English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1840 - 615 Hestgarden
(Objekt Id: 23490)
(Sist oppdatert: 07.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Saltdal (1840)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 520468 m. Nord: 7444594 m.
Lengdegrad: 15.4717340 Breddegrad: 67.1178460
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kvernstein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 23.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Granatglimmerskiferen som er brukt til kvernstein er et metamorft sediment. I tillegg til denne bergarten finnes det i sekvensen kvartsitt og marmor. Forekomstene Kalvgarden, Hestgarden og Vassliheia ligger langs strøket av den samme bergartsenheten, med nesten svart marmor (Vogt 1897) i øst og glimmerskifer i vest. Granatglimmerskiferen er hittil utelukkende brukt til kvernstein. Dette er ikke noe aktuelt produkt i dag. Bruddene på kvernstein i Kalvgarden, Hestgarden og Vassliheia er så gamle at de er vernet og vil ikke kunne forstyrres. Det er i gang et større prosjekt ved NGU på undesøkelse av kvernsteinsbrudd og ny informasjon historisk vil komme etter hvert. Det er også i gang et prosjekt på undersøkelse av bruk av granatglimmerskifer som unik bygningstein for flis og plater skåret parallelt skifrigheten. Granatglimmerskiferen fra Muru i Lierne og Saksenvikdalen har denne spesielle kvaliteten som gjør steinen unik. Om den skal kunne utnyttes er det nødvendig å finne lokaliteter som ikke forstyrrer de gamle historiske bruddene. Mineralogi Bergarten består av kvarts, feltspatt, granat, biotitt og muskovitt.
Historikk
Bruddene på kvernstein er minst 1000 år gamle ut fra datering av kullrester i bruddet Kalvgarden (Helberg 2010). Det er tatt ut et stort antall kvernsteiner i alle bruddene. Aktiviteten ved bruddene terminerte tidlig på 1800-tallet (Sommerfelt 1827). Hovedbruddet i Hestgarden ligger langs skogsveien oppover Saksenvikdalen. Det er meget imponerende. Også i lia ovenfor er det flere mindre uttak som også er en del av uttakene benevnt Hestgarden.
Beliggenhet
Kvernsteinsbruddene Kalvgarden – Hestgarden – Vassliheia ligger i et ca. 3 km langt drag med granatglimmerskifer. Adkomst til området er fra E6 ca. 5,5 km nord for Rognan sentrum. En bygdevei er kjørbar ca. 1 km opp mot Kalvgarden. Videre er det ca. 600 m skogsvei til Hestgarden, begge forekomstene på vestsiden av Saksenvikelva. Til Vassliheia må en kjøre/gå langs en skogsbilvei og deretter sti fra Saksenvikdalen. Man kommer til bruddområdet ved å følge skogsveien på vestsiden av elva i Saksenvikdalen. Fra E6 er avkjøringen merket med severdighet – kvernsteinsbrudd. Fra en liten snuplass/parkeringsplass ovenfor øverste gård følger en skogsveien forbi bruddområdet Kalvgarden og demning for elvekraftverk. Ved Hestgarden bruddområde litt lenger oppe langs skogsveien er det satt opp en informasjonstavle for bruddområdet. I hele brattlia nord for Hestgarden bruddområde er det flere mindre brudd hvor det er tatt ut kvernstein. Disse er koordinatfestet (Lindahl 2008) og studert og vil bli presentert i regi av kvernsteinsprosjektet ved NGU.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bergflate"
Foto nr. 2 viser "Bergflate"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lindahl, Ingvar , 2008
Granatglimmerskifrene i Saksenvik - Setså området: tidligere brukt som kvernstein - nå til bruk som unik bygningsstein, Saltdal kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.075;47 s. sider
Abstrakt:
Det er gjort undersøkelser i området Saksenvik-Setså i de områdene der det tidligere er brutt kvernstein. Noen få av de gamle kvernsteinsbruddene er registrert med koordinater og kort beskrevet. Bergarten som er brukt er granatglimmerskifer som fører både muskovitt og biotitt. Det er tatt ut kvernstein fra to geologiske enheter som er ganske like og som eventuelt kunne være en og samme geologiske enhet som er sammenfoldet. Den ene enheten er den som er brukt i draget Saksenvik-Vassliheia og den andre i Setså-området. De geologiske, mineralogiske og geokjemiske undersøkelsene som er gjort tilsier at det er to forskjellige geologiske enheter. Det samme råstoffet som ble brukt til kvernstein og i tillegg noen av de andre delene av granatglimmerskifrene vil også kunne brukes til bygningsstein. Ved å sage granatglimmerskifrene parallelt med skifrigheten og polere dem, får den et unikt utseende som bygningsstein til bruk som flis og i plater. Uttakene av en blokk fra hver av enhetene med granatglimmerskifer viser at begge enhetene gir en spektakulær og unik stein. Ytterligere undersøkelser må gjøres for å finne fram til de beste uttaksstedene. Det er antydet uttaksteder for granatglimmerskiferen som bygningsstein, men det er avgjørende at eventuelle nye uttak ikke kommer i konflikt med de gamle verneverdige kversteinsbruddene.


Faktaarket ble generert 20.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse