English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1840 - 617 Setsåmarka
	(Objekt Id: 23492) (Sist oppdatert: 07.03.2013)

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten som er brukt som kvernstein er en granatglimmerskifer. Bergartsmiljøet er metamorfe sedimenter; granatglimmeskifer, glimmeskifer, kvartsitt og marmor. Litologisk er den enheten som er brukt til kvernstein i et annet nivå enn den som er tatt ut i Saksenvikdalen, med det kan også med en foldestruktur være den samme enheten. Granatglimmerskiferen er hittil utelukkende brukt til kvernstein. Dette er ikke noe aktuelt produkt i dag. De rektangulære platene som er tatt ut er sannsynligvis brukt til gravstein. Bruddene på kvernstein i Setsåmarka er så gamle at de er vernet og vil ikke kunne forstyrres. Det er igang et større prosjekt ved NGU på undesøkelse av kvernsteinsbrudd og ny informasjon historisk vil komme etter hvert. Det er også i gang et prosjekt på undersøkelse av bruk av granatglimmerskifer som unik bygningstein for flis og plater skåret parallelt skifrigheten. Granatglimmerskiferen fra Muru i Lierne, Saksenvikdalen og Setsåmarka har denne spesielle kvaliteten som gjør steinen unik. Om den skal kunne utnyttes er det nødvendig lokaliteter som ikke forstyrrer de gamle historiske bruddene. Fortsettelsen av granatglimmerskiferen i Setsåmarka finnes igjen på Kjenesnakken (Kollung & Gustavson 1995), og her er det ikke kjent gamle uttak av kvernstein. Mineralogi Bergarten består av kvarts, granat, biotitt og muskovitt.

Historikk

I Aslak Bolts jordebok er det omtalt at kvernsteinbruddene 1430 eides av to personer. Også i Setsåmarke ble det tatt ut mye kvernstein til utpå 1800-tallet, kanskje litt lenger fram i tid enn i Saksenvikdalen. Det er også tatt ut regtangulære plater fra Forsholten.

Beliggenhet

Setså ligger ved E6 ca. 13 km nord for Rognan sentrum. Det er hogd kvernstein fra fast fjell og større blokker over et areal på ca. 2 km2. Koordinatene for de viktigste bruddene er listet opp. Enkleste adgang til feltet er å følge vei til grustak opp lia fra E6 fra Setså og så derfra stien opp lia mot bruddområdene.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bergflate" Foto nr. 2 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995

	Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lindahl, Ingvar , 2008

	Granatglimmerskifrene i Saksenvik - Setså området: tidligere brukt som kvernstein - nå til bruk som unik bygningsstein, Saltdal kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.075;47 s. sider

Abstrakt:

Det er gjort undersøkelser i området Saksenvik-Setså i de områdene der det tidligere er brutt kvernstein. Noen få av de gamle kvernsteinsbruddene er registrert med koordinater og kort beskrevet. Bergarten som er brukt er granatglimmerskifer som fører både muskovitt og biotitt. Det er tatt ut kvernstein fra to geologiske enheter som er ganske like og som eventuelt kunne være en og samme geologiske enhet som er sammenfoldet. Den ene enheten er den som er brukt i draget Saksenvik-Vassliheia og den andre i Setså-området. De geologiske, mineralogiske og geokjemiske undersøkelsene som er gjort tilsier at det er to forskjellige geologiske enheter. Det samme råstoffet som ble brukt til kvernstein og i tillegg noen av de andre delene av granatglimmerskifrene vil også kunne brukes til bygningsstein. Ved å sage granatglimmerskifrene parallelt med skifrigheten og polere dem, får den et unikt utseende som bygningsstein til bruk som flis og i plater. Uttakene av en blokk fra hver av enhetene med granatglimmerskifer viser at begge enhetene gir en spektakulær og unik stein. Ytterligere undersøkelser må gjøres for å finne fram til de beste uttaksstedene. Det er antydet uttaksteder for granatglimmerskiferen som bygningsstein, men det er avgjørende at eventuelle nye uttak ikke kommer i konflikt med de gamle verneverdige kversteinsbruddene.

Navn på lokalitet: Bjørnholten

(Objekt Id: 23493 617,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Saltdal (1840)

Kart 1:50000:

Rognan (2129-3)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

522300 m.

Nord:

7449899 m.

Lengdegrad:

15.5149430

Breddegrad:

67.1653010

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Kvernstein	Ressursundertype:	Glimmerskifer
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Ja , (Stadfestet 23.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Blautslåttet

(Objekt Id: 23494 617,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Saltdal (1840)

Kart 1:50000:

Rognan (2129-3)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

522517 m.

Nord:

7450089 m.

Lengdegrad:

15.5200130

Breddegrad:

67.1669890

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Kvernstein	Ressursundertype:	Glimmerskifer
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Ja , (Stadfestet 23.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Sakrisura

(Objekt Id: 23495 617,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Saltdal (1840)

Kart 1:50000:

Rognan (2129-3)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

521849 m.

Nord:

7449165 m.

Lengdegrad:

15.5044140

Breddegrad:

67.1587420

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Kvernstein	Ressursundertype:	Glimmerskifer
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Ja , (Stadfestet 23.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse