også noen sulfidkorn som gjør at den får et svakt rustent utseende.
Historikk
Allerede i 1954 (Bøckman 1954) forelå planer om avrøsking av skifersonen fra Molid-bruddet og nedover lia mot dalen. I 1999 ble det boret tre korte hull på forekomsten (Lindahl 1999b). Prøveuttaket ble så gjort i 2001 av skiferdrivere fra Altaskifer, finansiert av Beiarn kommune og Nordland Fylkeskommune.
Beliggenhet
Adkomst til prøveuttaket fra 2001 er ved å ta av fra Rv. 813 like før brua over Beiarelva like nedenfor Storjord i Beiardalen. Lokalveien til Molid-gårdene er skiltet. Fra gårdene må en gå en skogsvei til prøveuttaket like under brattlia til det tidligere Molid skiferbrudd. Skifersonen ble ved prøveuttak i 2001 avdekket over et område på ca. 10 x 65 m og det ble sprengt grøft vinkelrett på strøket for å ta ut prøver.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Gjelle, S. , 1980
Beiardalen. Berggrunnskart; Beiardalen; 20281; 1:50 000; trykt i farger; NGU-rapport 1502A (1977)
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Solli, A.; Farrow, C.M.; Gjelle, S. , 1992
Misvær. Berggrunnskart; Misvær; 20292; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lindahl, Ingvar , 1999
Mineralressurser i Beiarn kommune, Nordland. Mineralressurser generelt, naturstein samt boring på takskifer i Molid-området.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.095;25 sider
Abstrakt:
Det er gjort en vurdering av mulighetene for utnyttelse av mineralske ressurser i Beiarn kommune. Beiarn kommune er rik på sjeldne mineraler hvorav informasjon om noen av forekomstene kan trekkes fram innenfor turisme. Kommunene har mange typer stein som kan brukes for framstilling av husflidsprodukter. "Hammernes grønn" er det mest spesielle råstoffet for Beiarn, men det finnes en rekke andre typer stein som kan brukes. Satsing på husflidsprodukter kan skje gjennom 2-3 personer som er samvittighetsfulle og interesserte. Produkter med god design er viktig. En meny for innhold i et informasjonshefte om geologi for kommunen er satt opp. Av ressursundersøkelser er det gjort arbeider med naturstein. Det er kartlagt og valgt ut en lokalitet for uttak av svart pyroksenitt i Skaret i Tollådalen. Det er gitt prospekteringsstøtte til selve uttaket som vil bli rapportert i en egen rapport. Skiferforekomstene i Beiarn er vurdert og den anbefalte diamantboringen som ble anbefalt er gjennomført. 150 meter er boret fordelt på tre hull. Tykke soner av skifer har god spaltbarhet. For den endelige vurdering av forekomstens egnethet til forskjellige formål må det gjøres prøveuttak som må utføres av vante skiferdrivere. Hvit dolomitt fra Nordland gård bør vurderes som naturstein.


Faktaarket ble generert 28.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse