English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1840 - 623 Saksenvikdalen
(Objekt Id: 23506)
(Sist oppdatert: 07.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Saltdal (1840)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 520213 m. Nord: 7444201 m.
Lengdegrad: 15.4657900 Breddegrad: 67.1143380
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): Y
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 23.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Den svarte marmoren har støk ca. N-S med et steilt fall. Den er 40 – 50 m mektig. Marmoren er en platemarmor som spalter som tykke plater, og det kan være vanskelig å få stor blokk av steinen. Parallelt med lagningen i den svarte marmoren er det nesten hvite, fra cm til dm-tykke bånd og linser med kalkspattmarmor. De hvite båndene er grovkornet og dannet ved metamorfose med oksydering av grafitten som gjør den svarte marmoren hvit.. Avstanden mellom de lyse båndene er maksimalt 1 m. Den svarte marmoren mellon disse båndene er middelskornet finlaminert svart marmor. Denne lamineringen ses med millimeter tynne litt lysere bånd i den svarte marmoren. Marmoren er en stinkkalk. Den svarte marmoren kan følges mot nord i en dalsenkning på Vassliheia. Mot sør kan den følges på østsiden av Saltdalen. Både i nord og sør går marmoren over til å bli grå til koksgrå (Lindahl 2003a). Sidesteinen til marmoren i vest er granatglimmerskiferen som er brukt til kvernstein (Kalvgarden, Hestgarden og Vassliheia) og i øst er sidesteinen amfibolitt og rusten sulfidførende glimmerskifer. Det er bygd et småkraftverk med ei demning ved Kalvgarden. Fra sprengningene i den svarte marmoren ser det ut som om den her spalter i tykke plater på rundt en halv meter. Det er ved hard sprengning. Der marmoren er blottlagt ved utbygningen viser den ganske god homogenitet Vogt (1897) har omtalt den svarte marmoren som lovende, men det er ikke kjent bruk av den som bygningsstein. Marmoren i Saksenvikdalen er en av få lokaliteter av svart marmor i Nordland. Den anses imidlertid ikke å være økonomisk interessant på grunn av de hvite stripene parallelt med lagningen og at den sprekker opp i plater langs lagningen. Polerte plater fra den finlaminerte svarte marmoren ved demningen for småkraftverket viser en interessant struktur. Marmoren blir ikke helt svart ved polering. Mineralogi Hovedmineralet i marmoren er kalkspatt. I underordenet mengde opptret grafitt og glimmer. Også andre silikater som kvarts og feltspatt finnes aksessorisk i bergarten.
Historikk
Den svarte marmoren i Saksenvikdalen første gang beskrevet av Vogt (1897). Det er tatt ut små prøver av marmoren som er saget polert. Disse viser at bergarten ikke er helt svart men grå-svart.
Beliggenhet
Saksenvika er ei lita bygd nord for bukta Saksenvika innerst i Saltfjorden, rett øst for Rognan. Saksenvikdalen går norover gjennom bygda Saksenvika. Sonen med svart kalkspatt-marmor ligger like på østsiden av elva gjennom Saksenvikdalen fra sjøen og ca. 2 km oppover dalen. Høyere enn øvre marine grense er marmoren delvis blottet i knuser i skogsterreng mens den under nevnte grense er overdekket.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lindahl, Ingvar , 2003
Hvit og sort marmor i Salten-regionen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider
Abstrakt:
Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.


Faktaarket ble generert 20.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse