English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1840 - 624 Kalvgarden øvre
(Objekt Id: 23507)
(Sist oppdatert: 02.05.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Saltdal (1840)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 520136 m. Nord: 7443797 m.
Lengdegrad: 15.4639390 Breddegrad: 67.1107180
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N):
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 23.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Glimmerskifer Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Saget og polert plate"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
I området Saksenvik – Setså ved Saltfjorden opptrer en granatglimmerskifer som det tidligere har vært utnyttet til kvernstein. Granatglimmerskiferen er også et råstoff for en unik bygningstein for framstilling av plater og flis ved saging parallelt med foliasjonen. Det er to parallelle soner med granatglimmerskifer, den østlige opp Saksenvikdalen til Vassfjellet og den andre sonen som er utnyttet i Setsåmarka, og som fortsetter mot sør over Kjenesnakken, vest for Saksenvika (Kollung & Gustavson 1995). De polerte platene av granatglimmerskifer fra forekomsten er kun brukt til vurdering av steintypen og markedsføring. Granatglimmerskiferen som tidligere er brukt som råstoff for kvernstein er et råstoff som i dag kan brukes til å framstille en unik bygningsstein. Dette må gjøres med uttak av blokk og saging omtrent parallelt med skifrigheten. Steinen i Saksenvik og Setså er et utmerket råstoff, mens andre steder hvor det er tatt ut kvernstein i Nordland (så langt som er kjent i dag) er bergarten for lys til å gi den samme unike steinen ved polering. I lokaliteter i Saksenvikdalen er det ikke mulig å gjøre uttak på grunn av vern av de gamle uttakene for kvernstein. Om granatglimmerskiferen skal utnyttes må en finne andre lokaliteter, eller lokaliteter som ikke berører de gamle kvernsteinsbruddene. Mineralogi Hovedmineralene i bergarten er kvarts, feltspatt og glimmer, både biotitt og muskovitt. Videre er det granat som er opptil 2 mm store. Aksessoriske mineraler er zirkon og turmalin.
Historikk
NGU har tatt ut småblokk i regi av NIBA-prosjektet av granatglimmerskifer langs Saksenvikdalen. Blokken som er tatt med er fra veifyllingen på skogsveien i området tatt etter diskusjon med bonden på østsiden av Saksenvikelva. Småblokk og polerte plater finnes på NGU.
Beliggenhet
Kvernsteinsbruddene Kalvgarden – Hestgarden – Vassliheia ligger i et 3 km langt drag med granatglimmerskifer. Adkomst til området er fra E6 ca. 5,5 km nord for Rognan sentrum. En bygdevei er kjørbar ca. 1 km opp til Kalvgarden. Avkjøringen på E6 er merket med severdighet (kringle).

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bergflate"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lindahl, Ingvar , 2008
Granatglimmerskifrene i Saksenvik - Setså området: tidligere brukt som kvernstein - nå til bruk som unik bygningsstein, Saltdal kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.075;47 s. sider
Abstrakt:
Det er gjort undersøkelser i området Saksenvik-Setså i de områdene der det tidligere er brutt kvernstein. Noen få av de gamle kvernsteinsbruddene er registrert med koordinater og kort beskrevet. Bergarten som er brukt er granatglimmerskifer som fører både muskovitt og biotitt. Det er tatt ut kvernstein fra to geologiske enheter som er ganske like og som eventuelt kunne være en og samme geologiske enhet som er sammenfoldet. Den ene enheten er den som er brukt i draget Saksenvik-Vassliheia og den andre i Setså-området. De geologiske, mineralogiske og geokjemiske undersøkelsene som er gjort tilsier at det er to forskjellige geologiske enheter. Det samme råstoffet som ble brukt til kvernstein og i tillegg noen av de andre delene av granatglimmerskifrene vil også kunne brukes til bygningsstein. Ved å sage granatglimmerskifrene parallelt med skifrigheten og polere dem, får den et unikt utseende som bygningsstein til bruk som flis og i plater. Uttakene av en blokk fra hver av enhetene med granatglimmerskifer viser at begge enhetene gir en spektakulær og unik stein. Ytterligere undersøkelser må gjøres for å finne fram til de beste uttaksstedene. Det er antydet uttaksteder for granatglimmerskiferen som bygningsstein, men det er avgjørende at eventuelle nye uttak ikke kommer i konflikt med de gamle verneverdige kversteinsbruddene.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse