English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1840 - 621 Nyslåttbekken
	(Objekt Id: 23502) (Sist oppdatert: 07.03.2013)

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergartene i området er varierende type glimmerskifre, lokalt med litt granater. Litologisk nedover i sekvensen går skifrene over til å bli mer kvartsrike. Den uttatte skiferen i prøvebruddene er kun brukt til testing. Skifersonen som fortsetter østover fra hovedbruddet i Skaiti er relativt lite undersøkt på grunn av overdekning. Selv om det er beskrevet at skiferen får flere kvartsutsvetninger og er mer opsprukken mot svenskegrensen, kan det være mulig med god skifer de første 2 – 3 km øst for Skaitielva. Skaiti-skiferen hadde et godt rykte og var ettertraktet, særlig i Tyskland. Området kan ha et skiferpotensiale. Mineralogi Hovedmineralet i skiferen er feltspatt, kvarts, biotitt og muskovitt. I liten mengde finnes små spredte granater.

Historikk

Lokaliteten på østsida av Skaitielva er nevnt i oversikten av Poulsen (1959) og undersøkt av Gvein (1968) og Hatling (1977). Ser en på det topografiske kartet Balvatnet (2128.1) er det et område ca. 3 km fra Svenskegrensen ØNØ for Nyslåttbekken som heter Heinberghompan. Høyst sannsynlig er det her tatt ut brynestein fra skifrene, uten at det finnes ytterligere informasjon om dette.

Beliggenhet

Skifersonen som er prøvetatt er fortsettelsen av skifersonen mot øst fra Skaiti skiferbrudd, og ligger på fjellet øst for Skaiti-elva. For 20 – 30 år siden ble det lagd ny vei fra Rv. 77, mellomriksveien til Sverige, og til Skaiti på grunn av rasfaren i dalen. Den nye veien tar av fra Rv. 77 ca. 2 km fra svenskegrensen. Det gamle prøveuttaket ligger ca. 2 km øst for denne nye veien like nord for Nyslåttbekken som krysser veien (Hatling 1977). Prøveuttaket fra 1950-tallet ligger på brattkanten ned mot Skaitielva omtrent ovenfor skiferbruddet i Skaiti, mellom veien og elva.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Holmsen, Gunnar , 1932

	Rana. Beskrivelse til det geologiske generalkart.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.136;1-107 + k sider

Abstrakt:

The present book forms a continuation of earlier appeared geological descriptions of the general maps Vega, Træna, Hatfjelldal and Salta all on a scale of 1:250 000. The general map Rana borders to the east to Sweden and to the north, south and west to the previous mentioned maps. The geological series of this map are the same as those found on the adjoining maps. They consist of palaeozoic sediments, and between the beds as well as on the surface volcanic rocks belonging to the epochs of the Norwegian Caledonian mountain chain folding, have been pressed out. The originally flat lying beds are folded and turned on end, and during these alterations the minerals of the original sediments are metamorphosed. Archaean rocks are nowhere exposed. The series of rocks here in question are called the North-Norwegian mica-schist series, and contain stratified rocks, schists, limestones and gneisses, as well as igneous rocks such as gabbro and granite. A view on the geological map will show that igneous rocks frequently occur along the Swedish frontier. In the middle of the country sedimentary rocks, mica-schists and limestones, however predominate. The geological structure is well demonstrated by the limestone beds.

Gvein, Øyvind , 1968

	Geologisk undersøkelse av skifer i Skaitidalen, Saltdal, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.859;8 sider

Abstrakt:

Befaringen ble foretatt 17/9-68 av statsgeolog Gvein etter forespørsel fra Saltdal kommune ved herr Roald Kulseth. I Skaitidalen er det drift på en skiferforekomst ved veien like vest for Skaitielven, ca. 1.5km syd for Skaiti. Formålet ved befaringen var å søke og avgjøre om et nytt felt ca. 2km lenger øst er den samme skifersone som i bruddet, og om det kan trekkes noen forbindelseslinje mellom feltene. Resultat: Skiferen som brytes ved Skaitielvens vestside fortsetter på østsiden av dalen. Sonens forløp må fast- legges gjennom fortsatt arbeid i området. Det kan ikke dikteres noen ideal- løsning for arbeidets gang eller nøyaktig hvor sonen kan finnes igjen i det overdekte terreng. Bekken mellom hovedbruddet og et prøvebrudd synes å være et godt utgangspunkt. Skiferen bør her kunne fastlegges, eller i hvert fall avgrenses til et lite område.

Hatling, Harald; Ryghaug, Per , 1975

	Skiferundersøkelser i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/4;32 sider

Abstrakt:

I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene. Prøvebryting ved gården Solvang ble foretatt, og kvaliteten på skiferen og mengden synes å være tilstrekkelig til at en videre forsøksdrift anbefales. Skaiti, Saltdal; fortsettelsen av den skiferførende sonen som det er tatt ut skifer i, ble undersøkt for om mulig å finne et nytt skiferfelt. Rapporten konkluderer med at området straks ovenfor det gamle bruddet har drivverdig skifer, og at det etter forholdene ligger gunstig til for drift. Fauske; i et område SV for Botnaaga er det et lite felt med trolig bra ski- fer som stikker fram i dagen. For å undersøke feltet nærmere må området avdekkes. Videre må det foretas utsprengning og prøvebryting.

Kollung, S.; Gjelle, S. , 1986/2010

	Junkerdal. Berggrunnskart; Junkerdal; 21284; 1:50 000; Foreløpig utgave plottekart;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

	Abstrakt:
	Plotteversjon, tegnforklaring redigert av S. Kollung og A. Solli november 2010

Navn på lokalitet: Prøveuttak, 1950-tallet

(Objekt Id: 23503 621,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Saltdal (1840)

Kart 1:50000:

Balvatnet (2128-1)

Kart 1:250000:

Saltdal

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

530859 m.

Nord:

7407614 m.

Lengdegrad:

15.7015870

Breddegrad:

66.7852470

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Glimmerskifer
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 23.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

---

Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse