English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1840 - 620 Hessihompan
(Objekt Id: 23498)
(Sist oppdatert: 07.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Saltdal (1840)
Kart 1:50000: Beiardalen (2028-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 507023 m. Nord: 7418757 m.
Lengdegrad: 15.1603460 Breddegrad: 66.8866920
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Klebersteinen er dannet ved omvandling av periodotitt som er serpentinisert. Klebersteinen har nokså lys i farge. Den beste klebersteinen er hovedsakelig knyttet til kontaktsonen mot sidesteinen rundt små peridotittlinser men litt vilkårlig i lag og soner innenfor linsene. Tre kropper med ultramafitt ligger etter hverandre langs strøket i retning Ø-V med fall mot nord, på østsiden av Hessihompvatnet. Kroppen av ultramafitt som er kalt Ørfjellryggen ligger i fortsettelsen av strøket på vestsiden av vatnet. Forekomstene ligger i Kaledonske bergarter og er tektonisk plassert nokså nært grunnfjellet. Ultramafittkroppene ligger i glimmerskifer, kalk-konglomerat og marmor som dels er rosa fargebåndet. Det virker som om de tre kroppene av ultramafiske bergarter først ble omvandlet til kleberstein og ble deretter påvirket av høy metamorfose. Denne førte til dannelse av metamorf olivin som er samlet i større og mindre (cm til dm) aggregater. Bergarten får en slags tiger-utseende med rødlig brune aggregatene av olivin som ligger i en talkrik lys matriks. Olivin finnes også med en slags krystallform i lister fra cm til halvmeters størrelse. I den metamorfe olivinen ser en at metamorfosen også har gitt cm-store krystaller av tremolitt. Tremolitt finnes også som metamorft produkt av magnesitt og langs årer eller sprekker i klebersteinen. Klebersteinen er altså ved den senere metamorfosen i hovedsak fjort klebersteinen ubrukelig. Det finnes også gjennomsettende ganger av diabas i ultramafitten med avkjølingskontakt. Denne viser små krystaller av magnetitt i kontakten mens det mot sentrum opptrer krystaller på 2-3 cm. Metamorfosen har gjort det tidligere betydelige klebersteinsvolumet ubrukelig. Det er tatt ut noen blokker fra linsen nærmest Hessihompvatnet som er brukt til gravstein lokalt i Saltdalen. Det kan tydelig ses spor etter disse uttakene av gravstein. Det ble brukt håndbor og krutt til dette. Det er sikkert også tatt kleberstein til husgeråd. Uttakene fant sted på sommertid og emnene ble så transportert ut på vinterføre. Forekomsten av kleberstein er i volum svært begrenset. Området er veiløst og avstanden til nærmeste vei er ca. 7 km. Klebersteinen fører tremolitt som sannsynligvis er asbestiform. I tillegg til alt dette ligger forekomsten innefor Saltfjell-Svartisen Nasjonalpark. Dette gjør at forekomsten ikke er aktuell for utnyttelse, men den er geologisk interessant. Mineralogi Klebersteinen av noe omfang ved de tre kroppene på Hessihompan finnes ved den som ligger nærmest Hessihompvatnet. Klebersteinen er lys grå og med et talkinnhold på mer enn 50 %. Også magnesitten i klebersteinen er ganske lys og synes å føre lite jern. Klebersteinen er metamorfosert og holder en hel del tremolitt som sannsynligvis vil danne asbestiforme fibre ved bearbeiding. Det er ikke sulfider i klebersteinen som er pepret med små magnetittkrystaller.
Historikk
Største uttaket av kleberstein er gjort lengst øst i den vestligste linsen med dimensjoner ca. 150 x 100 m, men det er også en del kleberstein mot den sørlige kontakten av linsen. Den midtre linsen av de tre har også en del kleberstein, mens den som ligger lengst øst er mindre omvandlet til kleberstein. Denne er også spesiell med adet i ligg ligger et ca. 10 m lag av staurolitt-granatglimmerskifer. Staurolittkrystallene er cm-store.
Beliggenhet
Adkomst til forekomsten er enklest fra sideveien fra Langånes i Saltdalen. Sideveien til Langånes er skiltet ved E6. Den siste delen av veien opp mot jernbanelinjen fra Langånes er bomvei. Stien innover fjellet tar av fra denne veien like nedenfor jernbanelinja. Strekningen inn til Hessihompvatnet fra anleggsveien opp til jernbanen er ca. 7 km.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Linse 1"
Foto nr. 2 viser "Linse 3"
Foto nr. 3 viser "Linse 2 med brudd"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Holmsen, Gunnar , 1932
Rana. Beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.136;1-107 + k sider
Abstrakt:
The present book forms a continuation of earlier appeared geological descriptions of the general maps Vega, Træna, Hatfjelldal and Salta all on a scale of 1:250 000. The general map Rana borders to the east to Sweden and to the north, south and west to the previous mentioned maps. The geological series of this map are the same as those found on the adjoining maps. They consist of palaeozoic sediments, and between the beds as well as on the surface volcanic rocks belonging to the epochs of the Norwegian Caledonian mountain chain folding, have been pressed out. The originally flat lying beds are folded and turned on end, and during these alterations the minerals of the original sediments are metamorphosed. Archaean rocks are nowhere exposed. The series of rocks here in question are called the North-Norwegian mica-schist series, and contain stratified rocks, schists, limestones and gneisses, as well as igneous rocks such as gabbro and granite. A view on the geological map will show that igneous rocks frequently occur along the Swedish frontier. In the middle of the country sedimentary rocks, mica-schists and limestones, however predominate. The geological structure is well demonstrated by the limestone beds.

Gjelle, S. , 1980
Beiardalen. Berggrunnskart; Beiardalen; 20281; 1:50 000; trykt i farger; NGU-rapport 1502A (1977)
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Navn på lokalitet: Senter, vestlig kropp
(Objekt Id: 23499 620,01,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Saltdal (1840)
Kart 1:50000: Beiardalen (2028-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 506977 m. Nord: 7418697 m.
Lengdegrad: 15.1592700 Breddegrad: 66.8861550
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 23.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: Senter, midtre kropp
(Objekt Id: 23500 620,02,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Saltdal (1840)
Kart 1:50000: Beiardalen (2028-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 507023 m. Nord: 7418757 m.
Lengdegrad: 15.1603460 Breddegrad: 66.8866920
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 23.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: Senter, østlige kuppe
(Objekt Id: 23501 620,03,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Saltdal (1840)
Kart 1:50000: Beiardalen (2028-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 508426 m. Nord: 7419794 m.
Lengdegrad: 15.1924470 Breddegrad: 66.8959590
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 23.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Faktaarket ble generert 20.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse