English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1840 - 625 Kjenesnakken
	(Objekt Id: 23508) (Sist oppdatert: 08.07.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Granatglimmerskifer	Klassifikasjon: blokker	Farge: Grålig
		Fargespill:Sølvfarget	Homogenitet: Middels god
		Litologi: Glimmerskifer	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Foto nr. 1 viser "Polerte plater"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

I området Saksenvik-Setså ved Saltenfjorden opptrer en granatglimmerskifer som det tidligere har vært utnyttet til kvernstein. Granatglimmerskiferen er også et råstoff for en unik bygningstein for framstilling av plater og flis ved saging parallelt med foliasjonen. Det er to parallelle soner med granatglimmerskifer, den østlige opp Saksenvikdalen til Vassliheia og den andre sonen som er utnyttet i Setsåmarka, og som fortsetter mot sør over Kjenesnakken, vest for Saksenvika. Granatglimmerskiferen krysser Kjenesnakken i Retning NNØ-SSV med fall mot ØSØ (Kollung & Gustavson 1995). De polerte platene av granatglimmerskifer fra forekomsten er kun brukt til vurdering av steintypen og markedsføring. Granatglimmerskiferen som tidligere er brukt som råstoff for kvernstein er et råstoff som i dag kan brukes til å framstille en unik bygningsstein. Dette må gjøres med uttak av blokk og saging omtrent parallelt med skifrigheten. Steinen i Saksenvik og Setså er et utmerket råstoff, mens andre steder hvor det er tatt ut kvernstein i Nordland (så langt som er kjent i dag) er bergarten for lys til å gi den samme unike steinen ved polering. På grunn av vern er det vanskelig å få gjøre uttak i Setsåmarka. Oppe på Kjenesnakken ligger forholdene til rette for uttak, med skogsvei fra Saksenvikdalen og opp på Kjenesnakken. Her er det ikke funnet noen spor etter tidligere uttak av kvernstein. Mineralogi Hovedmineralene i bergarten er kvarts, feltspatt og glimmer, både biotitt og muskovitt. Videre er det granat som er opptil 2 mm store. Aksessoriske mineraler er zirkon og turmalin.

Historikk

NGU i regi av NIBA-prosjektet har tatt ut småblokk i forbindelse med sonene, en langs Saksenvika-sonen og en fra Setså-sonen ved Kjenesnakken. Fra Kjenesnakken er småblokk tatt ut ved det nordlige innslaget på tunnelen gjennom Kjenesnakken. Polerte plater finnes på NGU.

Beliggenhet

Lokaliteten ligger ved det nordlige innslaget på E6-tunnelen gjennom Kjenesnakken ca. 7 km nord for Rognan langs E6.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995

	Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lindahl, Ingvar , 2008

	Granatglimmerskifrene i Saksenvik - Setså området: tidligere brukt som kvernstein - nå til bruk som unik bygningsstein, Saltdal kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.075;47 s. sider

Abstrakt:

Det er gjort undersøkelser i området Saksenvik-Setså i de områdene der det tidligere er brutt kvernstein. Noen få av de gamle kvernsteinsbruddene er registrert med koordinater og kort beskrevet. Bergarten som er brukt er granatglimmerskifer som fører både muskovitt og biotitt. Det er tatt ut kvernstein fra to geologiske enheter som er ganske like og som eventuelt kunne være en og samme geologiske enhet som er sammenfoldet. Den ene enheten er den som er brukt i draget Saksenvik-Vassliheia og den andre i Setså-området. De geologiske, mineralogiske og geokjemiske undersøkelsene som er gjort tilsier at det er to forskjellige geologiske enheter. Det samme råstoffet som ble brukt til kvernstein og i tillegg noen av de andre delene av granatglimmerskifrene vil også kunne brukes til bygningsstein. Ved å sage granatglimmerskifrene parallelt med skifrigheten og polere dem, får den et unikt utseende som bygningsstein til bruk som flis og i plater. Uttakene av en blokk fra hver av enhetene med granatglimmerskifer viser at begge enhetene gir en spektakulær og unik stein. Ytterligere undersøkelser må gjøres for å finne fram til de beste uttaksstedene. Det er antydet uttaksteder for granatglimmerskiferen som bygningsstein, men det er avgjørende at eventuelle nye uttak ikke kommer i konflikt med de gamle verneverdige kversteinsbruddene.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse