English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1840 - 616 Vassliheia
	(Objekt Id: 23491) (Sist oppdatert: 02.05.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Kvernstein	Klassifikasjon:	Farge:
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Blokk"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Granatglimmerskiferen som er brukt til kvernstein er et metamorft sediment. I tillegg til denne bergarten finnes det i sekvensen kvartsitt og marmor. Forekomstene Kalvgarden, Hestgarden og Vassliheie ligger langs strøket av den samme bergartsenheten, med nesten svart marmor (Vogt 1897) i øst og glimmerskifer i vest. Bruddene på kvernstein i Kalvgarden, Hestgarden og Vassliheia er så gamle at de er vernet og vil ikke kunne forstyrres. Det er igang et større prosjekt ved NGU på undesøkelse av kvernsteinsbrudd og ny informasjon historisk vil komme etter hvert. Det er også i gang et prosjekt på undersøkelse av bruk av granatglimmerskifer som unik bygningstein for flis og plater skåret parallelt skifrigheten. Granatglimmerskiferen fra Muru i Lierne og Vassliheia har denne spesielle kvaliteten som gjør steinen unik. Om den skal kunne utnyttes er det nødvendig å finne lokaliteter som ikke forstyrrer de gamle historiske bruddene. Mineralogi Bergarten består av kvarts, feltspatt, granat, biotitt og muskovitt. Granatglimmerskiferen er hittil alt overveiende brukt til kvernstein. Dette er ikke noe aktuelt produkt i dag. På Vassliheia er granatglimmerskiferen i tillegg tatt ut som rektangulære plater og mer rombiske plater. Dette kan være brukt til likstein eller gravstein.

Historikk

Bruddene på kvernstein er minst 1000 år gamle ut fra datering av kullrester i bruddet Kalvgarden (Helberg 2010). Det er tatt ut et stort antall kvernsteiner i alle bruddene. Aktiviteten ved bruddene terminerte tidlig på 1800-tallet (Sommerfelt 1827). På Vassliheia er det et større og mange mindre brudd. Samlet er det brutt ut kvernstein over en strekning på mer enn 500 m langs strøket.

Beliggenhet

Kvernsteinsbruddene Kalvgarden – Hestgarden – Vassliheia ligger i et ca. 3 km langt drag med granatglimmerskifer. Adkomst til området er fra E6 ca. 5,5 km nord for Rognan sentrum. En bygdevei er kjørbar ca. 1 km opp mot Kalvgarden. Videre er det ca. 600 m skogsvei til Hestgarden, begge forekomstene på vestsiden av Saksenvikelva. Til Vassliheia må en kjøre/gå langs en skogsbilvei og deretter sti fra Saksenvikdalen. Letteste adkomst til Vassliheia er å gå opp mot Kinesnakken fra bygdeveien på vestsiden av Saksenvikelva langs skogsvei med bom som tar av ca. 250 fra E6. Fra østligst på Kinesnakken går det sti opp brattlia mot NNØ til Vassliheia forekomstområde. I bruddområdet er det ett stort hovedbrudd og mange mindre uttak (Lindahl 2008). Disse vil bli beskrevet av kvernsteinsprosjektet ved NGU i stor detalj.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddområde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995

	Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lindahl, Ingvar , 2008

	Granatglimmerskifrene i Saksenvik - Setså området: tidligere brukt som kvernstein - nå til bruk som unik bygningsstein, Saltdal kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.075;47 s. sider

Abstrakt:

Det er gjort undersøkelser i området Saksenvik-Setså i de områdene der det tidligere er brutt kvernstein. Noen få av de gamle kvernsteinsbruddene er registrert med koordinater og kort beskrevet. Bergarten som er brukt er granatglimmerskifer som fører både muskovitt og biotitt. Det er tatt ut kvernstein fra to geologiske enheter som er ganske like og som eventuelt kunne være en og samme geologiske enhet som er sammenfoldet. Den ene enheten er den som er brukt i draget Saksenvik-Vassliheia og den andre i Setså-området. De geologiske, mineralogiske og geokjemiske undersøkelsene som er gjort tilsier at det er to forskjellige geologiske enheter. Det samme råstoffet som ble brukt til kvernstein og i tillegg noen av de andre delene av granatglimmerskifrene vil også kunne brukes til bygningsstein. Ved å sage granatglimmerskifrene parallelt med skifrigheten og polere dem, får den et unikt utseende som bygningsstein til bruk som flis og i plater. Uttakene av en blokk fra hver av enhetene med granatglimmerskifer viser at begge enhetene gir en spektakulær og unik stein. Ytterligere undersøkelser må gjøres for å finne fram til de beste uttaksstedene. Det er antydet uttaksteder for granatglimmerskiferen som bygningsstein, men det er avgjørende at eventuelle nye uttak ikke kommer i konflikt med de gamle verneverdige kversteinsbruddene.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse