English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1841 - 620 Løvgavlen (dolomitt)
(Objekt Id: 23513)
(Sist oppdatert: 07.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 515853 m. Nord: 7463346 m.
Lengdegrad: 15.3679140 Breddegrad: 67.2863220
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 24.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Den hvite dolomittmarmoren langs Fauske-eidet strekker seg via forekomstene Furuli – Løvgavlen – Tortenli – Tverrå – Kvitblikk – Djupvika – Hammerfall – Buvik. Bergarten er en hvit middelskornet dolomittmarmor fra helt hvit til at den har svake mørkere marmoreringer. Den helt hvite dolomittmarmoren hadde betegnelsen FO. Med stedvis svake mørkere marmoreringer FOO, og med noen mørke striper FOOO. Marmoren er en vakker nesten helt hvit marmor, men er ikke teknisk god. Den har svake kornbindinger og kantene på flis og plater kan få utfall av korn. Furuli marmor er brukt til Frimurerlosjen i Oslo, og i Livsforsikringselskabet Standards bygning på Kongens Nytorg i København (Vogt 1897). Den er også brukt til statuemarmor og solgt som flis solgt under navnet Furuli. Hvit marmor av teknisk god kvalitet er høyt priset i markedet. Med dagens metoder med bruk av resin i bearbeidingen av stein kan den hvite Furulitypen marmor i Salten være aktuell i framtida. Det gjelder både i Løvgavlen og andre lokaliteter med hvit dolomittmarmor av denne typen i Salten. Mineralogi Hovedmineralet i marmoren er dolomitt med litt aksessorisk kvarts og feltspatt.
Historikk
Ankerske hadde eget brudd for marmor av type Furuli. Denne marmortypen var en del av assortementet til Ankerske. De eldste bruddene til Stoltz og Anker var i hvit dolomittmarmor i Tverrå og Tortenlia, men markedsnavnet ble Furuli for den hvite typen. Ankerskes brudd for Furuli marmortype er i dag innenfor dolomittbruddet til Hammerfall Dolomitt AS. For noen år siden har Hammerfall Dolomitt AS produsert en del større blokk av hvit dolomitt fra sitt brudd i Løvgavlen som ble eksportert over Larvik. Det har vært vanskelig å få solgt blokkene og i dag tas det ikke ut blokk av denne typen marmor.
Beliggenhet
Bruddet på Furuli hvit dolomittmarmor lå ca. 2,5 km NV for Fauske sentrum et par hundre meter NV for bruddene for Norwegian Rose. Til bruddet kommer en med å ta av fra E6 like etter en underkjøring av jernbanen mot Bodø, ca. 500 m fra rundkjøringen i Fauske sentrum, i krysset med E6 og Rv. 80 til Bodø. Fra E6 er det ca. 2 km til bruddområdet. Det gamle bruddet på Furuli marmor ligger i dag inne i dolomittbruddet til Hammerfall Dolomitt AS.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, Johan H.L. , 1890
Praktisk-geologiske undersøgelser af Nordlands amt. I. Salten og Ranen med særlig hensyn til de viktigste jernmalm- og svovelkis-kobberkis- forekomster samt marmorlag
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.3;1-231 sider
Abstrakt:
Forkortet: Die vorliegende Abhandlung erscheint als erster Theil einer geologischen Bescreibung von Nordland Amt, mit besonderer Rücksicht auf die wichtigsten Marmorlager und Erzlagerstätten (von Eisenerz, Schwefekies-Kupferkies, silberhaltigem Fahlerz. Bleiglanz usw.); einer später folgenden Abhandlung, "Vefsen und Hatfjelddalen" werden sämmtliche generelle Ubersichten - über die verschiedenen Formationsglider und deren wahrscheinliches Alter; orographische Uebersicht, Beschreibung der unterirdischen Flüsse, Höhlen usw. - vorbehalten.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995
Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider
Abstrakt:
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Heldal, Tom ; Melezhik, Victor ; Roberts, David , 1999
Fauskemarmoren - en unik forekomst
; ;TIDSSKRIFTARTIKKEL;GEO; No.2 (5);30-33 sider
Abstrakt:

Gustavson, M.; Cooper, M. A.; Kollung, S.; Tragheim, D.G. , 2004
Fauske. Berggrunnskart; Fauske; 21294; 1:50 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

Bugge, Carl , 1907
IV. Bemerkninger om norsk stenindustri
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.45;36 sider
Abstrakt:
Forkortet: Pp. 14-23 describe some Norwegain quarries, showing moreover that Norway has quarries all along the coast. The most important quarries are found in the Iddefjord, South of Halden on the Swedish Frontier, where excellent granite occurs in inexhaustable abundance. From here the stone is exported to England, Germany and other European ports. to America and even to the Pacific shores of Mexico, In London Rely Hotel and The Morning Posts' offices are built of this granite, as are also the Naval Docks at Davenport, Gibraltar, Chatham, Simons Bay in S.Africa, the quaies in Dover, the lockages in the Kaiser Wilhelms Canal Quarries of red quartz syenite (Nordmarkite) are being worked near Oslo, of red biotite granite near Drammen, and near TForkortet: Pp. 14-23 describe some Norwegain quarries, showing moreover that Norway has quarries all along the coast. The most important quarries are found in the Iddefjord, South of Halden on the Swedish Frontier, where excellent granite occurs in inexhaustable abundance. From here the stone is exported to England, Germany and other European ports. to America and even to the Pacific shores of Mexico, In London Rely Hotel and The Morning Posts' offices are built of this granite, as are also the Naval Docks at Davenport, Gibraltar, Chatham, Simons Bay in S.Africa, the quaies in Dover, the lockages in the Kaiser Wilhelms Canal Quarries of red quartz syenite (Nordmarkite) are being worked near Oslo, of red biotite granite near Drammen, and near Tønsberg. Larvik the famous labradorizing augite syenite (Larvikite) occurs, whilst round the coast - at Arendal, Bergen and Trondheim gneiss granite is quarried. Anker, the marble firm at Saltfjorden in Nordland, exports marble to European countries and to America, where this marble has been used in the New York Life Insurance Co'.s building, The University Club, The Manhattan Club, The Bank of England in Montreal, Morgan's new house etc. Quarries in steatite are mentioned on p.18. The last pages discuss the conditions for stone building in Norway.


Faktaarket ble generert 25.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse